Riksantikvaren

Mal:Thumb høyre Riksantikvaren, Direktoratet for kulturminneforvaltning er et statlig direktorat under Miljøverndepartementet med ansvar for kulturminneforvaltning. Etaten ledes av riksantikvaren, som pr. 2009 er Jørn Holme.

Historie

Riksantikvarembetet ble opprettet i 1912. Rundt denne tiden foregikk et omfattende arbeid for å sikre norske kulturminner, blant annet gjennom lov om fortidslevninger av 1905 og bygningsfredningsloven av 1920. Begge disse lovene ble i 1978 erstattet av lov om kulturminner. Siden har Riksantikvaren hatt ansvar for den fredete bygningsmassen, kirker eldre enn 90 år og middelalderarkeologien i byene. Da Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972 fikk det ansvar for kulturminnevern, og Riksantikvarembetet ble underlagt det nye departementet.

Fra 1. juli 1988 fikk Riksantikvaren status som direktorat for kulturminnevernet samlet, og man delegerte det overordnede faglige ansvaret for forvaltningen av kulturminner dit. Dette inkluderte samisk kulturminnevern, fartøyvern og marinarkeologi. Etter en omlegging fra 1990 da større ansvar for kulturminnevernet ble overført til fylkeskommunene ved Fylkeskonservatorene, skal Riksantikvaren ha et overordnet rettlederansvar i kulturvernsaker. Riksantikvaren har dermed forvaltende, koordinerende og iverksettende funksjoner i forhold til kulturminnevern. I tillegg fungerer direktoratet som faglig rådgiver og saksforbereder for Miljøverndepartementet. Riksantikvaren står bak en rekke publikasjoner.

Direktoratet er delt i fem hovedavdelinger: Informasjon, plan, kulturminne, utvikling og organisasjon. Disse er igjen delt i tre underavdelinger hver.

Det finnes fire distriktskontorer:

• Øst, i Oslo (samlokalisert med hovedkontoret)
• Syd, i Tønsberg
• Vest, i Bergen
• Nord, i Trondheim

Bibliotek, arkiv og databaser

Bibliotek

Riksantivarens bibliotek er åpent for publikum, og har en spesialsamling av litteratur om kulturminner, kulturminnevern og lokalhistorie. Arkivet er pr. 2008 stengt på grunn av arbeid med digitalisering, men kan bistå publikum ved behov. Når digitaliseringen er fullført vil det igjen bli åpnet for publikum. Arkivet har en omfattende samling av tegninger og oppmålinger.

Arkiv

Riksantikvarens arkiv er landets mest rikholdige spesialarkiv for tegninger, oppmålinger, fotografier og beskrivelser som angår kulturminnevernet i Norge. Materialet er ordnet topografisk og på det enkelte kulturminne. Arkivet har en fotosamling på omtrent 515 000 enheter, som består av eldre og yngre bilder fra antikvariske bygninger, interiører, by- og landskapsprospekter fra hele landet. Det finnes også en samling av oppmålingstegninger på ca. 17 000 enheter. Arkivet har dessuten ansvar for ajourføring av fredningsregisteret og kirkeregisteret og for Norsk Portrettarkiv, som er kortregister over kunstnerisk framstilte norske kvinner og menn. Katalogen til Norsk portrettarkiv er ordnet etter navn på de portretterte, med persondata og opplysninger om bildet, som navn på kunstneren, bibilografi, hvor originalen befinner seg og hvem som eventuekt har utført avfotograferingen.

Kulturminnesøk

Riksantikvaren har ansvaret for å forvalte kulturminnene og kulturmiljøet i Norge. For å gjøre disse informasjonene lett tilgjengelige for forvaltning og forskning, har Riksatikvaren tatt initiativet til utvikling av kulturminnebasen, et system som skal samle mest mulig av den tilgjengelige informasjonen om norske kulturminner i en felles database.Tilgang til kulturminnedata før Kulturminnebasen er i drift, kan en få gjennom de to nasjonale registrene FREDDY og SEFRAK.

Fredningsregisteret FREDDY inneholder alle fredede bygninger i tillegg til andre kulturminner, områder og kulturmiljø som er fredet. Databasen omfatter i dag 4000 objekter, de aller fleste bygninger. En søkbar oversikt over hva som finnes inne i FREDDY finnes på nettstedet til Miljøstatus i Norge. SEFRAK er et register over bygninger eldre enn 1900. I mange kommuner har en valgt å sette grense et stykke inn på 1900-tallet. Kirker er ikke med i registeret. Informasjonen i registeret omfatter lokalisering, eier, funksjon, miljø, byggemåte, alder, fredning mm. SEFRAK er koplet sammen med Statens Kartverks Grunneiendom-, Adresse- og Bygningsregister (GAB). Dermed blir registeret fortløpende oppdatert på vital informasjon som gards- og bruksnummer, eier og status. Alle kommune som bruker RiksGAB har tilgang på SEFRAK via internett.

På tampen av Kulturminneåret 2009 lanserte Riksantikvaren Kulturminnesøk som en en publikumsversjon av den tidligere lukkede "Askeladden" - en database over fredete kulturminner i Norge. I november 2009 var det over 80.000 kulturminner å finne i Kulturminnesøk: Fredete bygninger, fredete kulturmiljøer, verdensarvsteder, kirker, arkeologiske kulturminner og kulturminner under vann. Jevnlig kommer det nye til ettersom fylkeskommuner, byantikvarer og Riksantikvaren legger inn nye registreringer.

Riksantikvarer

• 1912–1913 Herman Major Schirmer
• 1913–1946 Harry Fett
• 1946–1958 Arne Nygård-Nilssen
• 1958–1977 Roar Hauglid
• 1978–1991 Stephan Tschudi-Madsen
• 1991–1997 Øivind Lunde (permisjon fra 13. september 1995)
• 1997–2009 Nils Marstein (konstituert fra 13. september 1995)
• 2009–2018 Jørn Holme (utnevnt 26. juni 2009)
• 2018– Hanna Geiran (utnevnt 26. oktober 2018)

Eksterne lenker

• Riksantikvarens hjemmeside
• Kulturminnesøk