Protestantisme
Protestantisme er en felles betegnelse på på de retningene og kirkessamfunn som oppsto som følge av reformasjonen på 1500-tallet.
Betegnelsen stammer fra riksdagen i Speyer i 1529, da de evangeliske stendene som nedla protest mot forsøket på å hindre reformasjonen, ble kalt protestanter.
Betgnelsen vektlegger hvor disse retningene er mot, nemlig den katolske kirke, med dets organisasjon og læresetninger. Reformasjonstidens protestanter foretrakk derfor selv å kalle seg «evangeliske», mens betegnelsen «protestanter» brukes om tilhengerne av de kirkesamfunn som er sprunget frem av reformasjonen.
Fellestrekk
Ulike retninger
Protestantene delte seg tidlig i to hovedretninger, basert på forskjellige oppfatninger av enkelte dogmer, som predestinasjonslæren (frelse og fortapelse) og nattverdlæren (Jesu tilstedeværelse i brødet/vinen), den lutherske og den reformerte kirken.
Etter reformasjonen ar det oppstått en lang rekke ulike kirkesaamfunn, sekter og retninger, som likevel har noen hovedtrekk til felles.
Disse retningene er blant andre baptister, kvekere, metodister og pinsebevegelsen.
Etter langvarige forhandlinger undertegnet representanter for de protestantiske kirkene i Europa den såkalte Leuenbergkonkordien i 1973. Denne avtalen åpner for gudstjeneste og nattverdsfellesskap mellom de ulike protestantiske kirkene.