Ragna Fasting: Forskjell mellom sideversjoner
(kategori, flikker på setning) |
(valgliste) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Etter giftermålet ble hun husmor. Mannen var i [[folketellingen 1910|1910]] «Bestyrer av tøndefabrik» og familien bodde i [[Sem kommune|Sem]]. Seinere slo de seg ned i [[Hamar]]. Ragna Fasting var «glad over å ha tatt artium», men det var hennes «absolutte overbevisning at kvinner som ikke har særlige evner, og som ikke har som mål et bestemt studium der fordrer artium, de har ingen ting i 'guttegymnasiet' å bestille». Hun uttrykte derfor ønske om at «den fortvilede felles undervisning [måtte] falle bort». | Etter giftermålet ble hun husmor. Mannen var i [[folketellingen 1910|1910]] «Bestyrer av tøndefabrik» og familien bodde i [[Sem kommune|Sem]]. Seinere slo de seg ned i [[Hamar]]. Ragna Fasting var «glad over å ha tatt artium», men det var hennes «absolutte overbevisning at kvinner som ikke har særlige evner, og som ikke har som mål et bestemt studium der fordrer artium, de har ingen ting i 'guttegymnasiet' å bestille». Hun uttrykte derfor ønske om at «den fortvilede felles undervisning [måtte] falle bort». | ||
Hennes sønn Einar ble kommissarisk | Ragna Fasting sto på 7. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934. Hennes sønn Einar ble kommissarisk NS-ordfører i Hamar fra 1. januar 1941. Om sitt eget politiske ståsted uttalte Ragna Fasting i 1951: | ||
{{sitat|1933 meldte jeg meg inn i NS, da jeg i programmet trodde å finne en motvekt mot oppløsende tendenser i tiden. Særlig følte jeg meg tiltalt av kravet om et sterkere forsvar.}} | {{sitat|1933 meldte jeg meg inn i NS, da jeg i programmet trodde å finne en motvekt mot oppløsende tendenser i tiden. Særlig følte jeg meg tiltalt av kravet om et sterkere forsvar.}} | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
* {{folketelling|pf01036501001205|Ragna Fasting|1910|Sem herred}} | * {{folketelling|pf01036501001205|Ragna Fasting|1910|Sem herred}} | ||
* {{folketelling|pf01037324004815|Einar Grill|1900|Fana herred}} | * {{folketelling|pf01037324004815|Einar Grill|1900|Fana herred}} | ||
*''Studentene fra 1901: biografiske opplysninger samlet til 25-års-jubileet 1926'', s. 84-85 | *''Studentene fra 1901: biografiske opplysninger samlet til 25-års-jubileet 1926'', s. 84-85 | ||
* Riis, Andreas og Lid, Jon (red., 1951). ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/ae3f7436868b140c389d02e8fd2dc829.nbdigital?lang=no Studentene fra 1901: biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1951]'', s. 59-60 | * Riis, Andreas og Lid, Jon (red., 1951). ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/ae3f7436868b140c389d02e8fd2dc829.nbdigital?lang=no Studentene fra 1901: biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1951]'', s. 59-60 | ||
* «De som kommer til Norsk speiderpikeforbunds landsleir i sommer», ''Adresseavisen'' 16. mai 1929 | |||
* «NS-listen i Hamar», ''Nasjonal Samling'' 20. september 1934 s. 6 | |||
* Dødsannonse, ''Aftenposten'' 23. april 1977 | * Dødsannonse, ''Aftenposten'' 23. april 1977 | ||
Sideversjonen fra 26. aug. 2014 kl. 20:03
Ragna Fasting (født 19. september 1882 i Bergen, død 14. april 1977) var lærer, husmor, speiderleder og NS-medlem.
Hun var født Ragna Pedersen som datter av fabrikkeier Henrik B. Pedersen (1845–1915) og Eugenie Mohr (1846–1943). Hun tok eksamen artium ved Bergens katedralskole i 1901, deretter anneneksamen og tyskeksamen ved Höhere Töchterschule i Hannover, Tyskland. Hun virket ei tid som lærer ved en privat middelskole for jenter i Bergen.
Hun ble i 1908 gift med Einar Grill Fasting sr, sønn av Johan Jacob Fasting (1848–1926) og Ottilia Grill (1854–1921). De hadde tre barn: Johan Jacob Fasting jr, Eugenie g. Lentz og Einar Grill Fasting, og gjennom disse henholdsvis to, tre og to barnebarn.
Etter giftermålet ble hun husmor. Mannen var i 1910 «Bestyrer av tøndefabrik» og familien bodde i Sem. Seinere slo de seg ned i Hamar. Ragna Fasting var «glad over å ha tatt artium», men det var hennes «absolutte overbevisning at kvinner som ikke har særlige evner, og som ikke har som mål et bestemt studium der fordrer artium, de har ingen ting i 'guttegymnasiet' å bestille». Hun uttrykte derfor ønske om at «den fortvilede felles undervisning [måtte] falle bort».
Ragna Fasting sto på 7. plass på Nasjonal Samlings liste ved kommunevalget i 1934. Hennes sønn Einar ble kommissarisk NS-ordfører i Hamar fra 1. januar 1941. Om sitt eget politiske ståsted uttalte Ragna Fasting i 1951:
| 1933 meldte jeg meg inn i NS, da jeg i programmet trodde å finne en motvekt mot oppløsende tendenser i tiden. Særlig følte jeg meg tiltalt av kravet om et sterkere forsvar. | ||
Fasting var også nestleder i Norsk speiderpikeforbund. Hun oppga interesse for fjellturer og jakt som det som hadde dratt henne inn i speiderpikearbeidet.
Kilder
- Ragna Pedersen i folketelling 1900 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet
- Ragna Fasting i folketelling 1910 for Sem herred fra Digitalarkivet
- Einar Grill i folketelling 1900 for Fana herred fra Digitalarkivet
- Studentene fra 1901: biografiske opplysninger samlet til 25-års-jubileet 1926, s. 84-85
- Riis, Andreas og Lid, Jon (red., 1951). Studentene fra 1901: biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1951, s. 59-60
- «De som kommer til Norsk speiderpikeforbunds landsleir i sommer», Adresseavisen 16. mai 1929
- «NS-listen i Hamar», Nasjonal Samling 20. september 1934 s. 6
- Dødsannonse, Aftenposten 23. april 1977