Prosjektgruppen Historisk infrastruktur

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 2. nov. 2022 kl. 10:11 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (pirk)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Prosjektgruppen Historisk infrastruktur er en uavhengig prosjektgruppe som i perioden 2014 til våren 2017 hospiterte ved Norsk lokalhistorisk institutt. Etter NLIs sammenslåing med Nasjonalbiblioteket fra 1. januar 2017 er Historisk infrastruktur blitt en del av Tidvis AS.

Historisk infrastrukturs mål er å gjøre tilgjengelig historisk kildemateriale for et bredt publikum. Hovedmålgruppen er skolen, det historieinteresserte publikum og forskere. Tilgjengeliggjøringen av kildematerialet har blitt gjort ved å transkribere, digitalisere og legge ut historisk kildemateriale fra 1600-, 1700- og 1800-tallet i egenutviklede søkbare databaser. Formidling har skjedd gjennom en utstilling med aktivitetsopplegg, undervisningsopplegg for skoler, flere radioserier og vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler.

Historisk infrastruktur springer ut av et delprosjekt som var knyttet til NTNUs grunnlovssatsning «Grunnloven og regionene» fra 2011. Delprosjektet resulterte ikke bare i en forskningsartikkel, men også i en database med informasjon om innførte varer hentet fra tollbøkenes summariske varelister for et knippe år på slutten av 1700-tallet fra et utvalg norske tollsteder, samt handelsstatistikk fra 1835. Med støtte fra Forskningsrådets Grunnlovssatsning ble det i løpet av 2013 utviklet en brukervennlig og søkbar databaseinfrastruktur der forskningsdataene ble gjort tilgjengelig for publikum. Denne databasen danner utgangspunktet for prosjektgruppen Historisk infrastrukturs videre arbeid.

Prosjekter

Fra sommeren 2014 og frem til 2017 ble arbeidet med tilgjengeliggjøre ytterligere data intensivert. Dette ble muliggjort gjennom støtte fra Sparebankstiftelsen, Bergesenstiftelsen, Eckbos legat, Oslo maritime stiftelse, Kontaktrådet for fiskeri- og kystmuseene, Stiftelsen Skoleskipet Tordenskjold, Kulturrådet og Museene for Kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS.

Prosjektgruppen gjorde i perioden 2014-2017 tilgjengelig følgende datamateriale:

  • Summariske varelister for samtlige tollsteder for årene 1686, 1731, 1733, 1756, 1786, 1794, samt Handelsstatistikk for 1835. I tillegg har lokal finansiering gjort det mulig å tilgjengeliggjøre flere lister for noen av regionene.
  • Skipsanløpslister for 1786 og 1794, samt at lokal finansiering har gjort det mulig å tilgjengeliggjøre flere lister for noen av regionene

Prosjektgruppen tok også initiativ til andre prosjekter:

  • Kobbereksporten er en databaser som gjør tilgjengelig og søkbart data om kobbereksporten fra Trondheim fra 1751 til 1793.
  • Historisk prisdatabase tilgjengeliggjør priser på varer på norske handelssteder. Prisene er i all hovedsak hentet fra priskuranter, og dekker særlig perioden 1733 til 1760, men også Røros kobberverks provianthus arkiver. Begrenset finansiering har gjort det umulig å gjøre tilgjengelig alt det bevarte materialet, men et større utvalg er transkribert og lagt ut.
  • Utstillingen «Sansen av 1700-tallet» ble utviklet i 2016 og formidler kunnskapene som prosjektet har fått om materielle og handelsmessige forhold i Norge gjennom 1700-tallet. Fokuset er på sanselige opplevelser av disse forholdene. Utstillingen består av plakater utviklet av Prosjektgruppen Historisk infrastruktur, sammen med en katalog og en liste med forslag til aktiviteter. Dette kan lastes ned fra prosjektets sider. Museene bruker så sine egne gjenstander eller kopier for å illustrere utstillingens poeng og sette den i en lokal kontekst.
  • Undervisningsspill har blitt utviklet med midler fra Proforsk i Forskningsrådet. De tar for seg den økonomiske utviklingen i norske næringer fra sent 1600-tall, gjennom 1700-tallet og inn på 1800-tallet. Spillene er utviklet for historieundervisning i den videregående skolen og på tidlig universitetsnivå.
  • Undervisningsopplegg har blitt utviklet for å legge til rette for at databasene skal kunne brukes i undervisning på videregåendenivå. Disse er gjort tilgjengelig gjennom undervisningsportalen Nasjonal digital læringsarena (ndla.no).

Prosjektgruppens databaser - brukerveiledning

For å søke i databasene til prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister: Bruk din nettlesers søkefunksjon. (På Pc: Ctrl + F til fritekstsøk og Home for å hoppe til toppen av siden. På Mac: Epletast + F og epletast + pil opp.)

Pund i listene

Tredelte pundoppføringer betyr skippund-lispund-pund

Vansker ved nedlasting av listene?

Fra databasene kan du laste ned csv-filer av listene. Dersom du har problemer med dette, høyreklikk på lenken "regneark", velg "last ned koblet fil", finn den i "nedlastede filer", høyreklikk og velg "åpne i excel" (eller regnearkprogrammet du bruker). Alternativt kan du markere og kopiere hele tabellen fra databasen og lime den inn i ditt eget regneark.

Prisdatabasen

I prisdatabasen er det flere av varene som er oppført med en kode. Disse prisene er hentet fra Jan Tore Klovlands arbeider, og nøkkelen til kodene er å finne der.[1]

Prosjektgruppens databaser - opphavsrett

Materialet knyttet til prosjektene Historiske toll- og skipsanløpslister, Kobberprosjektet, Historiske priser og Branntakster kan gjenbrukes fritt på visse vilkår. Alt materiale fra prosjektene er, dersom annet ikke er spesifisert, gjort tilgjengelig under lisensen CC BY-SA 3.0. Denne lisensen gir rett til å gjenbruke materialet, herunder å omskape, gjøre utdrag og bruke materialet i kommersiell sammenheng, forutsatt (1) at prosjektet krediteres, fortrinnsvis med kobling til webstedet, og (2) at gjenbrukt materiale legges ut under samme eller tilsvarende lisens.

Originalkildene som ligger til grunn for prosjektene er i utgangspunktet fritt tilgjengelig (public domain), også i transkribert form. I den form de er publisert av prosjektene, er det lagt betydelig arbeid i utvalg, standardisering, sammenkobling, tabelloppsett og så videre, og presentasjonen på prosjektets websted er derfor et nytt, selvstendig verk.

Ved gjenbruk av materiale er vi svært interessert i å få vite om bruken, da det kan bidra til å utvikle prosjektet videre. Det er også mulig å samarbeide med prosjektets medarbeidere om bruk av data. Vi oppfordrer derfor alle som vil gjenbruke materiale til å kontakte oss i Tidvis.

Annet

I 2014 fikk prosjektet Forskerforbundets Hjernekraftpris.

Fotnoter

Litteratur

Eksterne ressurser