Prosjektgruppen Historisk infrastruktur: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Korrektur) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
<onlyinclude>'''[[Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]''' er en uavhengig prosjektgruppe som i perioden 2014 til våren 2017 hospiterte på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. Etter NLIs sammenslåing med [[Nasjonalbiblioteket]] fra 1. januar 2017 er Historisk infrastruktur blitt et selvstendig ANS, under navnet Historisk infrastruktur ANS. | <onlyinclude>'''[[Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]''' er en uavhengig prosjektgruppe som i perioden 2014 til våren 2017 hospiterte på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. Etter NLIs sammenslåing med [[Nasjonalbiblioteket]] fra 1. januar 2017 er Historisk infrastruktur blitt et selvstendig ANS, under navnet Historisk infrastruktur ANS. | ||
Historisk infrastruktur sitt mål er å gjøre | Historisk infrastruktur sitt mål er å gjøre tilgjengelig historisk kildemateriale for et bredt publikum. Hovedmålgruppen er særlig skolen, det historieinteresserte publikum og forskere. Tilgjengeliggjøringen av kildematerialet har blitt gjort ved å transkribere, digitalisere og legge ut historisk kildemateriale fra 1600, 1700- og 1800-tallet i egenutviklede søkbare databaser. Formidlingsarbeidet har tatt form av en utstilling med aktivitetsopplegg, undervisningsopplegg for skoler, flere radioserier og vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler. | ||
Historisk infrastruktur springer ut av et | Historisk infrastruktur springer ut av et delprosjekt tilknyttet [[NTNU]] sin grunnlovssatsning «Grunnloven og regionene» fra 2011. Delprosjektet resulterte ikke bare i en forskningsartikkel, men også en database. Databasen inneholdt informasjon om innførte varer hentet fra tollbøkenes summariske varelister for et knippe år på slutten av 1700-tallet fra et utvalg norske tollsteder, samt handelsstatistikk fra 1835. Med støtte fra Forskningsrådets Grunnlovssatsning ble det i løpet av 2013 utviklet en brukervennlig og søkbar databaseinfrastruktur der forskningsdataene ble gjort tilgjengelig for publikum. Denne databasen danner utgangspunktet for prosjektgruppen Historisk infrastrukturs videre arbeid.</onlyinclude> | ||
==Prosjekter== | ==Prosjekter== | ||
Fra sommeren 2014 og frem til 2017 ble arbeidet med | Fra sommeren 2014 og frem til 2017 ble arbeidet med tilgjengeliggjøre ytterligere data intensivert. Dette ble muliggjort gjennom støtte fra Sparebankstiftelsen, Bergesenstiftelsen, Eckbos legat, Oslo maritime stiftelse, Kontaktrådet for fiskeri- og kystmuseene, Stiftelsen Skoleskipet Tordenskjold, Kulturrådet og Museene for Kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS. | ||
Prosjektgruppen har i den perioden gjort | Prosjektgruppen har i den perioden gjort tilgjengelig følgende datamateriale: | ||
* ''Summariske varelister'' for samtlige tollsteder for årene 1686, 1731, 1733, 1756, 1786, 1794, samt Handelsstatistikk for 1835. I | * ''Summariske varelister'' for samtlige tollsteder for årene 1686, 1731, 1733, 1756, 1786, 1794, samt Handelsstatistikk for 1835. I tillegg har lokal finansiering gjort det mulig å tilgjengeliggjøre flere lister for noen av regionene. | ||
* ''Skipsanløpslister'' for 1786 og 1794, samt at lokal finansiering har gjort mulig å | * ''Skipsanløpslister'' for 1786 og 1794, samt at lokal finansiering har gjort det mulig å tilgjengeliggjøre flere lister for noen av regionene | ||
Prosjektgruppen har også tatt initiativ til andre prosjekter. | Prosjektgruppen har også tatt initiativ til andre prosjekter. | ||
* ''Kobbereksporten'': dette er databaser som gjør | * ''Kobbereksporten'': dette er databaser som gjør tilgjengelig og søkbart data om kobbereksporten fra Trondheim fra 1751 til 1793. | ||
* ''Historisk prisdatabase'': tilgjengeliggjør i søkbar database priser på varer | * ''Historisk prisdatabase'': tilgjengeliggjør i søkbar database priser på varer på norske handelssteder. Prisene er i all hovedsak hentet fra priskuranter, og dekker særlig perioden 1733 til 1760, men også [[Røros kobberver]]s provianthus arkiver. Begrenset finansiering har gjort det umulig å gjøre tilgjengelig alt det bevarte materialet, men et større utvalg er transkribert og lagt ut. | ||
* Utstilling: | * Utstilling: Utstillingen «Sansen av 1700-tallet» ble utviklet i 2016 og formidler kunnskapene som prosjektet har fått om materielle og handelsmessige forhold i Norge gjennom 1700-tallet. Fokuset er på sanselige opplevelser av disse forholdene. Utstillingen består av plakater utviklet av Prosjektgruppen Historisk infrastruktur, sammen med en katalog og en liste med forslag til aktiviteter. Dette kan lastes ned fra prosjektets sider. Museene bruker så sine egne gjenstander eller kopier for å illustrere utstillingens poeng og sette den i en lokal kontekst. | ||
''Undervisningsspill:'' Med støtte fra Proforsk i [[Forskningsrådet]] utvikles undervisningsspill som tar for seg den økonomiske utviklingen i norske næringer fra sent 1600-tall, gjennom 1700-tallet og inn på 1800-tallet. Spillene utvikles for historieundervisning i videregående og tidlig universitetsnivå. | ''Undervisningsspill:'' Med støtte fra Proforsk i [[Forskningsrådet]] utvikles undervisningsspill som tar for seg den økonomiske utviklingen i norske næringer fra sent 1600-tall, gjennom 1700-tallet og inn på 1800-tallet. Spillene utvikles for historieundervisning i den videregående skolen og på tidlig universitetsnivå. | ||
''Undervisningsopplegg:'' for å til rette | ''Undervisningsopplegg:'' for å legge til rette for at databasene skal kunne brukes i undervisning på videregåendenivå, har prosjektgruppen utviklet undervisningsopplegg som bruker databasen. Disse er gjort tilgjengelig gjennom undervisningsportalen [[Nasjonal digital læringsarena]] (ndla.no). | ||
==Annet== | ==Annet== | ||
Sideversjonen fra 7. nov. 2017 kl. 06:58
Prosjektgruppen Historisk infrastruktur er en uavhengig prosjektgruppe som i perioden 2014 til våren 2017 hospiterte på Norsk lokalhistorisk institutt. Etter NLIs sammenslåing med Nasjonalbiblioteket fra 1. januar 2017 er Historisk infrastruktur blitt et selvstendig ANS, under navnet Historisk infrastruktur ANS.
Historisk infrastruktur sitt mål er å gjøre tilgjengelig historisk kildemateriale for et bredt publikum. Hovedmålgruppen er særlig skolen, det historieinteresserte publikum og forskere. Tilgjengeliggjøringen av kildematerialet har blitt gjort ved å transkribere, digitalisere og legge ut historisk kildemateriale fra 1600, 1700- og 1800-tallet i egenutviklede søkbare databaser. Formidlingsarbeidet har tatt form av en utstilling med aktivitetsopplegg, undervisningsopplegg for skoler, flere radioserier og vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler.
Historisk infrastruktur springer ut av et delprosjekt tilknyttet NTNU sin grunnlovssatsning «Grunnloven og regionene» fra 2011. Delprosjektet resulterte ikke bare i en forskningsartikkel, men også en database. Databasen inneholdt informasjon om innførte varer hentet fra tollbøkenes summariske varelister for et knippe år på slutten av 1700-tallet fra et utvalg norske tollsteder, samt handelsstatistikk fra 1835. Med støtte fra Forskningsrådets Grunnlovssatsning ble det i løpet av 2013 utviklet en brukervennlig og søkbar databaseinfrastruktur der forskningsdataene ble gjort tilgjengelig for publikum. Denne databasen danner utgangspunktet for prosjektgruppen Historisk infrastrukturs videre arbeid.
Prosjekter
Fra sommeren 2014 og frem til 2017 ble arbeidet med tilgjengeliggjøre ytterligere data intensivert. Dette ble muliggjort gjennom støtte fra Sparebankstiftelsen, Bergesenstiftelsen, Eckbos legat, Oslo maritime stiftelse, Kontaktrådet for fiskeri- og kystmuseene, Stiftelsen Skoleskipet Tordenskjold, Kulturrådet og Museene for Kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS. Prosjektgruppen har i den perioden gjort tilgjengelig følgende datamateriale:
- Summariske varelister for samtlige tollsteder for årene 1686, 1731, 1733, 1756, 1786, 1794, samt Handelsstatistikk for 1835. I tillegg har lokal finansiering gjort det mulig å tilgjengeliggjøre flere lister for noen av regionene.
- Skipsanløpslister for 1786 og 1794, samt at lokal finansiering har gjort det mulig å tilgjengeliggjøre flere lister for noen av regionene
Prosjektgruppen har også tatt initiativ til andre prosjekter.
- Kobbereksporten: dette er databaser som gjør tilgjengelig og søkbart data om kobbereksporten fra Trondheim fra 1751 til 1793.
- Historisk prisdatabase: tilgjengeliggjør i søkbar database priser på varer på norske handelssteder. Prisene er i all hovedsak hentet fra priskuranter, og dekker særlig perioden 1733 til 1760, men også Røros kobbervers provianthus arkiver. Begrenset finansiering har gjort det umulig å gjøre tilgjengelig alt det bevarte materialet, men et større utvalg er transkribert og lagt ut.
- Utstilling: Utstillingen «Sansen av 1700-tallet» ble utviklet i 2016 og formidler kunnskapene som prosjektet har fått om materielle og handelsmessige forhold i Norge gjennom 1700-tallet. Fokuset er på sanselige opplevelser av disse forholdene. Utstillingen består av plakater utviklet av Prosjektgruppen Historisk infrastruktur, sammen med en katalog og en liste med forslag til aktiviteter. Dette kan lastes ned fra prosjektets sider. Museene bruker så sine egne gjenstander eller kopier for å illustrere utstillingens poeng og sette den i en lokal kontekst.
Undervisningsspill: Med støtte fra Proforsk i Forskningsrådet utvikles undervisningsspill som tar for seg den økonomiske utviklingen i norske næringer fra sent 1600-tall, gjennom 1700-tallet og inn på 1800-tallet. Spillene utvikles for historieundervisning i den videregående skolen og på tidlig universitetsnivå. Undervisningsopplegg: for å legge til rette for at databasene skal kunne brukes i undervisning på videregåendenivå, har prosjektgruppen utviklet undervisningsopplegg som bruker databasen. Disse er gjort tilgjengelig gjennom undervisningsportalen Nasjonal digital læringsarena (ndla.no).
Annet
I 2014 fikk prosjektet Forskerforbundets Hjernekraftpris.