Røros

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også Røros kommune
Røros under opninga av Rørosmartnan i februar 2007.
Foto: Hogne

Røros er kommunesenteret i Røros kommune i Sør-Trøndelag. Stedet ble grunnlagt som en bergstad etter malmfunn i 1644, på et tidspunkt hvor det bare bodde noen få mennesker på gårder i området. Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644, og i 1646 sto den første smeltehytta klar ved Hitterelva. Byen ble ødelagt av svenskene i 1679, men ble raskt bygget opp igjen. Kobberverket la ned driften i 1977. Den siste gruva i Røros, Killingdal, var i drift til 1986.

Fra 1925 til 1964 var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med Røros landsogn, Glåmos og Brekken til dagens kommune.

I 1980 ble Røros innlemmet på UNESCOs verdensarvliste, og i 2010 ble også circumferensen lagt til, de omkringliggende områdene rundt byen, da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene i fløtningskanalen Femunden-Feragen, samt Femundshytta, en av de fjerntliggende smeltehyttene.

Røros historie

1530    Olav Engelbrrektsons jordebok: bare én gård på Røros, Rørosgård ved Glomma

1644    Kopperfunnet gjort av Hans Olsen Aasen. 16 personer bor på Røros

Røros Kobberverk blir stiftet med privilegier, innenfor en cirkumferens (sirkel) på 45 km har kobberverket enerett på all jord, skog og mineraler, bøndene ble pålagt pliktarbeid for kobberverket «mot billig betaling».

1646    Driften blir satt i gang på Storwartz gruve utenfor Røros, Smelthytta blir tatt i bruk

1650-årene Staten selger krongods. Joachim Irgens overtar gods i Nord-Norge

1658-60 Trøndelag tapes til Sverige i 1658, vinnes tilbake i 1660

1666    Joachim Irgens overtar Røros Kobberverk

1669    Broren, Henning Irgens, blir direktør for Røros Kobberverk

1678-79 Røros blir brent ned av svenske tropper i 1678 og 1679

Rørosingene gjemmer seg i løer og hytter, vender tilbake, bygger opp igjen byen

1701    Manntall på Røros. 390 menn arbeider på verket, 852 menn og gutter bor på Røros

Det rene kopperet ble kjørt med hest eller okse på slede til Trondheim og eksportert til Amsterdam. I første halvdel av 1700-tallet var Kobberverket den beste bedrift i Norge med en produksjon verd 200 000 riksdaler og over 35 000 rdl. i skatt i året.

Mennene var gruvearbeidere eller smeltere og småbrukere, med bolig i Bergstaden om vinteren og seter utenfor Staden, med fjøs og låve begge steder. Gruvearbeiderne bodde ved gruven fra mandag til fredag, mens kona stelte hus og hjem. 

1780    Røros kirke ble bygd som steinkirke. Barnearbeid innført «vaskarryss».

1800-tallet Økende problemer: skogen hogd ned, kull og ved måtte hentes langveis fra,

malmen minket, kopperprisen gikk ned. Arbeidsstokken ble redusert.        

1977    Kobberverket innstilte driften.