Rakkestad

Rakkestad er ei jordbruksbygd i Østfold. Bygda utgjør størstedelen av Rakkestad kommune, med tettstedet Rakkestad som sentrum. Bygda kan avgrenses til Rakkestad sokn, slik det blant annet gjøres i Rakkestad bygdebok, men man kan også omtale hele kommunen som ei bygd. Mot sør kan grensa strekkes noe inn i Degernes sokn, ettersom Rakkestadelva der utgjør en naturlig grense som tidligere også var soknegrense. Bygda og kommunen regnes som et av de viktigste jordbruksområdene i fylket. En finner også en del industri ved tettstedet.

Jordbruksbygda Rakkestad omgir tettstedet med samme navn. Her ser vi den sørlige delen av tetttstedet, området Bergenhus med Bergenhuskrysset og deler av Prestegårdsfeltet.

Bygdenavnet

Navnet Rakkestad er opprinnelig et gårdsnavn. Det er usikkert om det kommer fra mannsnavnet Rakki eller av tilnavnet rakki, som kan bety «den raske, djerve» eller «hunden». Gården Rakkestad blir nevnt på 1500-tallet, og ble etterhvert en del av Rakkestad prestegård[1].

Forhistorisk tid

Boplasser som er funnet på Høgnipen i Degernes, sør for Rakkestad, antas å være omkring 11 000 år gamle. Dette er blant de eldste sporene etter mennesker i Norge, og er knytta til Fosnakulturen. Høgnipen strekker seg til 192 moh, og lå den gang boplassene var i bruk ved strandlinja. I Rakkestad finner en mange spor fra bronsealder og jernalder i bygda, blant annet etter beitelandskap. Det er funnet flere gravfelt fra jernalderen, ofte tydelig knytta til gårdene.

Middelalder

 
Deler av Rakkestad kirke er fra middelalderen.
Foto: Siri Johannessen (2009)

Rakkestad prestegjeld ble etablert i middelalderen ved en sammenslåing av de fem kirkesognene Rakkestad, Degernes og Os, Utanskog og Gyrdinar. To av kirkene ble nedlagt i senmiddelalderen, men inngår sammen med de igjenværende kirkene i Rakkestads kommunevåpen i form av kirkespir. Rakkestad kirke er fra middelalderen.

Området var også delt i fjerdinger. Det tilhørte Skaun skipreide, som var delt inn i fem fjerdinger, hvorav en var Rakkestad fjerding. Den omfatta det meste av dagens sokn, samt at den også hadde med den delen av Degernes sokn som lå nord for Rakkestadelva. Denne delen, som består av gårdene Bjørnstad, Sønstegård, Mellegård, Rud østre, Sørdalen, Murtnes og Fuglenes, tilhørte fram til 1860 Rakkestad sokn. Utanskogs fjerding og Lillefjerdingen lå delvis innafor dagens Rakkestad sokn.

Videre utgjorde området et len, Rakkestad len, som ble styrt sammen med Mariakirkens prosti. Prosten i Mariakirken var dermed også lensherre i Rakkestad. Tidlig på 1500-tallet, noe før reformasjonen, ble bygda forlenet til Daniel Grot. Han var adelsmann med sete på Kjølberg i Onsøy, og nevnes i forbindelse med Rakkestad i 1527. Han skal ha hatt lenet i fire år, og hadde innsatt en fogd til å styre det. Dansken Mogens Gyldenstjerne overtok i 1527 flere norske len, blant annet Rakkestad. Da han forlot landet i 1532 ser det ut til at Rakkestad ei tid ble liggende under Akershus hovedlen. Fra 1559 ble bygda igjen forlenet til adelsmenn, ofte sammen med andre deler av Smålenene. Den siste lensherren i Rakkestad var Erik Banner. I 1660 endra man betegnelse til Rakkestad amt, og i 1671 ble amtene i dagens Østfold samla i Smålenenes amt med Banner som første amtmann. Rakkestad fogderi fortsatte som en egen enhet til 1693, da den ble del av Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi.

Bygda hadde god tilgang på vasskraft fra elvene, og matrikkelen av 1668 viser at det var egne kverner på de fleste av gårdene. Hele 33 kverner, de fleste av dem små og enkle, var i drift da matrikkelen ble nedtegna, og av disse var det bare et par som var eid i fellesskap mellom to gårder. Det ble også etablert sagbruk og teglverk i bygda. Det første sporet etter et teglverk kommer allerede i 1665, da en Antoni teglbrenner ble ført inn i manntallet.

Nyere tid

 
Sentrum i tettstedet Rakkestad i 2009.

Framveksten av tettstedet Rakkestad begynte med etableringa av Rakkestad stasjon i 1882. Dette førte til en flytting av fokuspunkt fra kirken til stasjonen, og omfattende byggeaktivitet i området. Det oppsto også en del industri rundt stasjonen, og tettstedet tok gradvis form.

Både bygda og kommunen som helhet hadde nedgang i folketallet etter andre verdenskrig. I 1970-åra snudde dette til en liten vekst, og siden har det vært nokså stabilt.

Referanser

  1. «Rakkestad» i Norsk stadnamnleksikon

Kilder