Regionalhistorie

Regionalhistorie eller regionhistorie er en historisk sjanger der enheter som er større enn det enkelte lokalsamfunn er objektet. Det finnes en rekke ulike regioninndelinger, men innenfor norsk historieskrivning er det oftest distriktshistorie, fylkeshistorie eller landsdelshistorie som omfattes av sjangeren. Ser vi i forhold til lokalhistorien og norgeshistorien, er dette ingen stor sjanger. Likevel omfatter den flere nyere omfangsrike og påkostede verk. 150-årsjubileet for formannskapslovgivningen i 1987 førte til ny interesse for fylkeshistoriske prosjekter. Av faghistoriske fylkeshistoriske utgivelser fra den tid og de kommende årene er utgitt tobindsverket Fra Vistehola til Ekkofisk (1987) om Rogaland, Fylkeshistorie for Møre og Romsdal (1990-1996) i tre bind, Østfolds historie (2003-2005) i fire bind, Telemarks historie (2014) i tre bind, Nordlands historie (2015) i tre bind og Soga om Sogn og Fjordane (2017) i fire bind. Av nyere landsdelshistorier, som omfatter flere fylker kan nevnes Nordnorsk kulturhistorie i to bind (1994), Trøndelags historie i tre bind (2005), Vestlandets historie (2006) i tre bind og Agders historie (første bind utgitt 1991, fortsatt under utgivelse). Den eneste av "hovedlandsdelene" som ikke har fått sin landsdelshistorie er således Østlandet. Mens den kronologiske fremstillingsformen dominerer fylkeshistorien, er Nordnorsk kulturhistorie og Vestlandets historie emnedelte fremstillinger. Trøndelags historie er den første moderne kronologiske landsdelshistorien. Interessen for fylkes- og landsdelshistorie på tidlig 2000-tall må sees i sammenheng med planlagte regionreformer og fylkessammenslåinger. Internasjonalt er regionalhistorie en mer tydelig sjaner enn i Norge, særlig i land sder regionene har mer selvstyre og der nasjonsbyggingen har tidligere selvstendige nasjonalstater som utgangspunkt.