Rikard Kaarbø: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Nytt avsnitt)
(45 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Rikard Kaarbo.jpg|Rikard Kaarbø, Harstad bys grunnlegger.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Rikard Kaarbo.jpg|Rikard Kaarbø, Harstad bys grunnlegger.}}
{{thumb høyre|Familien Kaarbo.jpg|Anne Elisabeth og Rikard Kaarbø med sin familie. De hadde 13 barn.}}
'''[[Rikard Kaarbø|Rikard Olai Wilhelmsen Kaarbø]]''' (født [[22. mai]] [[1850]] på [[Kaarbøgården (Harstad)|Harstad gård]],<noinclude><ref>Jfr dåpsinnførsel i [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9978&idx_id=9978&uid=ny&idx_side=-92 Trondenes ministerialbok nr. 9 (1841-1852), s. 92.]</ref></noinclude> døde [[3. mars]] [[1901]] på «diakonisseanstaltens sygehus» i [[Kristiania]]<noinclude><ref>Jfr begravelsesinnførsel i [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=133&idx_id=133&uid=ny&idx_side=-349 Trondenes ministerialbok nr. 17 (1899-1908), s. 394.]</ref></noinclude>) regnes med rette som [[Harstad kommune|Harstad]] bys grunnlegger. Han ble gravlagt på familiegravstedet på  [[Kaarbøgården (Harstad)|Kaarbøgården]] i Harstad. Han ble gift 25. november 1875 med [[Anna Elisabeth Kaarbø|Anna Elisabeth]] Aagesdatter Lund ([[1851]]-[[1916]]), datter av klokkeren i Trondenes Kirke, Aage Lund. De fikk 13 barn. (Skrivemåten ved dåpen var Richard, men han endret selv dette til Rikard.)
'''Rikard Olai Kaarbø''', Harstad, (født [[22. mai]] [[1850]] på [[Harstad (gården)|Harstad gård]],<ref>Jfr dåpsinnførsel i [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9978&idx_id=9978&uid=ny&idx_side=-92 Trondenes ministerialbok nr. 9 (1841-1852), s. 92.]</ref> døde [[3. mars]] [[1901]] på «diakonisseanstaltens sygehus» i [[Kristiania]]<ref>Jfr begravelsesinnførsel i [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=133&idx_id=133&uid=ny&idx_side=-349 Trondenes ministerialbok nr. 17 (1899-1908), s. 394.]</ref>) regnes med rette som [[Harstad kommune|Harstad]] bys grunnlegger. Han ble gravlagt på familiegravstedet på  Kaarbøgård i Harstad. Han ble gift 25. november med Anna Elisabeth Aagesdatter Lund ([[1851]]-[[1916]]), datter av klokkeren i Trondenes Kirke, Aage Lund. De fikk 13 barn.
 
Rikard Kaarbøs foreldre var [[Wilhelm Kaarbø]] ([[1811]]-[[1876]]) og Martine Kildal ([[1828]]–[[1903]]). Wilhelm Olsen Kaarbø var fra [[Lesja]] i Gudbrandsdalen og kom som ung mann til [[Trondenes]] rundt [[1830]] og kjøpte gården [[Kaarbøgården (Harstad)|Øvre Harstad]] i [[1841]], mens Martine (Kildal) Kaarbø var fra Sandsøy og vokste opp i [[Sørvik]] sør for Harstad sentrum. Etter at Wilhelm slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter gården han kom fra i Lesja. Rikard var eldst av i alt 10 søsken. </onlyinclude>
 
Rikards far var i tillegg til gårdbruker også dampskipsekspeditør og poståpner i Harstad og han kjøpte også fisk som han saltet og tørket til klippfisk og sild som så ble saltet i tønner. De rike sildeårene gjorde at virksomheten gikk godt, og Rikard kom tidlig med i forretningen. Han fikk sin utdannelse i det praktiske liv og var i sine unge år handelsbetjent hos handelsmann [[Jacob Dinesen]] i [[Harstadhamn]], og i en periode arbeidet han også hos sin onkel, Erik Kaarbø i Henningsvær, som var dampskipsekspeditør og poståpner der. På midten av [[1870]]-tallet overtok Rikard som dampskipsekspeditør og poståpner etter faren, og etter farens død i 1876 overtok han gården Øvre Harstad som nå ble kalt [[Kaarbøgården (Harstad)|Kaarbøgården]]. Han utvidet gårdsdriften og fortsatte med fiskekjøp og sildesalting. Når han kjøpte sin første fraktebåt, er ikke kjent, men alt i 1875 omtaler han seg som båteier. Han eide flere dampbåter opp gjennom årene i tillegg til de han var medeier i. Grunnlagene for rederivirksomheten var behovet for transport av sild til agn for vårfisket i [[Finnmark]] og vinterfisket i [[Lofoten]] og sleping av notbruk ved siden av fraktefart. Harstad ble på denne tiden etter hvert et sted i vekst både på grunnlag av det rike sildefisket og den store tilflyttingen. På [[1890]]-tallet utvidet han virksomheten med nytt og større kull- og saltlager. Alt i [[1889]] hadde han bygd Nord-Norges første kai for direkte ekspedering av dampskip. Rikard Kaarbøs virksomhet i Harstadsjøen var et midtpunkt, og rundt hans kai, pakkhus og brygge vokste stedet Harstad frem.


Grunnlaget for at Harstad skulle bli by ble lagt i Rikard Kaarbøs 18-årige periode som ordfører i [[Trondenes kommune]] - fra 1883 til hans død i 1901. Som ordfører ble han i [[1893]] formann i bykommisjonen som søkte om byrettigheter. Harstad fikk bystatus i [[1904]] – 3 år etter at Rikard Kaarbø døde. Hans virksomhet, initiativrikdom og arbeidsinnsats i de årene grunnlaget ble lagt for Harstad by, har gjort at han blir betegnet som byens grunnlegger.


Rikard Kaarbøs foreldre var [[Wilhelm Kaarbø]] ([[1811]]-[[1876]]) og Martine Kildal ([[1828]][[1903]]). Wilhelm Olsen Kaarbø var fra [[Lesja]] i Gudbrandsdalen og kom som ung mann til [[Trondenes]] rundt [[1830]] og kjøpte gården [[Øvre Harstad]] i [[1841]], mens [[Anna Elisabeth Kaarbø]] var fra Sandsøy og vokste opp i [[Sørvik]] sør for Harstad sentrum. Etter at Wilhelm slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter gården han kom fra i Lesja. Rikard var eldst av i alt 10 søsken.
==En byste av «byens far»==
{{thumb høyre|Byste Rikard Kaarbø.JPG|17. mai-talen [[2012]] i Harstad sentrum ble holdt av ordfører [[Marianne Bremnes]] like ved bysten av Rikard Kaarbø på [[Rikard Kaarbøs plass]]. Bysten ble første gang plassert på Ottar Håløygs plass (på en plen foran [[Grand Hotell, Harstad|Grand Hotell]]. Da trafikken ble lagt om her, ble bysten i [[1976]] satt opp i den delen av [[Rikard Kaarbøs gate]] som ble «gågate». Derfra ble den senere flyttet til plassen den har på bildet. Historieinteresserte er nok skuffet over at bysten sjelden får noen offisiell oppmerksomhet på merkedager som 17. mai.|Gunnar Reppen 2012}}
Ideen om et minnesmerke over Rikard Kaarbø kom antakelig fra [[Harstad Handelsstands Forening]] og bysten av ham ble avduket på 100 års dagen etter hans fødsel den 22. mai [[1850]]. Bysten er laget av Trygve Thoresen ([[1892]]-[[1965]]). Den har vært plassert på to steder i byens sentrum før den ble satt opp [[Rikard Kaarbøs plass]].


Rikards far var i tillegg til gårdbruker også dampskipsekspeditør og poståpner i Harstad og han kjøpte også fisk som han saltet og tørket til klippfisk og sild som så ble saltet i tønner. De rike sildeårene gjorde at virksomheten gikk godt, og Rikard kom tidlig med i forretningen. Han fikk sin utdannelse i det praktiske liv og var i sine unge år handelsbetjent hos handelsmann [[Jacob Dinesen]] i [[Harstadhavn]], og i en periode arbeidet han også hos sin onkel, Erik Kaarbø i Henningsvær, som var dampskipsekspeditør og poståpner der. På midten av [[1870]]-tallet overtok Rikard som dampskipsekspeditør og poståpner etter faren, og etter farens død i 1876 overtok han gården Øvre Harstad som nå ble kalt [[Kaarbøgården]]. Han utvidet gårdsdriften og fortsatte med fiskekjøp og sildesalting. Når han kjøpte sin første fraktebåt, er ikke kjent, men alt i 1875 omtaler han seg som båteier. Han eide flere dampbåter opp gjennom årene i tillegg til de han var medeier i. Grunnlagene for rederivirksomheten var behovet for transport av sild til agn for vårfisket i [[Finnmark]] og vinterfisket i [[Lofoten]] og sleping av notbruk ved siden av fraktefart. Harstad ble denne tiden etter hvert et sted i vekst både på grunnlag av det rike sildefisket og den store tilflyttingen. På [[1890]]-tallet utvidet han virksomheten med nytt og større kull- og saltlager. Alt i [[1889]] hadde han bygd Nord-Norges første kai for direkte ekspedering av dampskip. Rikard Kaarbøs virksomhet i Harstadsjøen var et midtpunkt, og rundt hans kai, pakkhus og brygge vokste stedet Harstad frem.
Ved en seremoni på avdukingsdagen redegjorde representanten for handelsstandsforeningen, direktør Ivar Frederiksen, for arbeidet med å reise bysten og overleverte den på giverens vegne til [[Harstad kommune]]. Ordfører [[Sigurd Torgersen]] foretok deretter avdukingen og tegnet et bilde av mannen Rikard Kaarbø, omtalte ham som en ordknapp mann med et varmt hjerte og beskrev hans innsats for stedet og distriktets utvikling de forskjellige områdene:
«I det hele er det knapt ett felt hvor han ikke har vært med på å forme sin egen tid og lagt grunnlag for oss, byen og distriktet. Han ble født en vårdag, og en vårarbeider og en såmann var han i all sin ferd.»


Grunnlaget for at Harstad skulle bli by var på [[1890]]-tallet til stede, og Rikard Kaarbø ble i [[1893]] formann i bykommisjonen som søkte om byrettigheter. Harstad fikk bystatus i [[1904]] – 3 år etter at Rikard Kaarbø døde. Hans virksomhet, initiativrikdom og arbeidsinnsats i de årene grunnlaget ble lagt for Harstad by, har gjort at han blir betegnet som byens grunnlegger.
==Kaarbøs liberale ånd==
Ifølge [[Thor C. Conradi]] (i Harstad Tidende 16. februar 1996) var Kaarbø opptatt av den såkalte «Myrmannsbevegelsen» som gikk ut på å skaffe folk en jordlapp eller en «myrsump» slik at de ble jordeiere og dermed fikk lovbestemt stemmerett. I [[1879]] overlot Kaarbø således 18 jordjordparseller til folk som på den måten fikk stemmerett. Conradi mener at det nok var samme sosiale innstilling som lå til grunn for at bestefaren var med på å starte [[Harstad Tidende]], hvor han la vekt på at avisen skulle utgis i liberal ånd og da han ga midler til stiftelsen av [[Harstad Arbeidersamfund]].


== Kaarbøs bedriftsetableringer og tillitsverv ==
==Kaarbøs bedriftsetableringer og tillitsverv==
*Ordfører i [[Trondenes|Trondenes kommune]] fra [[1883]] til sin død i [[1901]], etter at han hadde vært varaordfører fra [[1881]]. Som ordfører var han en forkjemper for veiutbygging og skolevesenet og han tok også initiativ til avskaffelse av legdsvesenet i Trondenes. Han fikk en rekke virksomheter til Harstad, bl.a. standkvarter for [[6. Divisjon]] og [[Underoffisersskolen]], fylkets veiadministrasjon og [[Harstad sykehus]].  
*Ordfører i [[Trondenes|Trondenes kommune]] fra [[1883]] til sin død i [[1901]], etter at han hadde vært varaordfører fra [[1881]]. Som ordfører var han en forkjemper for veiutbygging og skolevesenet og han tok også initiativ til avskaffelse av legdsvesenet i Trondenes. Han fikk en rekke virksomheter til Harstad, bl.a. standkvarter for [[6. Divisjon]] og [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge|Underoffisersskolen]], fylkets veiadministrasjon og [[Harstad sykehus]].  
*Styremedlem i TADS ([[TFDS]]) i [[1883]] og var med helt til han døde i 1901.  
*Styremedlem i TADS ([[TFDS]]) i [[1883]] og var med helt til han døde i 1901.  
*Initiativtaker til stiftelse av [[Harstad Meieri]] i [[1884]].
*Initiativtaker til stiftelse av [[Harstad meieri]] i [[1884]].
*Medlem av direksjonen (styret) for [[Tromsø Amts Dampskibsselskab]] i 1884.  
*Medlem av direksjonen (styret) for [[Troms Fylkes Dampskipsselskap|Tromsø Amts Dampskibsselskab]] i 1884-1901.  
*Initiativtaker til stiftelse av [[Harstad Dampskipsselskab]] i 1888 sammen med [[Job Thode Holst]], [[Othelius Gotaas]], broren [[Ole Johan Kaarbø]] og Lars T. Berg i Svolvær. I det berømte [[Trollfjordslaget]] i [[Lofoten]] i mars 1890 var begge rederiets fartøyer på dette tidspunkt med i avstengingen av fjorden. Selskapet ble i [[1892]] til [[Haalogalands Dampskibsselskab]] og kom til å spille en sentral rolle i utviklingen av kystfarten i Nord-Norge helt frem til [[1930]]. Selskapet hadde på det meste ni dampskip. Rikard Kaarbø var styreformann og disponent til sin død. Selskapet drev sleping, agn- og fraktfart, i tillegg til fiske.   
*Initiativtaker til stiftelse av [[Harstad Dampskipsselskab]] i 1888 sammen med [[Job Thode Holst]], [[Othelius Gotaas]], broren [[Ole Johan Kaarbø]] og Lars T. Berg i Svolvær. I det berømte [[Trollfjordslaget]] i [[Lofoten]] i mars 1890 var begge rederiets fartøyer på dette tidspunkt med i avstengingen av fjorden. Selskapet ble i [[1892]] til [[Haalogalands Dampskibsselskab]] og kom til å spille en sentral rolle i utviklingen av kystfarten i Nord-Norge helt frem til [[1930]]. Selskapet hadde på det meste ni dampskip. Rikard Kaarbø var styreformann og disponent til sin død. Selskapet drev sleping, agn- og fraktfart, i tillegg til fiske.   
*Stiftet [[Harstad Mek. Verksted]] i [[1895]] med egen slipp, som senere ble [[Kaarbøs Mek. Verksted A/S]] (til daglig kalt Kaarbøverkstedet eller Storverkstedet).  
*Stiftet [[Harstad Mek. Verksted]] i [[1895]] med egen opphalingsslip som senere ble [[Kaarbøs Mek. Verksted |Kaarbøs Mek. Verksted A/S]] (til daglig kalt Kaarbøverkstedet eller Storverkstedet).  
*Initiativtaker til stiftelse av byens første avis, [[Senjens Tidende]] i 1887. Han var også sentral redningsmann da avisen etter hvert kom i økonomiske vanskeligheter. I 1900 fikk avisen navnet [[Harstad Tidende]] og kunne i [[2007]] feire sitt 120-årsjubileum.  
*Initiativtaker til stiftelse av byens første avis, [[Senjens Tidende]] i 1887. Han var også sentral redningsmann da avisen etter hvert kom i økonomiske vanskeligheter 1896. I 1900 fikk avisen navnet [[Harstad Tidende]] og kunne i [[2013]] feire sitt 125-årsjubileum.  
*Tok initiativ til kai i Harstad i [[1889]], som senere fikk navnet «''Rikard Kaarbøs Kai''» og ble byens hovedkai.  
*Tok initiativ til kai i Harstad i [[1889]], som senere fikk navnet ''Rikard Kaarbøs Kai'' og ble byens hovedkai.  
*Initiativtaker til stiftelse av [[Harstad Telefonkompani]] i [[1891]].
*Initiativtaker til stiftelse av [[Harstad Telefonkompani]] i [[1891]].
*Stiftet A/S Kalvegjerdets Vandledning i [[1896]], en vannledning som ble videreført til [[Harstadvann]] i [[1910]].  
*Stiftet A/S Kalvegjerdets Vandledning i [[1896]], en vannledning som ble videreført til [[Harstadvann]] i [[1910]].  
Linje 27: Linje 35:


== Barna til Anna Elisabeth og Rikard Kaarbø: ==
== Barna til Anna Elisabeth og Rikard Kaarbø: ==
# Wilhelm Darre Schjelderup Kaarbø, f. 24.11. 1876, d. 29.04. 1913.(Oppkalt etter sin bestefar [[Wilhelm Kaarbø]]) Gift med Pauline     Birgitte Johansen, f. 06.06 1877 i Liland.   
{{thumb høyre|Familien Kaarbo.jpg|Anne Elisabeth og Rikard Kaarbø med sin familie. De hadde 13 barn.}}
# Wilhelm Darre Schjelderup Kaarbø, f. 24.11. 1876, d. 29.04. 1913.(Oppkalt etter sin bestefar [[Wilhelm Kaarbø]]) Gift med Pauline Birgitte Johansen, f. 06.06 1877 i Liland i [[Ofoten]].   
# [[Reidar Kaarbø]], f. 06.04. 1878, d. 03.10. 1953. Gift med Borghild Jæger, f. 26.01. 1878.  
# [[Reidar Kaarbø]], f. 06.04. 1878, d. 03.10. 1953. Gift med Borghild Jæger, f. 26.01. 1878.  
# Leikny Kaarbø, f. 19.12. 1879.  Gift med [[Karl Andreas Hanssen]], f. 27.11. 1870 i Skien.   
# Leikny Kaarbø, f. 19.12. 1879.  Gift med [[Karl Andreas Hanssen]], f. 27.11. 1870 i [[Skien]].   
# [[Agnar Kaarbø]], f. 19.04. 1881. Gift med Helga Dahl, f. 06.07. 1888.   
# [[Agnar Kaarbø (1881-1962)]], f. 19.04. 1881. Gift med Helga Dahl, f. 06.07. 1888.   
# Valdis Kaarbø, f. 09.11. 1882. Gift med [[Erland Frisvold]], f. 13.05. 1877 i Lom.   
# Valdis Kaarbø, f. 09.11. 1882. Gift med [[Erland Frisvold]], f. 13.05. 1877 i [[Lom]].   
# Einar Kaarbø, f. 05.06. 1884.   
# [[Einar Kaarbø]], f. 05.06. 1884, d. 1976.   
# Bergljot Kaarbø, f. 01.01. 1886. Gift med Thoralf Nummedal, f. 02.05.1885 i Kristiania.   
# Bergljot Kaarbø, f. 01.01. 1886, d. 1956. Gift med Thoralf Nummedal, f. 02.05.1885 i [[Kristiania]], d. 05.08. 1955.   
# Sigfrid Kaarbø, f. 03.06. 1887, d. 14.12. 1897.  
# Sigfrid Kaarbø, f. 03.06. 1887, d. 14.12. 1897.  
# [[Ragnhild Kaarbø]], f. 26.12. 1888, d. 20.08 1949 i Oslo.   
# [[Ragnhild Kaarbø]], f. 26.12. 1888, d. 20.08 1949 i [[Oslo]]. Hun var ugift.   
# Signy Kaarbø, f. 19.06. 1890. Gift med Erling Bjørstad, f. 18.04. 1887.   
# Signy Kaarbø, f. 19.06. 1890. d. 07.05. 1983. Gift med Erling Bjørstad, f. 18.04. 1887. d.20.08. 1952  
# Gudrun Kaarbø, f. 21.01. 1892. Gift med Leif Wagle Conradi, f. 28.08. 1890 i Kristiansand.   
# Gudrun Kaarbø, f. 21. januar. 1892, død 1980. Gift med skipsfører Leif Wagle Conradi, f. 28. august 1890 i [[Kristiansand]], død i Harstad 23. april 1929.   
# Inga Kaarbø, f. 05.03. 1894, d. 29.06. 1894.  
# Inga Kaarbø, f. 05.03. 1894, d. 29.06. 1894.  
# Torfinn Kaarbø, f. 09.01. 1897.
# Torfinn Kaarbø, f. 09.01. 1897.
Linje 45: Linje 54:


==Kilder==
==Kilder==
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003.
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003.
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad.'' Harstad 2007.
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad.'' Harstad 2007.
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Rikard_Kaarb%C3%B8 «Rikard Kaarbø»] på no.wikipedia.org
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Rikard_Kaarb%C3%B8 «Rikard Kaarbø»] på no.wikipedia.org
*Erik Berntsens slektssider, side 1092: [http://vestraat.net/iea-o/p1090.htm#i41795]
*Erik Berntsens slektssider: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I15257&tree=IEA]
*Rikard Kaarbøs dagboknotater 1876–1900.
*Rikard Kaarbøs dagboknotater 1876–1900.
*Posti, Per: Trollfjordslaget - Myter og virkelighet.  
*Posti, Per: Trollfjordslaget - Myter og virkelighet.  
*Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok.'' Harstad 1956.
*Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok.'' Harstad 1956.
*[[Rønning, Haakon]]: ''De som bygde byen.'' Harstad 1996.
*[[Rønning, Haakon]]: ''De som bygde byen.'' Harstad 1996.
*Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: ''Folk og slekt i gamle Trondenes.'' Harstad 1997.
*''Kaarbøverkstedet 100 år''. Bilag til [[Harstad Tidende]] 16. februar 1996.
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pv00000002226503|Rikard Kaarbø}}.


<!-- vennligst ikke slett lenkene under denne kommentaren ;)! -->
<!-- vennligst ikke slett lenkene under denne kommentaren ;)! -->
{{DEFAULTSORT:Kaarbø, Rikard}}
{{DEFAULTSORT:Kaarbø, Rikard}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Ordførere i Troms]]
[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Handelsmenn fra Troms]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Fødsler i 1850]]
[[Kategori:Fødsler i 1850]]
[[Kategori:Dødsfall i 1901]]
[[Kategori:Dødsfall i 1901]]
[[Kategori:Forside 1901]]
{{F1}}

Sideversjonen fra 30. apr. 2019 kl. 13:26

Mal:Thumb høyre Rikard Olai Wilhelmsen Kaarbø (født 22. mai 1850Harstad gård,[1] døde 3. mars 1901 på «diakonisseanstaltens sygehus» i Kristiania[2]) regnes med rette som Harstad bys grunnlegger. Han ble gravlagt på familiegravstedet på Kaarbøgården i Harstad. Han ble gift 25. november 1875 med Anna Elisabeth Aagesdatter Lund (1851-1916), datter av klokkeren i Trondenes Kirke, Aage Lund. De fikk 13 barn. (Skrivemåten ved dåpen var Richard, men han endret selv dette til Rikard.)

Rikard Kaarbøs foreldre var Wilhelm Kaarbø (1811-1876) og Martine Kildal (18281903). Wilhelm Olsen Kaarbø var fra Lesja i Gudbrandsdalen og kom som ung mann til Trondenes rundt 1830 og kjøpte gården Øvre Harstad i 1841, mens Martine (Kildal) Kaarbø var fra Sandsøy og vokste opp i Sørvik sør for Harstad sentrum. Etter at Wilhelm slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter gården han kom fra i Lesja. Rikard var eldst av i alt 10 søsken.

Rikards far var i tillegg til gårdbruker også dampskipsekspeditør og poståpner i Harstad og han kjøpte også fisk som han saltet og tørket til klippfisk og sild som så ble saltet i tønner. De rike sildeårene gjorde at virksomheten gikk godt, og Rikard kom tidlig med i forretningen. Han fikk sin utdannelse i det praktiske liv og var i sine unge år handelsbetjent hos handelsmann Jacob Dinesen i Harstadhamn, og i en periode arbeidet han også hos sin onkel, Erik Kaarbø i Henningsvær, som var dampskipsekspeditør og poståpner der. På midten av 1870-tallet overtok Rikard som dampskipsekspeditør og poståpner etter faren, og etter farens død i 1876 overtok han gården Øvre Harstad som nå ble kalt Kaarbøgården. Han utvidet gårdsdriften og fortsatte med fiskekjøp og sildesalting. Når han kjøpte sin første fraktebåt, er ikke kjent, men alt i 1875 omtaler han seg som båteier. Han eide flere dampbåter opp gjennom årene i tillegg til de han var medeier i. Grunnlagene for rederivirksomheten var behovet for transport av sild til agn for vårfisket i Finnmark og vinterfisket i Lofoten og sleping av notbruk ved siden av fraktefart. Harstad ble på denne tiden etter hvert et sted i vekst både på grunnlag av det rike sildefisket og den store tilflyttingen. På 1890-tallet utvidet han virksomheten med nytt og større kull- og saltlager. Alt i 1889 hadde han bygd Nord-Norges første kai for direkte ekspedering av dampskip. Rikard Kaarbøs virksomhet i Harstadsjøen var et midtpunkt, og rundt hans kai, pakkhus og brygge vokste stedet Harstad frem.

Grunnlaget for at Harstad skulle bli by ble lagt i Rikard Kaarbøs 18-årige periode som ordfører i Trondenes kommune - fra 1883 til hans død i 1901. Som ordfører ble han i 1893 formann i bykommisjonen som søkte om byrettigheter. Harstad fikk bystatus i 1904 – 3 år etter at Rikard Kaarbø døde. Hans virksomhet, initiativrikdom og arbeidsinnsats i de årene grunnlaget ble lagt for Harstad by, har gjort at han blir betegnet som byens grunnlegger.

En byste av «byens far»

Mal:Thumb høyre Ideen om et minnesmerke over Rikard Kaarbø kom antakelig fra Harstad Handelsstands Forening og bysten av ham ble avduket på 100 års dagen etter hans fødsel den 22. mai 1850. Bysten er laget av Trygve Thoresen (1892-1965). Den har vært plassert på to steder i byens sentrum før den ble satt opp på Rikard Kaarbøs plass.

Ved en seremoni på avdukingsdagen redegjorde representanten for handelsstandsforeningen, direktør Ivar Frederiksen, for arbeidet med å reise bysten og overleverte den på giverens vegne til Harstad kommune. Ordfører Sigurd Torgersen foretok deretter avdukingen og tegnet et bilde av mannen Rikard Kaarbø, omtalte ham som en ordknapp mann med et varmt hjerte og beskrev hans innsats for stedet og distriktets utvikling på de forskjellige områdene: «I det hele er det knapt ett felt hvor han ikke har vært med på å forme sin egen tid og lagt grunnlag for oss, byen og distriktet. Han ble født en vårdag, og en vårarbeider og en såmann var han i all sin ferd.»

Kaarbøs liberale ånd

Ifølge Thor C. Conradi (i Harstad Tidende 16. februar 1996) var Kaarbø opptatt av den såkalte «Myrmannsbevegelsen» som gikk ut på å skaffe folk en jordlapp eller en «myrsump» slik at de ble jordeiere og dermed fikk lovbestemt stemmerett. I 1879 overlot Kaarbø således 18 jordjordparseller til folk som på den måten fikk stemmerett. Conradi mener at det nok var samme sosiale innstilling som lå til grunn for at bestefaren var med på å starte Harstad Tidende, hvor han la vekt på at avisen skulle utgis i liberal ånd og da han ga midler til stiftelsen av Harstad Arbeidersamfund.

Kaarbøs bedriftsetableringer og tillitsverv

Barna til Anna Elisabeth og Rikard Kaarbø:

Mal:Thumb høyre

  1. Wilhelm Darre Schjelderup Kaarbø, f. 24.11. 1876, d. 29.04. 1913.(Oppkalt etter sin bestefar Wilhelm Kaarbø) Gift med Pauline Birgitte Johansen, f. 06.06 1877 i Liland i Ofoten.
  2. Reidar Kaarbø, f. 06.04. 1878, d. 03.10. 1953. Gift med Borghild Jæger, f. 26.01. 1878.
  3. Leikny Kaarbø, f. 19.12. 1879. Gift med Karl Andreas Hanssen, f. 27.11. 1870 i Skien.
  4. Agnar Kaarbø (1881-1962), f. 19.04. 1881. Gift med Helga Dahl, f. 06.07. 1888.
  5. Valdis Kaarbø, f. 09.11. 1882. Gift med Erland Frisvold, f. 13.05. 1877 i Lom.
  6. Einar Kaarbø, f. 05.06. 1884, d. 1976.
  7. Bergljot Kaarbø, f. 01.01. 1886, d. 1956. Gift med Thoralf Nummedal, f. 02.05.1885 i Kristiania, d. 05.08. 1955.
  8. Sigfrid Kaarbø, f. 03.06. 1887, d. 14.12. 1897.
  9. Ragnhild Kaarbø, f. 26.12. 1888, d. 20.08 1949 i Oslo. Hun var ugift.
  10. Signy Kaarbø, f. 19.06. 1890. d. 07.05. 1983. Gift med Erling Bjørstad, f. 18.04. 1887. d.20.08. 1952
  11. Gudrun Kaarbø, f. 21. januar. 1892, død 1980. Gift med skipsfører Leif Wagle Conradi, f. 28. august 1890 i Kristiansand, død i Harstad 23. april 1929.
  12. Inga Kaarbø, f. 05.03. 1894, d. 29.06. 1894.
  13. Torfinn Kaarbø, f. 09.01. 1897.

Referanser

Kilder

  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
  • Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. Harstad 2007.
  • «Rikard Kaarbø» på no.wikipedia.org
  • Erik Berntsens slektssider: [1]
  • Rikard Kaarbøs dagboknotater 1876–1900.
  • Posti, Per: Trollfjordslaget - Myter og virkelighet.
  • Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok. Harstad 1956.
  • Rønning, Haakon: De som bygde byen. Harstad 1996.
  • Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: Folk og slekt i gamle Trondenes. Harstad 1997.
  • Kaarbøverkstedet 100 år. Bilag til Harstad Tidende 16. februar 1996.

Eksterne lenker