Rikard Nordraak: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Rikard Nordraak minnesmerke Oslo.jpg|[[Gustav Vigeland]]s minnesmerke fra 1911 over Rikard Nordraak på Nordraaks plass i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre| Rikard Nordraak minnesmerke Oslo.jpg|[[Gustav Vigeland]]s minnesmerke fra 1911 over Rikard Nordraak på Nordraaks plass i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|St. Olavs gate 27 i Oslo (2).JPG|Boligen fra 1857 i i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]]|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
{{thumb|St. Olavs gate 27 i Oslo (2).JPG|Boligen fra 1857 i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] hvor Nordraak kan ha skrevet «[[Ja, vi elsker dette landet]]» ([[1863]]) og fetteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] skrev ''Synnøve Solbakken'' ([[1857]]).|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
'''[[Rikard Nordraak]]''' (født 12. juni 1842 i [[Christiania]], død 20. mars 1866 i [[Berlin]]) var komponist,  kjent for å ha komponert musikken til den norske nasjonalsangen «[[Ja, vi elsker dette landet]]», med tekst av hans fetter, [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (faren var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).  
'''[[Rikard Nordraak]]''' (født 12. juni 1842 i [[Christiania]], død 20. mars 1866 i [[Berlin]]) var komponist,  kjent for å ha komponert musikken til den norske nasjonalsangen «[[Ja, vi elsker dette landet]]», med tekst av hans fetter, [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (faren var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).  



Sideversjonen fra 7. jul. 2017 kl. 12:10

Mal:Thumb høyre

Boligen fra 1857 i St. Olavs gate hvor Nordraak kan ha skrevet «Ja, vi elsker dette landet» (1863) og fetteren Bjørnstjerne Bjørnson skrev Synnøve Solbakken (1857).
Foto: Chris Nyborg (2013).

Rikard Nordraak (født 12. juni 1842 i Christiania, død 20. mars 1866 i Berlin) var komponist, kjent for å ha komponert musikken til den norske nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet», med tekst av hans fetter, Bjørnstjerne Bjørnson (faren var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).

Bakgrunn

Han fikk ved fødselen navnet Richard Georg Nordraach, men fornorsket selv senere navnet. Han bodde fra 15 år i St. Olavs gate 27 i Christiania, like ved dagens Nordraaks plass. Slekten kom fra en husmannsplass under gården Nordråk ved Randsfjorden i Land. Familien flyttet til Kragerø, hvor faren Georg Marcus Nordraach ble født 14. august 1810. Moren var Carine Tang, født i Danmark 21. februar 1809.

Familien bodde da i Grensen 9, hvor de ble boende til han var fem år. Familien flyttet i 1847 til Kongens gate 12, i en gård som faren kjøpte. Da fetteren Bjørnstjerne Bjørnson flyttet til Christiania i 1850 for å begynne på Henrik Heltbergs toårlige latinskole, flyttet han inn her hos sine slektninger.

Etter to år i Sande i Vestfold flyttet familien i 1857 til det kjente bygget i dagens St. Olavs gate 27, som faren lot oppføre mellom 1846 og 1853. Det er litt usikkert når bygningen var ferdig, men han skal ha kjøpt tomten i 1844/1845, og de første leieboerne er registert i Christiania Skattemandtal fra 1853. Nordraach skal selv ha tegnet den 114 rom store bygningen i senempire. Den gang hadde bygget adressen Nye Slots Gade 5, og var en del av Linstows byplan for området rundt Slottet for å knytte dette til byen.

Personlige forhold

Den fregnede og rødhårige Nordraak er ikke karakterisert som noen vakker mann, og er beskrevet som «ranglet, knoklet og spissneset». Men i følge fetteren Bjørnstjerne hadde han en stor tiltrekningskraft på kvinner, og fetteren skal ikke ha kjent noen som var forlovet så mange ganger som ham. I Nordraaks dagbok fra 1860 er det også en lengre fortegnelse over alle hans forloveder, men han giftet seg aldri, kanskje dels fordi han døde så ung, men også fordi han fryktet at et ekteskap kunne komme i veien for hans kunstneriske utvikling.

En annen årsak kan også være at Rikard Nordraak alltid hadde en svak helse og skal i barndommen holdt sesg mest innendørs enn å leke ute med andre barn. Mye av hans senere korrespondanse handler også om hans helseproblemer og hva disse innebar. Korrespondansen viser også at Nordraak hadde en fornemmelse om at han ikke ville bli så gammel.

Komposisjoner

Nordraak komponerte sannsynligvis nasjonalsangen høsten 1863 mens han studerte i Berlin, eventuelt i hjemmet i St. Olavs gate. Sangen ble første gang offentlig framført 17. mai 1864 på Eidsvoll i forbindelse med 50-års jubileet for 1814 av et mannskor av 20 sangere fra Den Norsk Studentersangforening, dirigert av Johan Didrik Behrens. Framføringen ble gjentatt samme kveld ved en stor konsert i Christiania i universitetets vestibyle.

Blant Nordraaks viktigste komposisjoner er:

For mannskor

  • Norsk Fædrelandssang (Ja, vi elsker dette landet, tekst B. Bjørnson), 1863–64
  • Nordmandssang (Der ligger et land, tekst B. Bjørnson), 1863
  • Olav Trygvason (Brede sejl over Nordsjø gaar, tekst B. Bjørnson, 1865)

For klaver

  • Troubadour-Vals, 1861
  • Valse Caprice (uten år, også instrumentert for orkester til Bjørnsons skuespill Maria Stuart i Skotland, 1865)
  • Scherzo Capriccio (= Fjeldbækken), 1863

Romanser

  • 6 Romancer og Sange, opus 1, 1860–61: Jeg har søgt (tekst M. Thoresen); Romance (= Ingerid Sletten, tekst B. Bjørnson); Holder du av mig (tekst B. Bjørnson); Romance (= Liden Gunvor, tekst J. Ewald); Over de høie fjelde (tekst B. Bjørnson); Nu tak for alt (tekst B. Bjørnson)
  • 5 Norske Digte, opus 2, 1864: Tonen (tekst B. Bjørnson), Træet (tekst B. Bjørnson), Solvejg (tekst J. Lie); En underlig vise (tekst B. Bjørnson); Killebukken (tekst B. Bjørnson)

Scenemusikk

  • «Kaares Sang», fra Sigurd Slembe (tekst B. Bjørnson), 1863
  • Maria Stuart i Skotland (tekst B. Bjørnson), 1864–65, deriblant «Purpose» og «Taylors Sang»

Død

Rikard Nordraak døde i Berlin av tuberkulose, kun 23 år gammel. Han ble opprinnelig gravlagt der, og 17. mai 1906 ble det reist en bauta på graven hans. I 1925 ble imidlertid levningene flyttet til Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Minne

I Oslo ligger Nordraaks plass, med Gustav Vigelands Nordraak-statue fra 1911, i krysset Wergelandsveien – Holbergs gate, tilstøtende til Kristian IVs gate. På Frogner i Oslo ligger Nordraaks gate. Også ellers i landet finnes gater oppkalt etter Nordraak, for eksempel Nordraaks vei i Bærum og Rikard Nordraaks vei i Lørenskog.

Galleri

Kilder og referanser