Ragnar Berg
Ragnar Berg (født 1. oktober 1913 i Horten, død 16. april 1942) var artillerioffiser og frontkjemper.[1]
Berg var utdannet fra Befalsskolen for Hæren på artillerilinjen på 1930-tallet og gjennomgikk deretter Krigsskolen med eksamen i 1938.[1] Fra dette kullet på Krigsskolen med bare 12 avgangskadetter ble fire senere offiserer i forskjellige enheter av Waffen-SS på Østfronten.
Fra 1935 var han medlem av partiet Nasjonal Samling. Under angrepet på Norge i 1940 kjempet han som norsk løytnant i Artilleriregiment 1 i Østfold og ble internert i Sverige da 1. divisjon gikk over grensen. Han ble i mai 1941 medlem av Norges SS. Han hadde ansvaret for den militære opplæringen av opptaket av de nye medlemmene av Norges SS på Elverum i mai 1941.[2]
Da det tyske angrepet på Sovjetunionen ble innledet 22. juni 1941 meldte han seg til Den norske legion. Her ble han beskikket til Legions-Hauptsturmführer og ble kompanisjef for 4. kompani. Under en støt-tropp natten til 16. april 1942 ved Urizk på Leningradsfronten ble han drept og etterlatt i ingenmannsland.[1]
Rekonvalesenthjemmet for sårede frontkjempere på Voksenkollen i Oslo ble oppkalt etter Ragnar Berg.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Blindheim, Svein (1916-2013) (1977) Nordmenn under Hitlers fane: dei norske frontkjemparane, s. 33 – Noregs boklag, [Oslo]. ISBN 8252203965.
- ↑ Eirik Vedum: Nådeløse nordmenn - Hirden, side 822, Kagge forlag, 2018, ISBN 978-82-489-1451-8