Rennarband: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Rennarband]]''' er jarnstenger med glatt underside og oppbøygd tupp med hol til feste av «taumar» til å styre med. Når ein renner på rennarband &mdash; helst i nedtrakka eller nedkjørt snø, så står ein på banda og held i taumane for støtte og styring. Rennarband har vore i bruk i [[Dalarna]], i [[Trøndelag]] og på [[Nordmøre]], og elles her og der kring kystbyane sørover til [[Kragerø]]. I Dalarna og på Steinkjer og i Sparbu har det gjerne vore rent på eitt band med taum.; andre stader har ein oftast bruka to. Rennarband var mest bruka frå kring [[1870]] og litt inn på [[1900-talet]]. I [[Kristiansund]] fikk dei ein oppsving att under [[oljekrisa i 1973|oljekrisa]] i [[1973]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|C26856cr rennarband.jpg|Rennarband frå [[Tustna]] i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]].|Olve Utne|2018}}
'''[[Rennarband]]''' er jarnstenger med glatt underside og oppbøygd tupp med hol til feste av «taumar» til å styre med. Når ein renner på rennarband &mdash; helst i nedtrakka eller nedkjørt snø, så står ein på banda og held i taumane for støtte og styring. Rennarband har vore i bruk i [[Dalarna]], i [[Trøndelag]] og på [[Nordmøre]], og elles her og der kring kystbyane sørover til [[Kragerø]]. I Dalarna og på Steinkjer og i Sparbu har det gjerne vore rent på eitt band med taum.; andre stader har ein oftast bruka to. Rennarband var mest bruka frå kring [[1870]] og litt inn på [[1900-talet]]. I [[Kristiansund]] fikk dei ein oppsving att under [[oljekrisa i 1973|oljekrisa]] i [[1973]]. </onlyinclude>


Rennarbanda er i slekt med ''kässjor'' &mdash; to korte treski med taum framme. Kässjor har tradisjonelt vore bruka i [[Dalarna]] og [[Hälsingland]].
Rennarbanda er i slekt med ''kässjor'' &mdash; to korte treski med taum framme. Kässjor har tradisjonelt vore bruka i [[Dalarna]] og [[Hälsingland]].


== Lenkjer ==
== Kjelder og lenkjer ==
* Dybdahl, Audun: [https://www.nb.no/items/338b4e88ed00fae6de351aa6680f4579?page=23&searchText=rennarband ''Fra stav til stasvogn : landveis fremkomst- og transportmidler på Innherred''] (1990)
* Rosander, Göran: [https://www.nb.no/items/f0db8e9dccfb3f38cf2d677e419115b7 ''Om sparkstøttonger''] (1986)
* Rosander, Göran: [https://www.nb.no/items/f0db8e9dccfb3f38cf2d677e419115b7 ''Om sparkstøttonger''] (1986)
* [https://digitaltmuseum.no/search/?q=rennarband «Rennarband»] på Digitalt Museum
* [https://digitaltmuseum.no/search/?q=rennarband «Rennarband»] på Digitalt Museum
Linje 12: Linje 14:
[[kategori:Trøndelag fylke]]
[[kategori:Trøndelag fylke]]
[[kategori:Nordmøre]]
[[kategori:Nordmøre]]
{{stubb}}
{{nn}}

Sideversjonen fra 28. mar. 2018 kl. 09:10

Rennarband frå Tustna i Aure kommuneNordmøre.
Foto: Olve Utne (2018).

Rennarband er jarnstenger med glatt underside og oppbøygd tupp med hol til feste av «taumar» til å styre med. Når ein renner på rennarband — helst i nedtrakka eller nedkjørt snø, så står ein på banda og held i taumane for støtte og styring. Rennarband har vore i bruk i Dalarna, i Trøndelag og på Nordmøre, og elles her og der kring kystbyane sørover til Kragerø. I Dalarna og på Steinkjer og i Sparbu har det gjerne vore rent på eitt band med taum.; andre stader har ein oftast bruka to. Rennarband var mest bruka frå kring 1870 og litt inn på 1900-talet. I Kristiansund fikk dei ein oppsving att under oljekrisa i 1973.

Rennarbanda er i slekt med kässjor — to korte treski med taum framme. Kässjor har tradisjonelt vore bruka i Dalarna og Hälsingland.

Kjelder og lenkjer