https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Prost&feed=atom&action=historyProst - Sideversjonshistorikk2024-03-28T15:43:09ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.39.4https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Prost&diff=2152098&oldid=prevCnyborg på 21. mar. 2024 kl. 10:152024-03-21T10:15:24Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 10:15</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l16">Linje 16:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 16:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det var per 2022 95 prostier - og dermed 95 proster - i Den norske kirke. 93 av dem er territorielle, mens [[Feltpresttjenesten]] og [[Døvepresttjenesten]] er organisert som nasjonale prostier. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det var per 2022 95 prostier - og dermed 95 proster - i Den norske kirke. 93 av dem er territorielle, mens [[Feltpresttjenesten]] og [[Døvepresttjenesten]] er organisert som nasjonale prostier. </div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Det er ingen andre kirkesamfunn enn Den norske kirke som har proster i Norge, men i andre land finnes de for eksempel i [[Den katolske kirke]] og [[Den anglikanske kirke]], om enn med noe annet innhold i stillinga. </ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td></tr>
</table>Cnyborghttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Prost&diff=2152096&oldid=prevCnyborg: Ny side: '''Prost''' er en geistlig embetstittel. Prosten, som er prest, fungerer i hovedsak som et mellomledd mellom biskopen og prestene i bispedømmet ved å føre tilsyn med sokneprestene i sitt embetsområde, prostiet. Ordet kommer fra latin ''praepositus'', som kan oversettes med 'forstander'. Dette ble på norrønt ''prófastr'', og senere provst/prost. Før reformasjonen var prosten en ombudsmann under biskopen, som hjalp…2024-03-21T10:13:54Z<p>Ny side: '''<a href="/wiki/Prost" title="Prost">Prost</a>''' er en geistlig embetstittel. Prosten, som er <a href="/wiki/Prest" title="Prest">prest</a>, fungerer i hovedsak som et mellomledd mellom <a href="/wiki/Biskop" title="Biskop">biskopen</a> og prestene i <a href="/wiki/Bisped%C3%B8mme" title="Bispedømme">bispedømmet</a> ved å føre tilsyn med sokneprestene i sitt embetsområde, <a href="/wiki/Prosti" title="Prosti">prostiet</a>. Ordet kommer fra <a href="/wiki/Latin" title="Latin">latin</a> ''praepositus'', som kan oversettes med 'forstander'. Dette ble på <a href="/wiki/Norr%C3%B8nt" title="Norrønt">norrønt</a> ''prófastr'', og senere provst/prost. Før <a href="/wiki/Reformasjonen" title="Reformasjonen">reformasjonen</a> var prosten en ombudsmann under biskopen, som hjalp…</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>'''[[Prost]]''' er en geistlig embetstittel. Prosten, som er [[prest]], fungerer i hovedsak som et mellomledd mellom [[Biskop|biskopen]] og prestene i [[Bispedømme|bispedømmet]] ved å føre tilsyn med sokneprestene i sitt embetsområde, [[Prosti|prostiet]]. Ordet kommer fra [[latin]] ''praepositus'', som kan oversettes med 'forstander'. Dette ble på [[norrønt]] ''prófastr'', og senere provst/prost. <br />
<br />
Før [[reformasjonen]] var prosten en ombudsmann under biskopen, som hjalp denne med å styre bispedømmets affærer. De omtales i noen kilder som biskopens [[Lensmann|lensmenn]], fordi de i likhet med sin verdslige motpart blant annet hadde ansvaret for biskopens inntekter. I katolsk tid kunne prosten være lekmann, men oftest var det en prest som fikk embetet. <br />
<br />
Ved reformasjonen ble bispeembetet avskaffa en periode. [[Lensherre|Lensherrene]] fikk ansver for forvaltning av det tidligere [[Kirkegods|kirkegodset]], og prostenes arbeid ble overtatt av verdslige embetsmenn. Man beholdt like fullt prosteembetet, men nå som en rent geistlig stilling. For å skille dem fra de verdslige embetsmennene ble de ofte omtalt som religionsproster eller herredsproster. De verdslige embetsmennene kunne bli omtalt som hovmanns- eller regnskapsproster. <br />
<br />
I stiftsbyene ble prostene kalt stiftsproster, og senere domproster. Domprostene ble, da bispeembetet ble gjeninnført, biskopenes vikarer – og det er de fortsatt. <br />
<br />
Prostene fikk etter hvert en viktig stilling som mellomledd mellom biskopen og prestene, og skulle [[Visitas|visitere]] prostiet årlig. De fikk også noen kirkerettslige funksjoner. Da allmueskolen ble oppretta på 1700-tallet ble prostene også sentrale i organiseringa av dette. <br />
<br />
Fra 1600-tallet ble det vanlig av prosten skulle være en av sokneprestene i prostiet, og at det var sokneprestene som valgte ham. Dette ble stadfesta i [[Christian Vs Norske Lov]] av 1687. I 1740 ble ordninga bekrefta, men det ble innført krav om kongens godkjenning. Biskopens innflytelse ved valg av proster ble da svekka. Prostene fortsatte å fungere som sokneprester etter at de var valgt, ved siden av prosteembetet. <br />
<br />
At sokneprestene valgte prosten var en ordning som ble praktisert helt til 1970-åra. I en del prostier ble det sedvane at [[nestor]] ble valgt automatisk. Man kunne ikke søke på en prostestilling. Fra 1970-åra ble prosteembetet viktigere, og man begynte å knytte prosten til ei bestemt kirke i prostiet – tidligere hadde den kirka prosten var sokneprest i automatisk blitt prostekirke. Fra 2007 har prostene ikke lenger også vært sokneprester, og har dermed sin tilknytning bare til prostiet, ikke også til en enkelt menighet. <br />
<br />
Siden 2012 er prostene ikke lenger embetsmenn, og blir dermed ikke utnevnt av [[Kongen i statsråd]]. Som følge av endringa av [[Grunnloven]] i 2012 er det nå [[Den norske kirke]] som utnevner sine biskoper og proster. <br />
<br />
Det var per 2022 95 prostier - og dermed 95 proster - i Den norske kirke. 93 av dem er territorielle, mens [[Feltpresttjenesten]] og [[Døvepresttjenesten]] er organisert som nasjonale prostier. <br />
<br />
== Kilder og litteratur ==<br />
<br />
* [[Leksikon:Prostene|Prostene]] i ''Norsk historisk leksikon''.<br />
* {{WP-lenke|Prost|nb}}.<br />
<br />
{{Bm}}<br />
[[Kategori:Geistlighet]]</div>Cnyborg