Rasmus L. Eide: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny artikkel)
 
(Tillegg)
Linje 5: Linje 5:
I [[1914]] kjøpte Eide dagbladet Nord-Norge i Tromsø med trykkeri og forlagsrettigheter etter at bladet hadde eksistert i to år. Med denne investeringen fikk Haalogaland moderne settemaskin og helt ny trykkpresse som kunne ta opptil sju spalters format. Annonsering av dette oppkjøpet ga tydelig beskjed om at det lå store ambisjoner bak. Det ble også gjort til et poeng i reklamen at bladet nå hadde to presser. Stoffmessig satset Eide på å formidle det som skjedde i verdenskrigen som var brutt ut i 1914.  
I [[1914]] kjøpte Eide dagbladet Nord-Norge i Tromsø med trykkeri og forlagsrettigheter etter at bladet hadde eksistert i to år. Med denne investeringen fikk Haalogaland moderne settemaskin og helt ny trykkpresse som kunne ta opptil sju spalters format. Annonsering av dette oppkjøpet ga tydelig beskjed om at det lå store ambisjoner bak. Det ble også gjort til et poeng i reklamen at bladet nå hadde to presser. Stoffmessig satset Eide på å formidle det som skjedde i verdenskrigen som var brutt ut i 1914.  


Som avisredaktør ble Eide sterkt involvert i byens stridsspørsmål på den tiden, som gjaldt lokalisering av kommunens hovedkai. Eide sto på Giæver-familiens side i striden, som ville ha kaia på [[Hamnneset]], mens Harstad Tidende støttet Kaarbø-familiens prosjekt i Harstadsjøen.  
I 1910 ble Eide innvalgt i Harstad bystyre på Venstres liste, som fikk fem av 20 repr. De andre fire var: Kemner [[Nicolai Bardal]], bankdirektør [[Andreas Vorren]], murer Iver Pedersen og kjøpmann Andreas Fuhr. Både som bystyremedlem og avisredaktør ble Eide sterkt involvert i byens stridsspørsmål på den tiden, som gjaldt lokalisering av kommunens hovedkai. Eide sto på Giæver-familiens side i striden, som ville ha kaia på [[Hamnneset]], mens Harstad Tidende støttet Kaarbø-familiens prosjekt i Harstadsjøen.  
 
 
I februar 1917 solgte Eide Haalogaland til redaktør [[Karl Sjurseth]] og faktor Olaf Claussen. På denne tiden kom det også en ny konkurrent til byen – bladet [[Folkeviljen]], som var en Arbeiderparti-avis.
I februar 1917 solgte Eide Haalogaland til redaktør [[Karl Sjurseth]] og faktor Olaf Claussen. På denne tiden kom det også en ny konkurrent til byen – bladet [[Folkeviljen]], som var en Arbeiderparti-avis.


Eide drev senere forretning i Tromsø, der han solgte båtmotorer under firmanavnet R. L. Eide.
Eide drev senere forretning i Tromsø, der han solgte båtmotorer under firmanavnet R. L. Eide.
Eide er gravlagt i Tromsø og har egen minnestein på gravlunden der, og er også oppført på en minnestein sammen med kona, Sigrid, i Stryn kommune.
== Kilder ==
== Kilder ==
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. 2007.
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. 2007.
Linje 20: Linje 23:
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Handelsmenn fra Troms]]
[[Kategori:Handelsmenn fra Troms]]
[[Kategori:Personer fra Stryn kommune]]
[[Kategori:Personer fra Stryn kommune]]
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer fra Tromsø kommune]]
[[Kategori:Personer fra Tromsø kommune]]

Sideversjonen fra 21. nov. 2011 kl. 13:42

Rasmus Larsen Eide, født på gården Eide, Olden i Stryn kommune 10. desember 1880, død 28. juni 1954 i Tromsø, var lærer bladeier, redaktør i bladet Haalogaland i Harstad og forretningsmann. Han var gift med Sigrid (Solheim) Eide, f. 23. juli 1898, død 22. april 1995. Både som avismann og forretningsmann brukte han konsekvent navnet R. L. Eide.

Eide kom til Harstad og ble ansatt som redaktør i bladet Haalogaland den 4. desember 1907, og året etter kjøpte han bladet av daværende eier Paul Linge. Under Eide hadde Haalogaland god fremgang og var større enn konkurrenten Harstad Tidende, og skulle senere bli en ledende avis i landsdelen. Avisen kom ut tre ganger i uka. Eide bygde også huset i Hamnegata 20, som i 1934 ble overtatt av Ole Aas, som drev Aas & Søns Boktrykkeri i bygningen. Eide drev også annen trykkerivirksomhet enn avis, og på fasadeskiltet på bygningen sto det Haalogaland Boktrykkeri med store bokstaver. Ett av trykkerioppdragene var utgivelsen av bladet Midnattsol med undertittelen Ungdomsblad for Nord-Norig. Eide var redaktør også for Midnattsol frem til 7. april 1917.

I 1914 kjøpte Eide dagbladet Nord-Norge i Tromsø med trykkeri og forlagsrettigheter etter at bladet hadde eksistert i to år. Med denne investeringen fikk Haalogaland moderne settemaskin og helt ny trykkpresse som kunne ta opptil sju spalters format. Annonsering av dette oppkjøpet ga tydelig beskjed om at det lå store ambisjoner bak. Det ble også gjort til et poeng i reklamen at bladet nå hadde to presser. Stoffmessig satset Eide på å formidle det som skjedde i verdenskrigen som var brutt ut i 1914.

I 1910 ble Eide innvalgt i Harstad bystyre på Venstres liste, som fikk fem av 20 repr. De andre fire var: Kemner Nicolai Bardal, bankdirektør Andreas Vorren, murer Iver Pedersen og kjøpmann Andreas Fuhr. Både som bystyremedlem og avisredaktør ble Eide sterkt involvert i byens stridsspørsmål på den tiden, som gjaldt lokalisering av kommunens hovedkai. Eide sto på Giæver-familiens side i striden, som ville ha kaia på Hamnneset, mens Harstad Tidende støttet Kaarbø-familiens prosjekt i Harstadsjøen.


I februar 1917 solgte Eide Haalogaland til redaktør Karl Sjurseth og faktor Olaf Claussen. På denne tiden kom det også en ny konkurrent til byen – bladet Folkeviljen, som var en Arbeiderparti-avis.

Eide drev senere forretning i Tromsø, der han solgte båtmotorer under firmanavnet R. L. Eide. Eide er gravlagt i Tromsø og har egen minnestein på gravlunden der, og er også oppført på en minnestein sammen med kona, Sigrid, i Stryn kommune.

Kilder

  • Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. 2007.
  • Folketellingen 1910 i Harstad
  • Gravminner i Norge
  • Kirkebøker for Stryn kommune