Prosjektgruppen Historisk infrastruktur: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Prosjektgruppen Historisk infrastruktur''' er en uavhengig prosjektgruppe som i perioden 2014 til våren 2017 hospiterte på Norsk lokalhistorisk institutt. Etter NLIs sammens...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]''' er en uavhengig prosjektgruppe som i perioden 2014 til våren 2017 hospiterte på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. Etter NLIs sammenslåing med [[Nasjonalbiblioteket]] fra 1. januar 2017 er Historisk infrastruktur blitt et selvstendig ANS, under navnet Historisk infrastruktur ANS.
<onlyinclude>'''[[Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]''' er en uavhengig prosjektgruppe som i perioden 2014 til våren 2017 hospiterte på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. Etter NLIs sammenslåing med [[Nasjonalbiblioteket]] fra 1. januar 2017 er Historisk infrastruktur blitt et selvstendig ANS, under navnet Historisk infrastruktur ANS.


Historisk infrastruktur sitt mål er å gjøre tilgjenglig historisk kildemateriale for et bredt publikum. Hovedmålgruppen er særlig skole, det historieinteresserte publikum og forskere. Tilgjengliggjøringen av kildematerialet har blitt gjort ved å transkribere, digitalisere og legge ut historisk kildemateriale knyttet fra 1600, 1700- og 1800-tallet i egenutviklede søkbare databaser. Formidlingsarbeidet har tatt form av en utstilling med aktivitetsopplegg, undervisningsopplegg for skoler, flere radioserier og vitenskaplige og populærvitenskaplige artikler.
Historisk infrastruktur sitt mål er å gjøre tilgjenglig historisk kildemateriale for et bredt publikum. Hovedmålgruppen er særlig skole, det historieinteresserte publikum og forskere. Tilgjengliggjøringen av kildematerialet har blitt gjort ved å transkribere, digitalisere og legge ut historisk kildemateriale knyttet fra 1600, 1700- og 1800-tallet i egenutviklede søkbare databaser. Formidlingsarbeidet har tatt form av en utstilling med aktivitetsopplegg, undervisningsopplegg for skoler, flere radioserier og vitenskaplige og populærvitenskaplige artikler.


Historisk infrastruktur springer ut av et deltprosjekt tilknyttet [[NTNU]] sin grunnlovssatsning «Grunnloven og regionene» fra 2011. Delprosjektet resulterte ikke bare en forskningsartikkelen, menogså en database. Databasen inneholdt informasjon om innførte varer hentet fra tollbøkenes summariske varelister for et knippe år på slutten av 1700-tallet til et utvalg norske tollsteder, samt handelsstatistikk fra 1835. Med støtte fra Forskningsrådets Grunnlovssatsning ble det i løpet av 2013 utviklet en brukervennlig og søkbar databaseinfrastruktur der forskningsdataene ble gjort tilgjenglig for publikum. Denne databasen danner utgangspunktet for prosjektgruppen Historisk infrastrukturs videre arbeid.
Historisk infrastruktur springer ut av et deltprosjekt tilknyttet [[NTNU]] sin grunnlovssatsning «Grunnloven og regionene» fra 2011. Delprosjektet resulterte ikke bare en forskningsartikkelen, menogså en database. Databasen inneholdt informasjon om innførte varer hentet fra tollbøkenes summariske varelister for et knippe år på slutten av 1700-tallet til et utvalg norske tollsteder, samt handelsstatistikk fra 1835. Med støtte fra Forskningsrådets Grunnlovssatsning ble det i løpet av 2013 utviklet en brukervennlig og søkbar databaseinfrastruktur der forskningsdataene ble gjort tilgjenglig for publikum. Denne databasen danner utgangspunktet for prosjektgruppen Historisk infrastrukturs videre arbeid.
 
</onlyinclude>
==Prosjekter==
==Prosjekter==



Sideversjonen fra 10. apr. 2017 kl. 10:49

Prosjektgruppen Historisk infrastruktur er en uavhengig prosjektgruppe som i perioden 2014 til våren 2017 hospiterte på Norsk lokalhistorisk institutt. Etter NLIs sammenslåing med Nasjonalbiblioteket fra 1. januar 2017 er Historisk infrastruktur blitt et selvstendig ANS, under navnet Historisk infrastruktur ANS.

Historisk infrastruktur sitt mål er å gjøre tilgjenglig historisk kildemateriale for et bredt publikum. Hovedmålgruppen er særlig skole, det historieinteresserte publikum og forskere. Tilgjengliggjøringen av kildematerialet har blitt gjort ved å transkribere, digitalisere og legge ut historisk kildemateriale knyttet fra 1600, 1700- og 1800-tallet i egenutviklede søkbare databaser. Formidlingsarbeidet har tatt form av en utstilling med aktivitetsopplegg, undervisningsopplegg for skoler, flere radioserier og vitenskaplige og populærvitenskaplige artikler.

Historisk infrastruktur springer ut av et deltprosjekt tilknyttet NTNU sin grunnlovssatsning «Grunnloven og regionene» fra 2011. Delprosjektet resulterte ikke bare en forskningsartikkelen, menogså en database. Databasen inneholdt informasjon om innførte varer hentet fra tollbøkenes summariske varelister for et knippe år på slutten av 1700-tallet til et utvalg norske tollsteder, samt handelsstatistikk fra 1835. Med støtte fra Forskningsrådets Grunnlovssatsning ble det i løpet av 2013 utviklet en brukervennlig og søkbar databaseinfrastruktur der forskningsdataene ble gjort tilgjenglig for publikum. Denne databasen danner utgangspunktet for prosjektgruppen Historisk infrastrukturs videre arbeid.

Prosjekter

Fra sommeren 2014 og frem til 2017 ble arbeidet med tilgjengliggjøreytterligere data intensivert. Dette ble muliggjort gjennom støtte fra Sparebankstiftelsen, Bergesenstiftelsen, Eckbos legat, Oslo maritime stiftelse, Kontaktrådet for fiskeri- og kystmuseene, Stiftelsen Skoleskipet Tordenskjold, Kulturrådet og Museene for Kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS. Prosjektgruppen har i den perioden gjort tilgjenglig følgende datamateriale:

  • Summariske varelister for samtlige tollsteder for årene 1686, 1731, 1733, 1756, 1786, 1794, samt Handelsstatistikk for 1835. I tilegg har lokal finansiering gjort det mulig å tilgjengliggjøre flere lister for noen av regionene.
  • Skipsanløpslister for 1786 og 1794, samt at lokal finansiering har gjort mulig å tilgjengliggjøre flere lister for noen av regionene

Prosjektgruppen har også tatt initiativ til andre prosjekter.

  • Kobbereksporten: dette er databaser som gjør tilgjenglig og søkbart data om kobbereksporten fra Trondheim fra 1751 til 1793.
  • Historisk prisdatabase: tilgjengeliggjør i søkbar database priser på varer i norske handelssteder. Prisene er i all hovedsak hentet fra priskuranter, og dekker særlig perioden 1733 til 1760, men også Røros kobbervers provianthus arkiver. Begrenset finansieringen har gjort det umulig å gjøre tilgjenglig alt det bevarte materialet, men et større utvalg er transkribert og lagt ut.
  • Utstilling: utstillingen «Sansen av 1700-tallet» ble utviklet i 2016 og formidler kunnskapene som prosjektet har fått om materielle og handelsmessige forhold i Norge gjennom 1700-tallet. Fokuset er på sanselige opplevelser av disse forholdene. Utstillingen består av plakater utviklet av Prosjektgruppen Historisk infrastruktur, sammen med en katalog og en liste med forslag til aktiviteter. Dette kan lastes ned fra prosjektets sider. Museene bruker så sine egne gjenstander eller kopier for å illustrere utstillingens poeng og sette den i en lokal kontekst.

Undervisningsspill: Med støtte fra Proforsk i Forskningsrådet utvikles undervisningsspill som tar for seg den økonomiske utviklingen i norske næringer fra sent 1600-tall, gjennom 1700-tallet og inn på 1800-tallet. Spillene utvikles for historieundervisning i videregående og tidlig universitetsnivå. Undervisningsopplegg: for å til rette legge for at databasene skal kunne brukes i undervisning på videregåendenivå har prosjektgruppen utviklet undervisningsopplegg som bruker databasen. Disse er gjort tilgjenglig gjennom undervisningsportalen Nasjonal digital læringsarena (ndla.no).

Annet

I 2014 fikk prosjektet Forskerforbundets Hjernekraftpris.

Litteratur