Røros kirke
| Røros kirke | |
|---|---|
| |
| Røros kirke sett fra området ved Hyttklokka. Foto: Chris Nyborg (2014).
| |
| Sted: | Røros |
| Byggeår: | 1780–1784 |
| Endringer: | Restaurert 1908–1917, 1959 og 2008–2010 |
| Kirkegård: | Røros kirkegård |
| Kirkesamfunn: | Den norske kirke |
| Bispedømme: | Nidaros |
| Prosti: | Gauldal |
| Prestegjeld: | Røros |
| Fellesråd: | Røros |
| Sokn: | Røros |
| Periode: | Senbarokk |
| Arkitekt: | Peter Leonard Neumann |
| Teknikk: | Mur |
| Materiale: | Stein |
| Tårn: | Vesttårn |
| Prekestol: | 1780-åra, av Peder Ellingsen. |
| Altertavle: | «Innstiftelsen av nattverden» av Johan Jørgen Lyng. |
| Sitteplasser: | omkr. 1600 |
Røros kirke står i sentrum av Røros og er soknekirke for Røros sokn. Kirken ble reist i årene 1780 til 1784, og erstatta da Røros gamle kirke fra 1650. Med 1600 sitteplasser er den en av landets største kirker. Den kalles ofte Bergstadens Ziir, det vil si bergstadens pryd, og med sitt særegne eksteriør har den blitt lett gjenkjennelig symbol for Røros.
Historie
Røros fikk sin første kirke i 1650, få år etter at bergstaden var grunnlagt. Den ble etter hvert skrøpelig, og den var også for liten for den voksende byen. I 1740 bemerka biskop Eiler Hagerup under en visitas at kirken hadde begynt å falle ned på sørsida, og i 1772 kunne biskop Johan Ernst Gunnerus notere at kirken var svært forfallen, og at det var planer om å rive den og bygge en større. Med Røros kobberverks store overskudd var det ikke noe problem å få reist en større kirke. Kobberverkets logo, kobbersymbolet og korslagte hammere, står over urskivene på tårnet. Denne logoen har senere også blitt Røros' kommunevåpen. Prisen for kirken var 23 000 riksdaler, en betydelig sum som tilsvarte omkring 450 årslønner for en gruvearbeider. Allikevel utgjorde det bare mellom en tredjedel og en fjerdedel av kobberverkets årlige overskudd, så det gjorde ikke noe svært dramatisk innhogg i kassene.
Direktør Peder Hiort, som er stedt til hvile i Peder Hiorts gravkapell på kirkegården, var øverste ansvarlige for prosessen. I likhet med alle som studerte på denne tida hadde han eksamen i teologi, og han var også interessert i byggekunst. Peter Leonard Neumann fra Trondheim var arkitekt, overstiger Henning Floer var byggleder og underbyggmester Svend Aspaas var murmester. Overbyggmester Peder Ellingsen var ansvarlig for trearbeidene, og bergskriver Bernt Hartz var innkjøps- og lønningsansvarlig. Med unntak av Neumann jobba alle disse til daglig for kobberverket, og de mottok en ekstra «Discretion», eller bonus, for sitt arbeid med kirken. Ellingsen og Aspaas var forøvrig også ansvarlig for flere andre kirker i Trøndelag og Hedmark.
Kirken ble innvia 15. august 1784, tiende søndag etter Trinitatis. Biskop Marcus Frederik Bang forretta i vigselsgudstjenesten. Sokneprest Jens Abildgaard var ved dårlig helse, men deltok i gudstjenesten sammen med sin kapellan Lars Finckenhagen. Også prestene Just Wide Coldevin fra Byneset, Peder Tønder Feldtmann fra Støren og Johan Tobias Hersleb fra Haltdalen deltok.
Gamlekirken ble stående til nykirken var ferdig, for så å bli revet. I koret henger et bilde av gamlekirken.
I 1865 overdro kobberverket kirken til menigheten. Kirken benyttes til soknets vanlige gudstjenester, og den er også godt egna som konsertlokale. Under Vinterfestspillene i mars hvert år er kirken hovedarena.
Peder Hiorth la i sitt testamente inn et ønske om at kirken ikke skulle endres, og det har da heller ikke skjedd store endringer siden hans tid. Det ble satt inn fire store ovner i 1883; kirken hadde fram til dette ikke hatt noen oppvarming. I 1890 ble det satt inn et nytt orgel på venstre sidegalleri[1]. Under restaureringa 1908–1917 ble det lagt inn strøm og sentralvarme. I dag varmes kirken opp med fjernvarme. Det ble under restaureringa også lagt nederlandske leirfliser på gulvet ved alteret og i korsgangene, der tregulvet var svært nedslitt. I 1959 ble de originale fargene gjeninnført, med blågrå marmorering av treverket i galleriene og alterveggen.
Kirkebygningen
Veggene er murt opp av stein, mens tak og indre struktur er i tømmer. Peder Ellingsen lagde to modeller av kirken under byggearbeidet, hvorav den ene er bevart. Den skiller seg en del fra det ferdige resultatet, og var derfor trolig et utkast. Om den andre modellen ligger nærmere kirken slik den ble seende ut er uvisst.
Steinen som er brukt er skifer fra Sundlia eller Gammelvollia, og kalkstein fra Tolga. Det ble brent kalk på byggeplassen. Bak kirken er det anlagt terrasser, som nå er en del av kirkegårdsanlegget. Under bygginga var disse praktiske, fordi man etterhvert som kirken reiste seg kunne legge bru fra terrassene og kjøre steinlass rett ut. Arbeidet med kirken gikk nok raskere enn på mange andre bygg fra denne perioden, fordi bergverksfolkene var vant til å håndtere tunge løft på praktiske måter.
Av praktiske årsaker fikk ikke kirken den orientering som man tradisjonelt har, med alter i øst og hovedinngang i vest. I stedet ligger den med alter i nord-nordvest og hovedinngang i sør-sørøst.
Kirken har et utstrakt åttekanta skip, noe som er mindre synlig fra utsiden enn i mange av de andre åttekanta kirkene. Denne formen, som gir en sentralkirke som kan romme mange mennesker, er typisk for Røros og området rundt, men spredde seg senere også til andre steder i landet. Byggestilen omtales gjerne som Røros-skolen, ettersom Røros kirke er inspirasjon og hovedverk.
De utvendige trappehusene på begge sider av kirken, som førte opp til galleriene hvor de fattige hadde sine plasser, er bygd i tømmer. De er malt slik at de imiterer steinbygningen.
Inventar
Ved innvielsen var det 1540 sitteplasser i kirken. Antallet har gått litt opp, slik at det nå er omkring 1600 plasser. Ut fra antallet det er plass til er den fortsatt landets femte største kirke. Benkene er utstyrt med dører, og det var opprinnelig manns- og kvinneside (høyre og venstre). Det er galleri på begge sider i tillegg til orgelgalleriet i vest. Det var tidligere en streng rangordning for plassering, med de kondisjonerte forrest, og så allmuen. Også innenfor disse gruppene avgjorde økonomisk og sosial status hvor langt fram man satt. De fattige hadde plass på galleriene, og det ble bygd utvendige trappehus som fører opp til disse. På fronten av orgelgalleriet finner man kongelosjen med riksvåpen og kobberverkets våpen. Ved siden av denne losjen er det losjer for berghauptmannen, bergskriveren og andre beamter.
Alterpartiet består av en barokkfasade som dekker størstedelen av korets bredde. Maleriet over alteret viser «Innstiftelsen av nattverden», og er malt i 1792 av Johan Jørgen Lyng. Kammerherre Peter Frederik Suhm bekosta maleriet. Prekestolen er skåret av Peder Ellingsen; som nevnt over var han ansvarlig for trearbeidene i kirken. Den er plassert over alteret, noe man finner i flere kirker i området, samt i Kongsberg kirke. Plasseringen illustrerer viktigheten av prekenen under gudstjenesten; som prekestolen står over alteret, står prestens ord over nattverden. Denne idéen er henta både fra pietisme og rasjonalisme. Ellingsen har også skåret ut akantusrankene på alterringen.
Over prekestolen står et barokkorgel. Orgelet ble tatt i bruk i 1742, hvilket vil si at det sto i den gamle kirken. Det har ti piperekker. Ved siden av orgelet henger fanene til de to kompaniene i Røros bergkorps. Over orgelet står monogrammet til Christian VII, som var konge av Danmark-Norge da kirken ble bygd. På hver side av orgelet ser man en F, som står for kronprins Frederik, senere Frederik VI.
På bakveggen ved siden av alteret, synlig fra skipet, er det bilder av fire av sokneprestene. Også ellers på korveggen er det bilder av prester, velgjørere og bibelske motiv. Bak alteret henger et maleri fra 1668 som viser bergverksdirektør Johannes Henrikssøn Irgens og hustru Elisabeth Sophie Henningsdatter. Bildet er malt i Amsterdam; det er ikke kjent hvem maleren var.
På begge sider av koret, nærmest skipet, er det stoler med gardiner som ble auksjonert bort årlig. Det samme finner man bakerst i kirken på gulvplan.
Lysekronene er laget i smijern i Trondheim, og er forkobret på Smelthytta. De ble installert under første verdenskrig.
Det store orgelet på galleriet i vest ble ferdigstilt i 2012, og er laget av Ryde & Berg. Det er et «Opus 99» med 33 stemmer.
Over dørene er det malerier av Peder Andersen Lilje. De ble malt på slutten av 1600-tallet, og er flytta over fra gamlekirken. Over inngangsdøra finner man «Den hellige treenighet». Over inngangen til venstre henger «David med harpen» og «Kong Salomo i bønn», og over inngangen til høyre henger «Aron» og «Moses», begge vist mens de ofrer.
Av kirkesølv kan nevnes en vinkanne i tinn med innskriften «Kierchkens. Jochim Irgens 1651». Den ble tatt som krigsbytte av svenskene, og sto fra 1678 til 1964 i Ljusnedals kirke i Sverige. Den ble så levert tilbake til Røros. En pyxis i sølv har også årstallet 1651, og er dekorert med en pelikan. Pelikanen er i kristen ikonografi et symbol på selvoppofrende kjærlighet.
Døpefonten er i kleberstein, og ble laget i 1916. Skåla er fra 1705, og var en gave fra proviantskriver Anders Aalum og hustru Margrethe Hinderaal.
Av andre klenodier i kirken kan nevnes Christian III-bibelen fra 1550 og en messehakel fra 1756.
Klokker
Kirken har tre klokker. Den største er støpt i Amsterdam i 1730, og veier 900 kilo. Den mellomste, tenoren, er støpt i 1782. Den minste, kvinten, er støpt i 1727 og er en gave fra bergskriver Jens Finne.
Kirkegården
Utdypende artikkel: Røros kirkegård
Kirkegården omkranser kirken på alle sider. Et betydelig antall gamle graver er bevart, både nærmest kirken og på høyden øst for kirken. En nyere del av kirkegården strekker seg videre østover.
Det er to mausoleer knytta til kirkegården: Det Finne-Borchgrevinkske gravkapell som ligger på den andre siden av Kjerkgata og Peder Hiorths gravkapell som ligger på nordsida. Begge mausoleer er stengt for publikum.
Galleri
Kirken sett fra slagghaugene.Foto: Johan H.H. Rostad
Kirken sett fra slagghaugene.Foto: Chris Nyborg (2014).
Sett fra Kjerkgata.Foto: Chris Nyborg (2014).
Kobberverkets logo på tårnet. Logoen har senere blitt symbol i Røros' kommunevåpen.Foto: Chris Nyborg (2014).
Hovedingangen. Over inngangen står årstallet 1780, som var året for byggestart, og over dette Christian VIIs monogram.Foto: Chris Nyborg (2014).
Tårnet. Veggene er hvitkalka, mens hjørnekvaderne er blåsvarte.Foto: Chris Nyborg (2014).
Høyre trappehus på østsida av kirken. Trappehusene er bygd i tre, og er malt slik at de imiterer de hvitkalkede veggene med blåsvarte hjørnekvader på resten av bygningen.Foto: Chris Nyborg (2014).
I våpenhuset er det satt opp blå plakett om at kirken var valgkirke i 1814, og en kopi av adresse og fullmakt fra valget til Riksforsamlinga 1814 på Røros er hengt opp.Foto: Chris Nyborg (2014).
Orgelgalleriet med orgel fra 2012 (Ryde & Berg Opus 99 med 33 stemmer), kongelosje i midten og losjer for berghauptmannen, bergskriveren og andre beamter på sidene.Foto: Chris Nyborg (2014).
Høyre sidedør. Over døra malerier av Peder Andersen Lilje, Moses og Aron som ofrer.Foto: Chris Nyborg (2014).
Vestre sidedør med maleriene «David med harpen» og «Kong Salomo i bønn» av Peder Andersen Lilje.Foto: Chris Nyborg (2014).
Døpefont fra 1916.Foto: Chris Nyborg (2014).
Referanser / noter
- ↑ Kirken er orientert mer eller mindre nord-sør. Det som normalt ville vært nordre sidegalleri er derfor gjerne omtalt som det venstre, sett fra inngangen.
Kilder
- «Røros kirke - Bergstadens Ziir» (brosjyre). Utg. Røros menighet / Destination Røros.
- Rørosboka 5. bind. Utg. Rørosbok-komiteen. Røros. 1974.
- Kvikne, And.: Røros kirke 1784–1934. Røros. 1934.
- Faktaark fra Kartverket