Rasmus Rasmussen (1862–1932): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{bm}})
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Rasmus Rasmussen foto 1920-tallet.jpg|Rasmus Rasmussen fotografert i siste halvdel av 1920-tallet|Ukjent/Oslo Museum.}}
{{thumb høyre|Rasmus Rasmussen foto 1920-tallet.jpg|Rasmus Rasmussen fotografert i siste halvdel av 1920-tallet|Ukjent/Oslo Museum.}}


'''[[Rasmus Rasmussen (1862-1932)|Rasmus Olai Rasmussen]]''' (født 4. november 1862 i [[Molde]], død 17. juli 1932 i [[Oslo]]) hadde en mangfoldig karriere som skuespiller, teatersjef, instruktør og sanger. Han var knyttet til [[Den Nationale Scene]] 1887-1910, var sjef for [[Det Norske Teatret]] 1912-1915 og sjef for  [[Trondhjems Nationale Scene]] 1916-1923. Som skuespiller var han særlig kjent som karakterkomiker.  
'''[[Rasmus Rasmussen (1862-1932)|Rasmus Olai Rasmussen]]''' (født 4. november 1862 i [[Molde]], død 17. juli 1932 i [[Oslo]]) hadde en mangfoldig karriere som skuespiller, teatersjef, instruktør og sanger. Han var knyttet til [[Den Nationale Scene]] 1887-1910, var den første sjef for [[Det Norske Teatret]] 1912-1915 og var sjef for  [[Trondhjems Nationale Scene]] 1916-1923. Som skuespiller var han særlig kjent som karakterkomiker.  


== Familie ==
== Familie ==
Linje 8: Linje 8:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
 
{{thumb høyre|Rasmus Rasmussen gravminne Oslo.JPG|Rasmus Rasmussen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.  |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
Rasmus  Rasmussen vokste opp i Molde, og var elev ved ''Molde høiere skole''.  Han var kopist på amtskontoret i Romsdal og jobbet deretter hos den bergenskjøpmannen Hans D. Martens, før han 18 år gammel dro til USA. Der jobbet han blant annet som tømmerhugger, før han i 1885  fikk jobb som skuespiller i en  omreisende tysk skuespillertrupp.  
Rasmus  Rasmussen vokste opp i Molde, og var elev ved ''Molde høiere skole''.  Han var kopist på amtskontoret i Romsdal og jobbet deretter hos den bergenskjøpmannen Hans D. Martens, før han 18 år gammel dro til USA. Der jobbet han blant annet som tømmerhugger, før han i 1885  fikk jobb som skuespiller i en  omreisende tysk skuespillertrupp.  


Tilbake i Norge ble Rasmussen tilknyttet [[Den Nationale Scene]] fra 1887, da han debuterte som ''Møller'' i den danske sangfarsen ''En pokkers Tøs'' av Erik Bøgh. Han ble en populær og mye benyttet skuespiller, særlig gjorde han seg bemerket som karakterskuespiller. Han hadde roller som ''Ørnulf'' i ''Hærmændene på Helgeland'' og ''Thygesen'' i ''Geografi og Kjærlighed''. Han spilte  Holberg-roller som  ''Jeppe'', ''Kannestøperen'', ''Jacob von Tyboe'' og ''Ridefuten'' i ''Erasmus Montanus''. Rasmussen gjorde også flere Ibsen-tolkninger, men hadde også roller i nye skuespill av Gunnar Heiberg, Peter Egge og Hans Aanrud.  I 1891 fikk han stemmeopplæring  pedagogen Fritz Arlberg i Stockholm, og etter det ble han også solist i Harmonien og ved en rekke kirkekonserter.
Tilbake i Norge ble Rasmussen tilknyttet [[Den Nationale Scene]] fra 1887, da han debuterte som ''Møller'' i den danske sangfarsen ''En pokkers Tøs'' av Erik Bøgh. Han ble en populær og mye benyttet skuespiller, særlig gjorde han seg bemerket som karakterskuespiller. Han hadde roller som ''Ørnulf'' i ''Hærmændene på Helgeland'' og ''Thygesen'' i ''Geografi og Kjærlighed''. Han spilte  Holberg-roller som  ''Jeppe'', ''Kannestøperen'', ''Jacob von Tyboe'' og ''Ridefuten'' i ''Erasmus Montanus''. Rasmussen gjorde også flere Ibsen-tolkninger, men hadde også roller i nye skuespill av Gunnar Heiberg, Peter Egge og Hans Aanrud.  I 1891 fikk han stemmeopplæring  pedagogen Fritz Arlberg i Stockholm, og etter det ble han også solist i [[Musikselskabet Harmonien|Harmonien]] og ved en rekke kirkekonserter.


Etter at han sluttet i Bergen i 1910 reiste han landet rundt de neste to årene med et repertoar av salmer og folkeviser. I 1912 ble han den første teatersjefen på [[Det Norske Teatret]], en stilling han hadde til 1915. Rasmussen satset på folkelig, nasjonalt  repertoar, og han spilte selv sentrale roller som den fule egoisten ''Simo Sagi'' i ''Bjørnefjell'' av Olav Hoprekstad, ''Ola i Bakken'' i ''Ervingen'', ''Lars Bøan'' i ''Rationelt Fjøsstell'' og  ''Doktoren'' i ''Ungen''.
Etter at han sluttet i Bergen i 1910 reiste han landet rundt de neste to årene med et repertoar av salmer og folkeviser. I 1912 ble han den første teatersjefen på [[Det Norske Teatret]], en stilling han hadde til 1915. Rasmussen satset på folkelig, nasjonalt  repertoar, og han spilte selv sentrale roller som den fule egoisten ''Simo Sagi'' i ''Bjørnefjell'' av Olav Hoprekstad, ''Ola i Bakken'' i ''Ervingen'', ''Lars Bøan'' i ''Rationelt Fjøsstell'' og  ''Doktoren'' i ''Ungen''.


I 1916 ble Rasmus Rasmussen sjef for Trondhjems Nationale Scene (senere [[Trøndelag Teater]]). Også her la han vekt på et nasjonalt repertoar og spilte selv sentrale roller som  ''Lundestad'' i ''De Unges Forbund'', ''John Gabriel Borkman'' og ''Dovregubben'' hos Ibsen, ''Thygesen'' i ''Geografi og Kjærlighed'' og hovedrollen i ''Den innbilt syke'' av Molière. Han sluttet i Trondheim i 1923, og gjestet deretter flere scener. Den siste rollen hadde han Det Nye Teater i 1931, som russisk prest i revolusjonsdramaet ''Korset fra Perm''.
I 1916 ble Rasmus Rasmussen sjef for Trondhjems Nationale Scene (senere [[Trøndelag Teater]]). Også her la han vekt på et nasjonalt repertoar og spilte selv sentrale roller som  ''Lundestad'' i ''De Unges Forbund'', ''John Gabriel Borkman'' og ''Dovregubben'' hos Ibsen, ''Thygesen'' i ''Geografi og Kjærlighed'' og hovedrollen i ''Den innbilt syke'' av Molière. Han sluttet i Trondheim i 1923, og gjestet deretter flere scener. Den siste rollen hadde han ved Det Nye Teater i 1931, som russisk prest i revolusjonsdramaet ''Korset fra Perm''.


Rasmussen virket også som teaterinstruktør.
Rasmussen virket også som teaterinstruktør.
Linje 21: Linje 21:
== Bosteder ==
== Bosteder ==


Ved folketellingen for 1865 er Rasmus Rasmussen oppført sammen med foreldrene og en bror på Veiten i Molde. Ved folketellingen for Bergen for 1891 er han oppført som skuespiller på adressen [[Gartnergaten (Bergen)Gartnergaten]] 2. Ved folketellingen samme sted for 1910 er han oppført på adressen [[Welhavens gate (Bergen)|Welhavens gate]] 1d. I adresseboka for Kristiania for 1915 er Rasmussen oppført som teatersjef på adressen [[Erling Skjalgssons gate (Oslo)|Erling Skjalgssons gate]] 3. I adresseboka samme sted for 1929 er han oppøfrt på adressen [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 74c.
Ved folketellingen for 1865 er Rasmus Rasmussen oppført sammen med foreldrene og en bror på Veiten i Molde. Ved folketellingen for Bergen for 1891 er han oppført som skuespiller på adressen [[Gartnergaten (Bergen)|Gartnergaten]] 2. Ved folketellingen samme sted for 1910 er han oppført på adressen [[Welhavens gate (Bergen)|Welhavens gate]] 1d. I adresseboka for Kristiania for 1915 er Rasmussen oppført som teatersjef på adressen [[Erling Skjalgssons gate (Oslo)|Erling Skjalgssons gate]] 3. I adresseboka samme sted for 1929 er han oppøfrt på adressen [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 74c.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre|Rasmus Rasmussen faksimile Aftenposten 18 juli 1932.jpg|Faksimile fra Aftenposten 18. juli 1932. Utsnitt av nekrolog over Rasmus Rasmussen på avisens forside. }}


{{thumb høyre|Rasmus Rasmussen gravminne Oslo.JPG|Rasmus Rasmussen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.  |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
I en nekrolog over Rasmus Rasmussen i Aftenposten 19. juli 1932, signert ''H.R''., ble han beskrevet slik (utdrag):
 
I en nekrolog over Rasmus Rasmussen i Aftenposten 19. juli 1932, signert H.R., ble han beskrevet slik (utdrag):


{{sitat|Rasmus Rasmussen hørte til de få skuespillere hvem det er beskåret å risse sitt billede inn i et folks bevissthet ikke bare som scenekunstner, men som personlighet. Hans sterke nasjonale innstilling, som drev ham frem i bevisst programarbeide for nasjonale kulturverdier, bidrog ikke minst til det. ... Rasmus Rasmussens kunstneriske personlighet er først og fremst preget av behersket mandighet og av hjertelag, og disse elementer var det som så sterkt bidrog til å gi hans kunst dens preg av usvikelig troverdighet.}}
{{sitat|Rasmus Rasmussen hørte til de få skuespillere hvem det er beskåret å risse sitt billede inn i et folks bevissthet ikke bare som scenekunstner, men som personlighet. Hans sterke nasjonale innstilling, som drev ham frem i bevisst programarbeide for nasjonale kulturverdier, bidrog ikke minst til det. ... Rasmus Rasmussens kunstneriske personlighet er først og fremst preget av behersket mandighet og av hjertelag, og disse elementer var det som så sterkt bidrog til å gi hans kunst dens preg av usvikelig troverdighet.}}


Rasmus Rasmussen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.  Gravminnet er prydet med en bronsebyste av ham.
Rasmus Rasmussen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.  Tittelen ''Teatersjef'' er benyttet på gravminnet, som er prydet med en bronsebyste av ham.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 38: Linje 37:
*Aftenposten 18. juli 1932; kort, redaksjonell nekrolog over Rasmus Rasmussen.
*Aftenposten 18. juli 1932; kort, redaksjonell nekrolog over Rasmus Rasmussen.
*Aftenposten 19. juli 1932; nekrolog over Rasmus Rasmusens død av signaturen H.R.
*Aftenposten 19. juli 1932; nekrolog over Rasmus Rasmusens død av signaturen H.R.
*[https://nbl.snl.no/Rasmus_Rasmussen Svein erik Brodal om Rasmus Rasmussen i Norsk biografisk leksikon]
*[https://nbl.snl.no/Rasmus_Rasmussen Svein Erik Brodal om Rasmus Rasmussen i Norsk biografisk leksikon]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01038277001276 Folketellingen for Molde 1865]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01038277001276 Folketellingen for Molde 1865]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01052994025869 Folketellingen for Bergen 1891]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01052994025869 Folketellingen for Bergen 1891]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036708001538 Folketellingen for Bergen 1910]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036708001538 Folketellingen for Bergen 1910]


{DEFAULTSORT:Rasmussen,Rasmus (1862-1932)}}
{{DEFAULTSORT:Rasmussen,Rasmus (1862-1932)}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Skuespillere]]
[[Kategori:Skuespillere]]
Linje 53: Linje 52:
[[Kategori:Fødsler i 1862]]
[[Kategori:Fødsler i 1862]]
[[Kategori:Dødsfall i 1932]]
[[Kategori:Dødsfall i 1932]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 27. mai 2019 kl. 14:26

Mal:Thumb høyre

Rasmus Olai Rasmussen (født 4. november 1862 i Molde, død 17. juli 1932 i Oslo) hadde en mangfoldig karriere som skuespiller, teatersjef, instruktør og sanger. Han var knyttet til Den Nationale Scene 1887-1910, var den første sjef for Det Norske Teatret 1912-1915 og var sjef for Trondhjems Nationale Scene 1916-1923. Som skuespiller var han særlig kjent som karakterkomiker.

Familie

Rasmus Rasmussen var sønn av skipsfører Chrispinus Martinus Rasmussen (1832-1874) og Anna Helene Carlsen (f. 1834), og ble gift i 1892 med skuespiller Cathinka Emilie Johannessen (1863-1937).

Liv og virke

Mal:Thumb høyre Rasmus Rasmussen vokste opp i Molde, og var elev ved Molde høiere skole. Han var kopist på amtskontoret i Romsdal og jobbet deretter hos den bergenskjøpmannen Hans D. Martens, før han 18 år gammel dro til USA. Der jobbet han blant annet som tømmerhugger, før han i 1885 fikk jobb som skuespiller i en omreisende tysk skuespillertrupp.

Tilbake i Norge ble Rasmussen tilknyttet Den Nationale Scene fra 1887, da han debuterte som Møller i den danske sangfarsen En pokkers Tøs av Erik Bøgh. Han ble en populær og mye benyttet skuespiller, særlig gjorde han seg bemerket som karakterskuespiller. Han hadde roller som Ørnulf i Hærmændene på Helgeland og Thygesen i Geografi og Kjærlighed. Han spilte Holberg-roller som Jeppe, Kannestøperen, Jacob von Tyboe og Ridefuten i Erasmus Montanus. Rasmussen gjorde også flere Ibsen-tolkninger, men hadde også roller i nye skuespill av Gunnar Heiberg, Peter Egge og Hans Aanrud. I 1891 fikk han stemmeopplæring pedagogen Fritz Arlberg i Stockholm, og etter det ble han også solist i Harmonien og ved en rekke kirkekonserter.

Etter at han sluttet i Bergen i 1910 reiste han landet rundt de neste to årene med et repertoar av salmer og folkeviser. I 1912 ble han den første teatersjefen på Det Norske Teatret, en stilling han hadde til 1915. Rasmussen satset på folkelig, nasjonalt repertoar, og han spilte selv sentrale roller som den fule egoisten Simo Sagi i Bjørnefjell av Olav Hoprekstad, Ola i Bakken i Ervingen, Lars Bøan i Rationelt Fjøsstell og Doktoren i Ungen.

I 1916 ble Rasmus Rasmussen sjef for Trondhjems Nationale Scene (senere Trøndelag Teater). Også her la han vekt på et nasjonalt repertoar og spilte selv sentrale roller som Lundestad i De Unges Forbund, John Gabriel Borkman og Dovregubben hos Ibsen, Thygesen i Geografi og Kjærlighed og hovedrollen i Den innbilt syke av Molière. Han sluttet i Trondheim i 1923, og gjestet deretter flere scener. Den siste rollen hadde han ved Det Nye Teater i 1931, som russisk prest i revolusjonsdramaet Korset fra Perm.

Rasmussen virket også som teaterinstruktør.

Bosteder

Ved folketellingen for 1865 er Rasmus Rasmussen oppført sammen med foreldrene og en bror på Veiten i Molde. Ved folketellingen for Bergen for 1891 er han oppført som skuespiller på adressen Gartnergaten 2. Ved folketellingen samme sted for 1910 er han oppført på adressen Welhavens gate 1d. I adresseboka for Kristiania for 1915 er Rasmussen oppført som teatersjef på adressen Erling Skjalgssons gate 3. I adresseboka samme sted for 1929 er han oppøfrt på adressen Kirkeveien 74c.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre

I en nekrolog over Rasmus Rasmussen i Aftenposten 19. juli 1932, signert H.R., ble han beskrevet slik (utdrag):

Rasmus Rasmussen hørte til de få skuespillere hvem det er beskåret å risse sitt billede inn i et folks bevissthet ikke bare som scenekunstner, men som personlighet. Hans sterke nasjonale innstilling, som drev ham frem i bevisst programarbeide for nasjonale kulturverdier, bidrog ikke minst til det. ... Rasmus Rasmussens kunstneriske personlighet er først og fremst preget av behersket mandighet og av hjertelag, og disse elementer var det som så sterkt bidrog til å gi hans kunst dens preg av usvikelig troverdighet.

Rasmus Rasmussen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Teatersjef er benyttet på gravminnet, som er prydet med en bronsebyste av ham.

Kilder