Røros: Forskjell mellom sideversjoner
Finn Holden (samtale | bidrag) (lenker) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
:''Se også [[Røros kommune]]'' | :''Se også [[Røros kommune]]'' | ||
<onlyinclude>{{thumb|Rorosmartna 20070220.JPG|Røros under opninga av Rørosmartnan i februar 2007.|Hogne}}'''[[Røros]]''' er kommunesenteret i [[Røros kommune]] i [[Sør-Trøndelag]]. Stedet ble grunnlagt som en [[bergstad]] etter malmfunn i [[1644]], på et tidspunkt hvor det bare bodde noen få mennesker på gårder i området. [[Røros Kobberverk]] ble grunnlagt i 1644, og i [[1646]] sto den første [[smeltehytte|smeltehytta]] klar ved [[Hitterelva]]. Byen ble ødelagt av svenskene i [[1679]], men ble raskt bygget opp igjen. Kobberverket la ned driften i [[1977]]. | <onlyinclude>{{thumb|Rorosmartna 20070220.JPG|Røros under opninga av Rørosmartnan i februar 2007.|Hogne}}'''[[Røros]]''' er kommunesenteret i [[Røros kommune]] i [[Sør-Trøndelag]]. Stedet ble grunnlagt som en [[bergstad]] etter malmfunn i [[1644]], på et tidspunkt hvor det bare bodde noen få mennesker på gårder i området. [[Røros Kobberverk]] ble grunnlagt i 1644, og i [[1646]] sto den første [[smeltehytte|smeltehytta]] klar ved [[Hitterelva]]. Byen ble ødelagt av svenskene i 1678 og[[1679]], men ble raskt bygget opp igjen. Kobberverket la ned driften i [[1977]]. | ||
Fra [[ | Fra [[1926]] til [[1964]] var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med [[Røros landsogn]], [[Glåmos]] og [[Brekken]] til dagens kommune. | ||
I [[1980]] ble Røros innlemmet på [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]], og i 2010 ble også [[Leksikon:Cirkumferens|circumferensen]] lagt til, de omkringliggende områdene rundt byen, da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene i [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]], samt [[Femundshytta]], en av de fjerntliggende smeltehyttene. | I [[1980]] ble Røros innlemmet på [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]], og i 2010 ble også [[Leksikon:Cirkumferens|circumferensen]] lagt til, de omkringliggende områdene rundt byen, da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene i [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]], samt [[Femundshytta]], en av de fjerntliggende smeltehyttene. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
'''Røros historie''' | '''Røros historie''' | ||
'''1530''' Olav Engelbrrektsons jordebok: bare én gård på Røros, Rørosgård ved | '''1530''' Olav Engelbrrektsons jordebok: bare én gård på Røros, Rørosgård ved Glåma | ||
1644 Kopperfunnet gjort av [[Hans Olsen Aasen]]. 16 personer bor på Røros | 1644 Kopperfunnet gjort av [[Hans Olsen Aasen]]. 16 personer bor på Røros | ||
[[Røros Kobberverk]] blir stiftet med privilegier, innenfor en cirkumferens (sirkel) på 45 km har | [[Røros Kobberverk]] blir stiftet med privilegier, innenfor en cirkumferens (sirkel) på 45 km har Kobberverket enerett på all jord, skog og mineraler, bøndene ble pålagt pliktarbeid for kobberverket «mot billig betaling». | ||
1646 Driften blir satt i gang på [[Storwartz gruve]] utenfor Røros, Smelthytta blir tatt i bruk | 1646 Driften blir satt i gang på [[Storwartz gruve]] utenfor Røros, Smelthytta blir tatt i bruk | ||
Sideversjonen fra 24. feb. 2019 kl. 21:43
- Se også Røros kommune
Røros er kommunesenteret i Røros kommune i Sør-Trøndelag. Stedet ble grunnlagt som en bergstad etter malmfunn i 1644, på et tidspunkt hvor det bare bodde noen få mennesker på gårder i området. Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644, og i 1646 sto den første smeltehytta klar ved Hitterelva. Byen ble ødelagt av svenskene i 1678 og1679, men ble raskt bygget opp igjen. Kobberverket la ned driften i 1977.
Fra 1926 til 1964 var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med Røros landsogn, Glåmos og Brekken til dagens kommune.
I 1980 ble Røros innlemmet på UNESCOs verdensarvliste, og i 2010 ble også circumferensen lagt til, de omkringliggende områdene rundt byen, da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene i fløtningskanalen Femunden-Feragen, samt Femundshytta, en av de fjerntliggende smeltehyttene.
Røros historie
1530 Olav Engelbrrektsons jordebok: bare én gård på Røros, Rørosgård ved Glåma
1644 Kopperfunnet gjort av Hans Olsen Aasen. 16 personer bor på Røros
Røros Kobberverk blir stiftet med privilegier, innenfor en cirkumferens (sirkel) på 45 km har Kobberverket enerett på all jord, skog og mineraler, bøndene ble pålagt pliktarbeid for kobberverket «mot billig betaling».
1646 Driften blir satt i gang på Storwartz gruve utenfor Røros, Smelthytta blir tatt i bruk
1650-årene Staten selger krongods. Joachim Irgens overtar gods i Nord-Norge
1658-60 Trøndelag tapes til Sverige i 1658, vinnes tilbake i 1660
1666 Joachim Irgens overtar Røros Kobberverk
1669 Broren, Henning Irgens, blir direktør for Røros Kobberverk
1678-79 Røros blir brent ned av svenske tropper i 1678 og 1679
Rørosingene gjemmer seg i løer og hytter, vender tilbake, bygger opp igjen byen
1701 Manntall på Røros. 390 menn arbeider på verket, 852 menn og gutter bor på Røros
Det rene kopperet ble kjørt med hest eller okse på slede til Trondheim og eksportert til Amsterdam. I første halvdel av 1700-tallet var Kobberverket den beste bedrift i Norge med en produksjon verd 200 000 riksdaler og over 35 000 rdl. i skatt i året.
Mennene var gruvearbeidere eller smeltere og småbrukere, med bolig i Bergstaden om vinteren og seter utenfor Staden, med fjøs og låve begge steder. Gruvearbeiderne bodde ved gruven fra mandag til fredag, mens kona stelte hus og hjem.
1780 Røros kirke ble bygd som steinkirke. Barnearbeid innført «vaskarryss».
1800-tallet Økende problemer: skogen hogd ned, kull og ved måtte hentes langveis fra,
malmen minket, kopperprisen gikk ned. Arbeidsstokken ble redusert.
1977 Kobberverket innstilte driften.