RS 14 «Stavanger» (1901)


RS 14 «Stavanger» er ei redningsskøyte konstruert og bygd av Colin Archer for Redningsselskapet i 1901.

RS 14 «Stavanger»
RS14 august 09.jpg
Museumsnummer NSM.01004
Egennavn: RS 14 «Stavanger»
Båttype Redningsskøyte
Materiale Tre
Lengde 47 fot
Byggeår 1901
Båtbygger: Colin Archer
Framdriftsmidler: Seil
Kommune Risør kommune
Nåværende eier: Jeppe Jul Nielsen

Redningsskøyte 1901-1938

Norsk Selskab til Skibbrudnes sendte 15. oktober 1900 bestilling på to «redningsskøiter» til båtbyggeren Colin Archer. Han skal i tidligere telefonsamtale antydet at byggingen av to nye skøyter, RS 14 og 15, ville ta omtrent 4 ½ måned. 13. mars 1901 skriver Colin Archer til «Selskabet» at «skøiten Stavanger nr 14 er i dag gått heldig å vannet og vil antakelig være seilklar om en uke». Skøyta fikk byggenummer 88 på verftet på Tollerodden.

RS "Stavanger" var bygget som «Svolvær-type». Denne andre av de tre design som Colin Archer tegnet for Redningsselskapet og er etter de flestes mening den mest vellykkede av hans redningsskøyter.

Skøyta ble raskt rigget og satt i drift. I Forretningsutvalgets innberetning står det: «Den første av de under Bygning værende Skøiter, der blev ferdig 23 Marts, erholdt Navnet «Stavanger» og optog strax Krysningen ved Christianiafjordens Munding i stedet for den til 3die Distrikt afgivne «Havskaaren» Efter endt Krysningssæson den 15 April blev Skøiten forseilet til Trondheim for at afleveres til Opplægning i 3die Distrikt, Trondheim».

RS «Stavanger» ble stasjonert på TitranFrøya, to år etter Titranulykken. Gjennom sine 38 år som Redningsskøyte reddet RS «Stavanger» 53 mennesker fra den visse død, mens 2976 båter og 20 skip ble slept eller assistert.


Lystbåt 1938-1998

I 1939 kjøpte den erfarne seileren og tannlegen Jul. Nielsen (1901 -1958) RS 14 «Stavanger», han så i Stavanger en utmerket langturbåt. Under den andre verdenskrig traff han arkitekt og brukskunster Lillerut Bryn Hemsen (1913 -2002) som også var en habil seiler. Når hennes spissgatter ble tatt av tyskerne mønstret hun på RS 14 «Stavanger».

I 1946 ble det gjort noen endringer med RS 14 «Stavanger», den fikk satt inn motor, en tosylindret 14-18 hk FM bensinmotor som kunne sørget for framdrift i vindstille men ikke nok til framdrift i motvind. Akter ble cockpiten kortet inn for å gi plass til kartbord over motoren, skap på styrbord side ble ofret for bensintank og skipperlugar og halve seilkøya på babord side ble ofret for et smalt toalett med nedfellbar vaskeservant. Byssa ble forbedret med oppvaskkum og noen skuffer og skap. Senere restaureringer medførte ikke til flere forandringer av det originale og så båten var bevart i nær original stand i hele sin tid som lystbåt.

En av Redningsselskapet mest berømte skippere Johan Bakken ble med på flere korte turer. Han hadde tidligere vært både matros, bestmann og skipper på RS 14 «Stavanger» og fikk lært fra seg uvurderlig kunnskap om håndtering av båten og gaffelriggen til Jul. og Lillerut. I 1948 gikk turen til Spanias nordkyst, en 2 måneders tur. I juni 1949 ble kursen satt mot Karibien, fra Madeira ble kursen satt mot New York hvor de ankom etter 35 dager. I New York bemannet Jul. og Lillerut et tannlegekontor for norske sjømenn i 3 måneder for å få valuta for turen, etter som det var vanskelig å veksle til seg valuta etter krigen. Turen fra New York til Bermuda tok 11 døgn og ble en strabasiøs overfart. Seilasen gikk så videre til Barbados, Tobago og de Karibiske øyer med retur via Bermuda igjen og Kaledonienkanalen i England.

I 1958 ble kursen satt for jordomseiling, det skulle vært en familietur med sønn Jeppe Jul Nielsen da 5 år, det ble Jul’s siste seilas. Kursen gikk til Middelhavet og etter seiling rundt Mallorca ble kursen satt til Gibraltar. I forbindelse med skifte av mannskap dro Jul. og et engelsk seilerpar for å hente parets båt. Båten kom ut for en storm skulle som ikke den tålte og forlise. Jul. Nielsen omkom i en båt som ikke tålte storm. Budskapet om den tragiske ulykken nådde Lillerut julaften 1958. Det ble ingen ny jordomseiling i en sjødyktig redningsskøyte.

Familien valgte å behold RS 14 Stavanger, i årene som fulgte ble det seilaser på Sørlandet, til Danmark og Sverige og i Færderseilasen med venner som mannskap, men alltid med Lillerut som skipper.

I 1969 hadde Stavangers betydelige råteproblemer, skøyte ble restaurert og var igjen klar for lengre havseilaser. Blant annet gikk turen til Karibien igjen i 1987-88, det ble skøytas fjerde og femte kryssing av Atlanteren. Fra 1975 til 1993 var RS 14 «Stavanger» i hovedsak også Jeppe Jul Nielsen helårsbolig, for det meste i Risør.

RS 14 «Stavanger» ble en av pionerne på langturseiling med lystbåt.

Museumsbåt 1998 – 2015

I 2001-2002 ble RS 14 «Stavanger» tilbakeført ved Moen slipp og båtbyggeri ved Risør. Skøyta ble nøyaktig slik den var som redningsskøyte på begynnelsen av 1900-tallet. Igjen ble seil og årer er eneste framdriftsmaskineri. Og ved og kullovner er bysse og oppvarming og at vannet oppbevares på tønner.

I 2002 ble hun seil fra Risør til Kristiansund og fra 2002-2009 hadde skøyta base ved Mellemverftet i Vågen, Kristiansund og ble brukt som dokumentasjon- opplæring og PR-seilaser for Redningsselskapet.

Redningsselskapet og Norsk Sjøfartsmuseum (nå Norsk Maritimt Museum) inngikk i 2007 en samarbeidsavtale som innebærer utstilling av RS «Stavanger» på Bygdøynes og at det skulle bygges opp en helthetlig utstilling av Redningsselskapets historie. Redningsselskapet eier skøyta og Norsk Maritimt Museum har forvaltnings ansvar.

RS 14 «Stavanger» seilte sommer halvåret 2009 sin siste seilas langs norskekysten, fra Nord-Norge til Oslo. Skøyta ankom Norsk Maritimt Museum i september 2009, og ble landsatt, i første omgang for kontrollert tørking utenfor båthallen.

Det lykktes ikke Redningsselskapet og Norsk Maritimt Museum å gjennomføre planene om utstilling og overbygg for RS 14 «Stavanger». Høsten 2015 ønsket Redningsselskapet, som formell eier, selge RS 14 Stavanger til en kjøper som ville sette skøyta tilbake i seilende stand, stikk i strid med tidligere intensjoner, samt fagfolk og fartøyvernmiljøets anbefalinger. Tidligere eier Jeppe Jul Nielsen fra Risør, hadde en klausul i salgskontrakten med RS at han hadde forkjøpsrett om båten skulle bli videresolgt og Larsen benyttet han forkjøpsrett. Båten ble i desember 2015 flyttet fra forvalter Norsk Maritimt Museum til Risør kystkultursenter på Moen.

Kilder