Røykomn: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{leksikon|Røykovn}}
<onlyinclude>{{thumb|Lund 1910 fig. 1 Røkovn paa Gyl.jpg|Røykomn på [[Gyl]] i [[Tingvoll kommune]] på [[Nordmøre]].|fotograf= Wilhelm Lund}}
<onlyinclude>{{thumb|Lund 1910 fig. 1 Røkovn paa Gyl.jpg|Røykomn på [[Gyl]] i [[Tingvoll kommune]] på [[Nordmøre]].|fotograf= Wilhelm Lund}}
Ein '''[[røykomn]]''' {{nn}} eller ein '''røykovn''' {{nb}} er ein open, mura eldstad utan [[skorstein]]. Røykavtrekket frå ein røykomn er same holet som ein fyrer i, og røyken går rett ut i rommet og opp [[ljore]]n. Det at rommet blir svært røykfylt under sjølve fyringa er den største ulempa med røykomnane. Når omnen først har vorte varm, så held han godt på varmen utover dagen, i motsetnad til [[kåpomn]]ar og [[lysomn]]ar med skorstein, der ein lyt fyre jamt for å halde på temperaturen. I skogfattige bygder og i bygder der det meste av solid treverk gjekk til handel under [[hollendartida]] var brenselseffektiviteten svært viktig. Røykomnar var tidlegare vanlege på [[Vestlandet]] og nordover til [[Nordmøre]]. </onlyinclude>
Ein '''[[røykomn]]''' {{nn.}} eller ein '''røykovn''' {{nb}} er ein open, mura eldstad utan [[skorstein]]. Røykavtrekket frå ein røykomn er same holet som ein fyrer i, og røyken går rett ut i rommet og opp [[ljore]]n. Det at rommet blir svært røykfylt under sjølve fyringa er den største ulempa med røykomnane. Når omnen først har vorte varm, så held han godt på varmen utover dagen, i motsetnad til [[kåpomn]]ar og [[lysomn]]ar med skorstein, der ein lyt fyre jamt for å halde på temperaturen. I skogfattige bygder og i bygder der det meste av solid treverk gjekk til handel under [[hollendartida]] var brenselseffektiviteten svært viktig. Røykomnar var tidlegare vanlege på [[Vestlandet]] og nordover til [[Nordmøre]] så vel som blant [[skogfinnar]]. </onlyinclude>


På toppen av røykomnen er det ei jamn overflate utan nokon hol, og denne overflata blir god og varm utan å bli brennheit slik jarnomnar blir. Kattar likar gjerne godt å legge seg til der &mdash; særleg når det begynner å bli kaldt i rommet, men det framleis finst varme att på toppen av røykomnen. Dette er opphavet til dei mange visene om kattar (og stundom ungar) som sitt/ligg oppå omnen:
På toppen av røykomnen er det ei jamn overflate utan nokon hol, og denne overflata blir god og varm utan å bli brennheit slik jarnomnar blir. Kattar likar gjerne godt å legge seg til der &mdash; særleg når det begynner å bli kaldt i rommet, men det framleis finst varme att på toppen av røykomnen. Dette er opphavet til dei mange visene om kattar (og stundom ungar) som sitt/ligg oppå omnen:
Linje 8: Linje 9:
* [[Folke-eventyr frå Nordmør - Smørball|«Smørball»]] (eventyr der hovudpersonen gjømmer seg oppå (røyk)omnen)
* [[Folke-eventyr frå Nordmør - Smørball|«Smørball»]] (eventyr der hovudpersonen gjømmer seg oppå (røyk)omnen)


Da [[jarnomn]]ar vart vanlege utover [[1700-talet]], vart det etterkvart færre røykomnar; og med skikken med å ha to etasjar i heile huset, vart det umuleg å ha [[skorstein]]slause eldstader, og røykomnen vart fortrengt av [[grue]]r og [[jarnomn]]ar.
Da [[jarnomn]]ar vart vanlege utover [[1700-talet]], vart det etterkvart færre røykomnar; og med skikken med å ha to etasjar i heile huset, vart det umuleg å ha [[skorstein]]slause eldstader, og røykomnen vart fortrengt av [[grue (ildsted)|gruer]] og [[jarnomn]]ar.
[[image:1889 Almskaarstua.jpg|thumb|left|250px|[[Almskårstua]] er ei [[røykomnstue]] frå først på [[1800-talet]] som i dag står på [[Nordmøre Museum]] si avdeling i [[Knudtzondalen]] i [[Kristiansund]]. {{byline|Olve Utne}}]]
[[image:1889 Almskaarstua.jpg|thumb|left|250px|[[Almskårstua]] er ei [[røykomnstue]] frå først på [[1800-talet]] som i dag står på [[Nordmøre Museum]] si avdeling i [[Knudtzondalen]] i [[Kristiansund]]. {{byline|Olve Utne}}]]


{{Q1}}
{{F1}}
[[kategori:ildsteder]]
[[kategori:ildsteder]]
[[kategori:Vestlandet]]
[[kategori:Vestlandet]]
[[kategori:Nordmøre]]
[[kategori:Nordmøre]]
[[kategori:finner og kvener]]
[[kategori:røykovnstuer]]
{{nn}}

Sideversjonen fra 28. okt. 2019 kl. 12:39

Røykomn på Gyl i Tingvoll kommuneNordmøre.
Foto: Wilhelm Lund

Ein røykomn Mal:Nn. eller ein røykovn Mal:Nb er ein open, mura eldstad utan skorstein. Røykavtrekket frå ein røykomn er same holet som ein fyrer i, og røyken går rett ut i rommet og opp ljoren. Det at rommet blir svært røykfylt under sjølve fyringa er den største ulempa med røykomnane. Når omnen først har vorte varm, så held han godt på varmen utover dagen, i motsetnad til kåpomnar og lysomnar med skorstein, der ein lyt fyre jamt for å halde på temperaturen. I skogfattige bygder og i bygder der det meste av solid treverk gjekk til handel under hollendartida var brenselseffektiviteten svært viktig. Røykomnar var tidlegare vanlege på Vestlandet og nordover til Nordmøre så vel som blant skogfinnar.

På toppen av røykomnen er det ei jamn overflate utan nokon hol, og denne overflata blir god og varm utan å bli brennheit slik jarnomnar blir. Kattar likar gjerne godt å legge seg til der — særleg når det begynner å bli kaldt i rommet, men det framleis finst varme att på toppen av røykomnen. Dette er opphavet til dei mange visene om kattar (og stundom ungar) som sitt/ligg oppå omnen:

Da jarnomnar vart vanlege utover 1700-talet, vart det etterkvart færre røykomnar; og med skikken med å ha to etasjar i heile huset, vart det umuleg å ha skorsteinslause eldstader, og røykomnen vart fortrengt av gruer og jarnomnar.

Almskårstua er ei røykomnstue frå først på 1800-talet som i dag står på Nordmøre Museum si avdeling i Knudtzondalen i Kristiansund.
Foto: Olve Utne