Proprietær: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Utdypning)
(Kategorier. Språklig forbedring (forhåpentlig))
Linje 1: Linje 1:
'''[[Proprietær]]''', kommer fra latin (proprietas = eiendom) og er en eldre betegnelse for en jordeier som eide en eller flere større gårder, men ikke eiendom av et omfang og karakter som gjorde det naturlig å kalle det et ''[[gods]]''. Skillet mellom proprietær og godseier var likevel flytende. Begge betegnelsene kunne bli brukt om en og samme person. Det gjaldt for eksempel typisk blant de større jordeierne på [[Helgeland]] og andre steder i Nord-Norge. En proprietær hadde som regel en borgerlig bakgrunn og en livsstil som skilte dem ut fra bondestanden.  
'''[[Proprietær]]''', kommer fra latin (proprietas = eiendom) og er en eldre betegnelse for en jordeier som eide en eller flere større gårder, men ikke eiendom av et omfang og karakter som gjorde det naturlig å kalle det et ''[[gods]]''. Skillet mellom proprietær og godseier var likevel flytende. Begge betegnelsene kunne bli brukt om en og samme person. Det gjaldt for eksempel typisk blant de større jordeierne på [[Helgeland]] og andre steder i Nord-Norge. En proprietær hadde som regel en borgerlig bakgrunn og/eller en livsstil som skilte dem ut fra bondestanden.  


Betydningsinnholdet har antakelig endret seg noe over tid, og kan også ha variert geografisk.
Betydningsinnholdet har antakelig endret seg noe over tid, og kan også ha variert geografisk.
Linje 5: Linje 5:
I ''Danmark'' skjer det en betydningsforskyvning rundt midten av 1800-tallet. Før ca. 1850 var en proprietær i følge ''Ordbog over det danske Sprog'' en «besidder af en hovedgaard med derunder hørende bøndergods», altså en typisk godseier, mens betegnelsen i nyere tid ble brukt om en «besidder af en landejendom, der er større end en bondegaard, men som dog ikke er noget gods».  
I ''Danmark'' skjer det en betydningsforskyvning rundt midten av 1800-tallet. Før ca. 1850 var en proprietær i følge ''Ordbog over det danske Sprog'' en «besidder af en hovedgaard med derunder hørende bøndergods», altså en typisk godseier, mens betegnelsen i nyere tid ble brukt om en «besidder af en landejendom, der er større end en bondegaard, men som dog ikke er noget gods».  


Fra et stort dansk historieverk siteres det dessuten i ''Ordbog...'' om forholdene som fulgte av de store krongodssalgene i Danmark og Norge mot slutten av 1600-tallet: «[Da ble det dannet] en uadelig Godsbesidderstand, en talrig Række borgerlige Proprietærer, med hvilket sidste Navn i Fremtiden alle Godsejere betegnedes.» Hvis «Fremtiden» her også er tenkt innbefattet tiden etter 1850, står dette altså litt i motstrid til den beskrevne betydningsendringen ovenfor.
I samme ordboksartikkel er det sitert fra et stort dansk historieverk om forholdene som fulgte av de store krongodssalgene mot slutten av 1600-tallet: «[Da ble det dannet] en uadelig Godsbesidderstand, en talrig Række borgerlige Proprietærer, med hvilket sidste Navn i Fremtiden alle Godsejere betegnedes.» Hvis «Fremtiden» her også er tenkt innbefattet tiden etter 1850, står dette altså litt i motstrid til den beskrevne betydningsendringen ovenfor.




Linje 15: Linje 15:




[[Kategori:Jordeiendomsforhold]]
[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Juridiske termer]]
[[Kategori:Juridiske termer]]

Sideversjonen fra 31. mar. 2011 kl. 11:06

Proprietær, kommer fra latin (proprietas = eiendom) og er en eldre betegnelse for en jordeier som eide en eller flere større gårder, men ikke eiendom av et omfang og karakter som gjorde det naturlig å kalle det et gods. Skillet mellom proprietær og godseier var likevel flytende. Begge betegnelsene kunne bli brukt om en og samme person. Det gjaldt for eksempel typisk blant de større jordeierne på Helgeland og andre steder i Nord-Norge. En proprietær hadde som regel en borgerlig bakgrunn og/eller en livsstil som skilte dem ut fra bondestanden.

Betydningsinnholdet har antakelig endret seg noe over tid, og kan også ha variert geografisk.

I Danmark skjer det en betydningsforskyvning rundt midten av 1800-tallet. Før ca. 1850 var en proprietær i følge Ordbog over det danske Sprog en «besidder af en hovedgaard med derunder hørende bøndergods», altså en typisk godseier, mens betegnelsen i nyere tid ble brukt om en «besidder af en landejendom, der er større end en bondegaard, men som dog ikke er noget gods».

I samme ordboksartikkel er det sitert fra et stort dansk historieverk om forholdene som fulgte av de store krongodssalgene mot slutten av 1600-tallet: «[Da ble det dannet] en uadelig Godsbesidderstand, en talrig Række borgerlige Proprietærer, med hvilket sidste Navn i Fremtiden alle Godsejere betegnedes.» Hvis «Fremtiden» her også er tenkt innbefattet tiden etter 1850, står dette altså litt i motstrid til den beskrevne betydningsendringen ovenfor.


Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Proprietær&oldid=198493»