Forskjell mellom versjoner av «Rikard Nordraak»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Kilder og referanser)
m (pirk)
 
(37 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Rikard Nordraak minnesmerke Oslo.jpg|[[Gustav Vigeland]]s minnesmerke fra 1911 over Rikard Nordraak på Nordraaks plass i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
+
<onlyinclude>{{thumb|Rikard Nordraak.jpg|Rikard Nordraak}}
{{thumb|St. Olavs gate 27 i Oslo (2).JPG|Boligen fra 1857 i i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]]|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
+
'''[[Rikard Nordraak]]''' (født 12. juni 1842 [[Fødselsstiftelsen i Christiania]], død 20. mars 1866 i [[Berlin]]) var komponist og en sentral skikkelse ved inngangen til det som gjerne kalles gullalderen i norsk musikk. Fordi han døde allerede før han hadde fylt 24 år, fikk han ikke skape mange og store verker, som sine samtidige [[Edvard Grieg]] og [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]], men ble imidlertid en vesentlig inspirasjonskilde for særlig Grieg. Han er mest kjent som sangkomponist, og framfor alt som tonesetter til Norges nasjonalsang, «[[Ja, vi elsker dette landet]]», med tekst av hans fetter, [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (faren var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor). </onlyinclude>
'''[[Rikard Nordraak]]''' (født 12. juni 1842 i [[Christiania]], død 20. mars 1866 i [[Berlin]]) var komponist, kjent for å ha komponert musikken til den norske nasjonalsangen «[[Ja, vi elsker dette landet]]», med tekst av hans fetter, [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (faren var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).  
 
  
 
== Bakgrunn ==
 
== Bakgrunn ==
Han fikk ved fødselen navnet ''Richard Georg Nordraach'', men fornorsket selv senere navnet. Han bodde fra 15 år i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate 27]] i [[Christiania]], like ved dagens [[Nordraaks plass]]. Slekten kom fra en husmannsplass under gården [[Nordråk]] ved [[Randsfjorden]] i [[Land]]. Familien flyttet til [[Kragerø]], hvor faren Georg Marcus Nordraach ble født 14. august 1810. Moren var Carine Tang, født i [[Danmark]] 21. februar 1809.  
+
{{thumb høyre| Rikard Nordraak minnesmerke Oslo.jpg|[[Gustav Vigeland]]s minnesmerke fra 1911 over Rikard Nordraak på Nordraaks plass i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
 +
Han fikk ved fødselen navnet ''Richard Georg Nordraach'', men fornorsket selv senere navnet. Slekten kom fra en husmannsplass under gården [[Nordråk]] ved [[Randsfjorden]] i [[Land]]. Familien flyttet til [[Kragerø]], hvor faren Georg Marcus Nordraach ble født 14. august 1810. Moren var Carine Tang, født i [[Danmark]] 21. februar 1809.  
  
Familien bodde da i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 9, hvor de ble boende til han var fem år. Familien flyttet i 1847 til [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 12, i en gård som faren kjøpte. Da fetteren Bjørnstjerne Bjørnson flyttet til Christiania i 1850 for å begynne på [[Henrik Heltberg]]s toårlige [[Leksikon:Latinskole|latinskole]], flyttet han inn her hos sine slektninger.
+
Familien bodde da i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 9c i [[Grændsen]], hvor de ble boende til han var fem år. Familien flyttet i 1847 til [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 12, i en gård som faren kjøpte. Da fetteren Bjørnstjerne Bjørnson flyttet til Christiania i 1850 for å begynne på [[Henrik Heltberg]]s toårlige [[Leksikon:Latinskole|latinskole]], flyttet han inn her hos sine slektninger.
  
 
Etter to år i [[Sande kommune (Vestfold)|Sande]] i [[Vestfold]] flyttet familien i [[1857]] til det kjente bygget i dagens [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 27, som faren lot oppføre mellom 1846 og 1853. Det er litt usikkert når bygningen var ferdig, men han skal ha kjøpt tomten i 1844/1845, og de første leieboerne er registert i Christiania Skattemandtal fra 1853. Nordraach skal selv ha tegnet den 114 rom store bygningen i [[Empirestil|senempire]]. Den gang hadde bygget adressen Nye Slots Gade 5, og var en del av [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstows]] byplan for området rundt [[Det kongelige slott|Slottet]] for å knytte dette til byen.
 
Etter to år i [[Sande kommune (Vestfold)|Sande]] i [[Vestfold]] flyttet familien i [[1857]] til det kjente bygget i dagens [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 27, som faren lot oppføre mellom 1846 og 1853. Det er litt usikkert når bygningen var ferdig, men han skal ha kjøpt tomten i 1844/1845, og de første leieboerne er registert i Christiania Skattemandtal fra 1853. Nordraach skal selv ha tegnet den 114 rom store bygningen i [[Empirestil|senempire]]. Den gang hadde bygget adressen Nye Slots Gade 5, og var en del av [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstows]] byplan for området rundt [[Det kongelige slott|Slottet]] for å knytte dette til byen.
  
 
== Personlige forhold ==
 
== Personlige forhold ==
 +
{{thumb|St. Olavs gate 27 i Oslo (2).JPG|Familiens bolig fra 1857 i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] hvor Nordraak kan ha skrevet «[[Ja, vi elsker dette landet]]» ([[1863]]) og fetteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] skrev ''Synnøve Solbakken'' ([[1857]]).|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
 +
Den fregnede og rødhårige Nordraak er ikke karakterisert som noen vakker mann, og er beskrevet som «ranglet, knoklet og spissneset». Men i følge fetteren Bjørnstjerne hadde han en stor tiltrekningskraft på kvinner, og fetteren skal ikke ha kjent noen som var forlovet så mange ganger som ham. I Nordraaks dagbok fra 1860 er det også en lengre fortegnelse over alle hans forloveder, men han giftet seg aldri, kanskje dels fordi han døde så ung, men også fordi han fryktet at et ekteskap kunne komme i veien for hans kunstneriske utvikling.
 +
 +
En annen årsak kan også være at Rikard Nordraak alltid hadde en svak helse og skal i barndommen holdt sesg mest innendørs enn å leke ute med andre barn. Mye av hans senere korrespondanse handler også om hans helseproblemer og hva disse innebar. Korrespondansen viser også at Nordraak hadde en fornemmelse om at han ikke ville bli så gammel.
 +
 +
== I utlandet ==
 +
{{thumb|Lindeman og Bull - no-nb digifoto 20160211 00027 NB NS NM 00082.jpg|[[Ludvig Mathias Lindeman]] og [[Ole Bull]] var viktige i å introdusere Nordraak til den norske folkemusikken og fremme denne i den samtidige kunstmusikken.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
 +
Samme år som familien flyttet til dagens St. OLavs gate, reiste Nordraak til [[København]] for å ta handelsutdannelse, men tok samtidig også musikkundervisning,  blant annet tok han timer i sang hos [[Carl Ludvig Gerlach]] ved Det kongelige Teater. Han skal etter dette kun ha bodd i tilsammen i underkant av tre år i denne familieboligen, i de periodene han var hjemme fra utlandet, første perioden var i de to årene mellom august 1859 og september 1861, og deretter fra høsten 1863 til han forlot Norge for siste gang i 1864.
 +
 +
28. februar 1859 reiser han fra København til Berlin for å studere klaver hos professor [[Theodor Kullak]]. Tilbake i Christiania studerte han med organisten i Garnisonskriken, Rudolph Magnus. Under dette oppholdet hjemme framførte han også egne komposisjoner i Det norske Selskap, og akkompagnerer [[Ole Bull]] på konserter i [[Halden]] og [[Fredrikstad]] i september og oktober 1860. Bull karakteriserte Nordraak som «et Talent, men doven». Det er ikke kjent om Nordraak noen gang møtte levende norsk folkemusikk, han fikk sannsynligvis sine viktigste inntrykk av folkemusikken gjennom Ole Bull og [[Ludvig Mathias Lindeman]], som hadde gitt ut sin store samling ''Ældre og nyere norske Fjeldmelodier. Samlede og bearbeidede for Pianoforte'' i årene 1853–1867.
 +
 +
I september 1861 vendte han tilbake til Berlin og studerte med [[Edmund Neupert]]. Her ble han også forlovet med [[Erika Lie Nissen (1845–1903)|Erika Lie]] som han tilegner ''Scherzo Capriccio'', også kalt «Fjeldbækken».
 +
 +
Etter å ha fått attest og anbefalinger fra Kullak og Meyerbeer, studerte han fra oktober 1862 harmonilære med komponisten Heinrich Urban og komposisjon og kontrapunkt med professor Friedrich Kiel. I juni 1863 reiste han via København til Christiania. I København møtte han [[Edvard Grieg]] for første gang. Hjemme i Christiania komponerte han da melodien til «Ja, vi elsker dette landet».
 +
 +
I juni 1864 forlot han Christiania og reiste til København, og hadde konsertvirksomhet der og fornyet vennskapet med Grieg. Den følgende vinteren grunnla Grieg og Nordraak, sammen med noen danske venner musikkselskapet [[Euterpe]], som skulle fremme ung, nordisk tonekunst. På åpningskonserten 18. mars 1865 dirigerte Nordraak sitt nyeste verk, «Kaares Sang» for barytonsolo, mannskor og orkester til tekst fra Bjørnsons skuespill ''Sigurd Slembe''. Vennskapet med Nordraak ble viktig for Griegs utvikling som komponist. Nordraaks mål om å skape norsk kunstmusikk på folkemusikkens grunn falt i smak hos Grieg, og han fikk ny inspirasjon fra dette.
 +
 +
I mai 1865 vendte Nordraak tilbake til Berlin, men ble samme høst syk.
  
 
== Komposisjoner ==
 
== Komposisjoner ==
Nordraak komponerte sannsynligvis nasjonalsangen høsten 1863 mens han studerte i Berlin, eventuelt i hjemmet i St. Olavs gate. Sangen ble første gang offentlig framført 17. mai 1864 på Eidsvoll i forbindelse med 50-års jubileet for 1814 av et mannskor av 20 sangere fra [[Den Norsk Studentersangforening]], dirigert av [[Johan Didrik Behrens]]. Framføringen ble gjentatt samme kveld ved en stor konsert i Christiania i universitetets vestibyle.
+
Nordraak komponerte sannsynligvis nasjonalsangen høsten 1863 mens han studerte i Berlin, eventuelt i hjemmet i St. Olavs gate. Sangen ble første gang offentlig framført 17. mai 1864 på Eidsvoll i forbindelse med 50-års jubileet for 1814 av et mannskor av 20 sangere fra [[Den Norske Studentersangforening]], dirigert av [[Johan Didrik Behrens]]. Framføringen ble gjentatt samme kveld ved en stor konsert i Christiania i universitetets vestibyle.
  
 
Blant Nordraaks viktigste komposisjoner er:
 
Blant Nordraaks viktigste komposisjoner er:
Linje 36: Linje 54:
  
 
== Død ==
 
== Død ==
Rikard Nordraak døde i Berlin av [[tuberkulose]], kun 23 år gammel. Han ble opprinnelig gravlagt der, og 17. mai 1906 ble det reist en bauta på graven hans. I 1925 ble imidlertid levningene flyttet til [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.
+
{{thumb|Begravelse Nordraak 1925.jpg|Fra gravferden på [[Vår Frelsers gravlund]] 27. september 1925.|[[Oslo museum]]}}
 +
Rikard Nordraak døde i Berlin av [[tuberkulose]], kun 23 år gammel etter fem måneders sykeleie. Han ble da gravlagt på Jerusalemer Kirchhof i Kreuzberg i Berlin under en beskjeden seremoni, og gravfølget besto bare av hans vert og en bekjent. Ingen fra Norge fulgte ham til graven.
 +
 
 +
Først 17. mai 1906 ble det reist en 4,5 meter høy bauta på graven hans i Berlin, hvor Bjørnson holdt en av sine store taler foran et stort fremmøte. 28. april samme år ble det etter initiativ fra [[Edvard Grieg]] holdt en stor festkonsert i Kristiania til inntekt for et minnemerke over Nordraak i hans hjemby. Denne ble utført av [[Gustav Vigeland]] i [[kleberstein]] og avduket 17. mai 1911 nedenfor [[Grotten]].
 +
 
 +
I 1925 ble imidlertid levningene flyttet til [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, og satt ned her 27. september samme år.
  
 
== Minne ==
 
== Minne ==
I Oslo ligger [[Nordraaks plass]], med Gustav Vigelands Nordraak-statue fra 1911,  i krysset Wergelandsveien – Holbergs gate, tilstøtende til [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]]. På Frogner i Oslo ligger [[Nordraaks gate (Oslo)|Nordraaks gate]]. Også ellers i landet finnes gater oppkalt etter Nordraak, for eksempel [[Nordraaks vei (Bærum)|Nordraaks vei]] i Bærum og [[Rikard Nordraaks vei (Lørenskog)|Rikard Nordraaks vei]] i Lørenskog.
+
I Oslo ligger [[Nordraaks plass]], med Gustav Vigelands Nordraak-statue fra 1911,  i krysset [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]], tilstøtende til [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]]. På Frogner i Oslo ligger [[Nordraaks gate (Oslo)|Nordraaks gate]]. Også ellers i landet finnes gater oppkalt etter Nordraak, for eksempel [[Nordraaks vei (Bærum)|Nordraaks vei]] i Bærum og [[Rikard Nordraaks vei (Lørenskog)|Rikard Nordraaks vei]] i Lørenskog.
  
 
== Galleri ==
 
== Galleri ==
Linje 45: Linje 68:
 
Fil: St. Olavs gate 27 Oslo inngangsparti.jpg|Rikard Nordraak bodde fra han var 15 år  i St. Olavs gate 27 i Christiania. «Ja, vi elsker» kan ha blitt skrevet her. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
Fil: St. Olavs gate 27 Oslo inngangsparti.jpg|Rikard Nordraak bodde fra han var 15 år  i St. Olavs gate 27 i Christiania. «Ja, vi elsker» kan ha blitt skrevet her. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
Fil: Nordraaks gate Oslo 2012.jpg| Nordraaks gate på Frogner i Oslo ble oppkalt etter Rikard Nordraak i 1891. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
Fil: Nordraaks gate Oslo 2012.jpg| Nordraaks gate på Frogner i Oslo ble oppkalt etter Rikard Nordraak i 1891. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
 +
Richard Nordraak føres hjem - no-nb digifoto 20160229 00214 NB NS NM 08176.jpg|Nordraaks båre på vei til Vår Frelsers gravlund etter å ha blitt hentet fra Berlin. {{byline|Narve Skarpmoen|1925}}
 
Fil: Rikard Nordraak gravminne.jpg| Rikard Nordraaks gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
Fil: Rikard Nordraak gravminne.jpg| Rikard Nordraaks gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
Fil:150-årsdagen for Rikard Nordraaks død markeres i Leipzig.jpg|150-årsdagen for Rikard Nordraaks død ble markert av Grieg-foreningen i Leipzig 20. mars 2016.{{byline|Tone Pichel}}
 
Fil:150-årsdagen for Rikard Nordraaks død markeres i Leipzig.jpg|150-årsdagen for Rikard Nordraaks død ble markert av Grieg-foreningen i Leipzig 20. mars 2016.{{byline|Tone Pichel}}
Linje 54: Linje 78:
 
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Rikard_Nordraak/utdypning Finn Benestad om Nordraak i Norsk biografisk leksikon].
 
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Rikard_Nordraak/utdypning Finn Benestad om Nordraak i Norsk biografisk leksikon].
 
*Bjørn Øgaard: «Rikard Nordraak - Nasjonalsangens komponist 175 år», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' nr. 2/2017, ss. 22-43 ISBN 978-82-92392-65-2
 
*Bjørn Øgaard: «Rikard Nordraak - Nasjonalsangens komponist 175 år», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' nr. 2/2017, ss. 22-43 ISBN 978-82-92392-65-2
{{DEFAULTSORT:Nordraak,Rikard}}
+
 
 +
{{DEFAULTSORT:Nordråk,Rikard}}
 
[[Kategori:Personer]]
 
[[Kategori:Personer]]
 
[[Kategori:Komponister]]
 
[[Kategori:Komponister]]
 +
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
 
[[kategori:Oslo kommune]]
 
[[kategori:Oslo kommune]]
 
[[Kategori:Fødsler i 1842]]
 
[[Kategori:Fødsler i 1842]]
 
[[Kategori:Dødsfall i 1866]]
 
[[Kategori:Dødsfall i 1866]]
 +
{{f2}}

Nåværende revisjon fra 7. jun. 2019 kl. 00:48

Rikard Nordraak

Rikard Nordraak (født 12. juni 1842 på Fødselsstiftelsen i Christiania, død 20. mars 1866 i Berlin) var komponist og en sentral skikkelse ved inngangen til det som gjerne kalles gullalderen i norsk musikk. Fordi han døde allerede før han hadde fylt 24 år, fikk han ikke skape mange og store verker, som sine samtidige Edvard Grieg og Johan Svendsen, men ble imidlertid en vesentlig inspirasjonskilde for særlig Grieg. Han er mest kjent som sangkomponist, og framfor alt som tonesetter til Norges nasjonalsang, «Ja, vi elsker dette landet», med tekst av hans fetter, Bjørnstjerne Bjørnson (faren var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).

Bakgrunn

Gustav Vigelands minnesmerke fra 1911 over Rikard Nordraak på Nordraaks plass i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Han fikk ved fødselen navnet Richard Georg Nordraach, men fornorsket selv senere navnet. Slekten kom fra en husmannsplass under gården Nordråk ved Randsfjorden i Land. Familien flyttet til Kragerø, hvor faren Georg Marcus Nordraach ble født 14. august 1810. Moren var Carine Tang, født i Danmark 21. februar 1809.

Familien bodde da i Pilestredet 9c i Grændsen, hvor de ble boende til han var fem år. Familien flyttet i 1847 til Kongens gate 12, i en gård som faren kjøpte. Da fetteren Bjørnstjerne Bjørnson flyttet til Christiania i 1850 for å begynne på Henrik Heltbergs toårlige latinskole, flyttet han inn her hos sine slektninger.

Etter to år i Sande i Vestfold flyttet familien i 1857 til det kjente bygget i dagens St. Olavs gate 27, som faren lot oppføre mellom 1846 og 1853. Det er litt usikkert når bygningen var ferdig, men han skal ha kjøpt tomten i 1844/1845, og de første leieboerne er registert i Christiania Skattemandtal fra 1853. Nordraach skal selv ha tegnet den 114 rom store bygningen i senempire. Den gang hadde bygget adressen Nye Slots Gade 5, og var en del av Linstows byplan for området rundt Slottet for å knytte dette til byen.

Personlige forhold

Familiens bolig fra 1857 i St. Olavs gate hvor Nordraak kan ha skrevet «Ja, vi elsker dette landet» (1863) og fetteren Bjørnstjerne Bjørnson skrev Synnøve Solbakken (1857).
Foto: Chris Nyborg (2013).

Den fregnede og rødhårige Nordraak er ikke karakterisert som noen vakker mann, og er beskrevet som «ranglet, knoklet og spissneset». Men i følge fetteren Bjørnstjerne hadde han en stor tiltrekningskraft på kvinner, og fetteren skal ikke ha kjent noen som var forlovet så mange ganger som ham. I Nordraaks dagbok fra 1860 er det også en lengre fortegnelse over alle hans forloveder, men han giftet seg aldri, kanskje dels fordi han døde så ung, men også fordi han fryktet at et ekteskap kunne komme i veien for hans kunstneriske utvikling.

En annen årsak kan også være at Rikard Nordraak alltid hadde en svak helse og skal i barndommen holdt sesg mest innendørs enn å leke ute med andre barn. Mye av hans senere korrespondanse handler også om hans helseproblemer og hva disse innebar. Korrespondansen viser også at Nordraak hadde en fornemmelse om at han ikke ville bli så gammel.

I utlandet

Ludvig Mathias Lindeman og Ole Bull var viktige i å introdusere Nordraak til den norske folkemusikken og fremme denne i den samtidige kunstmusikken.

Samme år som familien flyttet til dagens St. OLavs gate, reiste Nordraak til København for å ta handelsutdannelse, men tok samtidig også musikkundervisning, blant annet tok han timer i sang hos Carl Ludvig Gerlach ved Det kongelige Teater. Han skal etter dette kun ha bodd i tilsammen i underkant av tre år i denne familieboligen, i de periodene han var hjemme fra utlandet, første perioden var i de to årene mellom august 1859 og september 1861, og deretter fra høsten 1863 til han forlot Norge for siste gang i 1864.

28. februar 1859 reiser han fra København til Berlin for å studere klaver hos professor Theodor Kullak. Tilbake i Christiania studerte han med organisten i Garnisonskriken, Rudolph Magnus. Under dette oppholdet hjemme framførte han også egne komposisjoner i Det norske Selskap, og akkompagnerer Ole Bull på konserter i Halden og Fredrikstad i september og oktober 1860. Bull karakteriserte Nordraak som «et Talent, men doven». Det er ikke kjent om Nordraak noen gang møtte levende norsk folkemusikk, han fikk sannsynligvis sine viktigste inntrykk av folkemusikken gjennom Ole Bull og Ludvig Mathias Lindeman, som hadde gitt ut sin store samling Ældre og nyere norske Fjeldmelodier. Samlede og bearbeidede for Pianoforte i årene 1853–1867.

I september 1861 vendte han tilbake til Berlin og studerte med Edmund Neupert. Her ble han også forlovet med Erika Lie som han tilegner Scherzo Capriccio, også kalt «Fjeldbækken».

Etter å ha fått attest og anbefalinger fra Kullak og Meyerbeer, studerte han fra oktober 1862 harmonilære med komponisten Heinrich Urban og komposisjon og kontrapunkt med professor Friedrich Kiel. I juni 1863 reiste han via København til Christiania. I København møtte han Edvard Grieg for første gang. Hjemme i Christiania komponerte han da melodien til «Ja, vi elsker dette landet».

I juni 1864 forlot han Christiania og reiste til København, og hadde konsertvirksomhet der og fornyet vennskapet med Grieg. Den følgende vinteren grunnla Grieg og Nordraak, sammen med noen danske venner musikkselskapet Euterpe, som skulle fremme ung, nordisk tonekunst. På åpningskonserten 18. mars 1865 dirigerte Nordraak sitt nyeste verk, «Kaares Sang» for barytonsolo, mannskor og orkester til tekst fra Bjørnsons skuespill Sigurd Slembe. Vennskapet med Nordraak ble viktig for Griegs utvikling som komponist. Nordraaks mål om å skape norsk kunstmusikk på folkemusikkens grunn falt i smak hos Grieg, og han fikk ny inspirasjon fra dette.

I mai 1865 vendte Nordraak tilbake til Berlin, men ble samme høst syk.

Komposisjoner

Nordraak komponerte sannsynligvis nasjonalsangen høsten 1863 mens han studerte i Berlin, eventuelt i hjemmet i St. Olavs gate. Sangen ble første gang offentlig framført 17. mai 1864 på Eidsvoll i forbindelse med 50-års jubileet for 1814 av et mannskor av 20 sangere fra Den Norske Studentersangforening, dirigert av Johan Didrik Behrens. Framføringen ble gjentatt samme kveld ved en stor konsert i Christiania i universitetets vestibyle.

Blant Nordraaks viktigste komposisjoner er:

For mannskor

  • Norsk Fædrelandssang (Ja, vi elsker dette landet, tekst B. Bjørnson), 1863–64
  • Nordmandssang (Der ligger et land, tekst B. Bjørnson), 1863
  • Olav Trygvason (Brede sejl over Nordsjø gaar, tekst B. Bjørnson, 1865)

For klaver

  • Troubadour-Vals, 1861
  • Valse Caprice (uten år, også instrumentert for orkester til Bjørnsons skuespill Maria Stuart i Skotland, 1865)
  • Scherzo Capriccio (= Fjeldbækken), 1863

Romanser

  • 6 Romancer og Sange, opus 1, 1860–61: Jeg har søgt (tekst M. Thoresen); Romance (= Ingerid Sletten, tekst B. Bjørnson); Holder du av mig (tekst B. Bjørnson); Romance (= Liden Gunvor, tekst J. Ewald); Over de høie fjelde (tekst B. Bjørnson); Nu tak for alt (tekst B. Bjørnson)
  • 5 Norske Digte, opus 2, 1864: Tonen (tekst B. Bjørnson), Træet (tekst B. Bjørnson), Solvejg (tekst J. Lie); En underlig vise (tekst B. Bjørnson); Killebukken (tekst B. Bjørnson)

Scenemusikk

  • «Kaares Sang», fra Sigurd Slembe (tekst B. Bjørnson), 1863
  • Maria Stuart i Skotland (tekst B. Bjørnson), 1864–65, deriblant «Purpose» og «Taylors Sang»

Død

Fra gravferden på Vår Frelsers gravlund 27. september 1925.
Foto: Oslo museum

Rikard Nordraak døde i Berlin av tuberkulose, kun 23 år gammel etter fem måneders sykeleie. Han ble da gravlagt på Jerusalemer Kirchhof i Kreuzberg i Berlin under en beskjeden seremoni, og gravfølget besto bare av hans vert og en bekjent. Ingen fra Norge fulgte ham til graven.

Først 17. mai 1906 ble det reist en 4,5 meter høy bauta på graven hans i Berlin, hvor Bjørnson holdt en av sine store taler foran et stort fremmøte. 28. april samme år ble det etter initiativ fra Edvard Grieg holdt en stor festkonsert i Kristiania til inntekt for et minnemerke over Nordraak i hans hjemby. Denne ble utført av Gustav Vigeland i kleberstein og avduket 17. mai 1911 nedenfor Grotten.

I 1925 ble imidlertid levningene flyttet til Vår Frelsers gravlund i Oslo, og satt ned her 27. september samme år.

Minne

I Oslo ligger Nordraaks plass, med Gustav Vigelands Nordraak-statue fra 1911, i krysset WergelandsveienHolbergs gate, tilstøtende til Kristian IVs gate. På Frogner i Oslo ligger Nordraaks gate. Også ellers i landet finnes gater oppkalt etter Nordraak, for eksempel Nordraaks vei i Bærum og Rikard Nordraaks vei i Lørenskog.

Galleri

Kilder og referanser