Riksarkivet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (materiale fra lokalhistorie.no)
m (Tilbakestilte endring av Marthe Glad (samtale · blokker) til siste versjon av Cnyborg)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Riksarkivet 2006.jpg|Riksarkivets lokaler ved Sognsvann i Oslo.|Hans-Petter Fjeld}}
{{thumb|Riksarkivet 2006.jpg|Riksarkivets lokaler ved Sognsvann i Oslo.|Hans-Petter Fjeld}}
{{thumb|Sydfloeyen Akershus.jpg|I de første årene, fram til 1866, holdt Riksarkivet til på [[Akershus festning]], blant annet i [[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]].}}
{{thumb|Sydfloeyen Akershus.jpg|I de første årene, fram til 1866, holdt Riksarkivet til på [[Akershus festning]], blant annet i [[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]].}}
'''Riksarkivet''' er en statlig forvaltnings-, kulturvern- og forskningsinstitusjon ved [[Sognsvann]] i [[Oslo]]. Det er en del av [[Arkivverket]], en etat som har som primæroppgave å føre tilsyn med og ta vare på bevaringsverdige offentlige arkiver. Riksarkivet har ansvaret for arkivene i den statlige sentraladministrasjonen, dvs. departementer og direktorater mv., i tillegg til [[Høyesterett]]. Fra tiden før [[1814]] har Riksarkivet arkiver etter sentrale instanser som stattholderskapet på Akershus, og serier som gjelder Norge fra sentraladministrasjonen i København. Det er et stort antall middelalderbrev i [[Diplomsamlingen]], av både offentlig og privat proveniens. Dessuten oppbevares en rekke nyere og eldre private arkiver fra [[bedrift]]er, [[organisasjon]]er og enkeltpersoner.
'''Riksarkivet''' er en statlig forvaltnings-, kulturvern- og forskningsinstitusjon ved [[Sognsvann]] i [[Oslo]]. Det er en del av [[Arkivverket]], en etat som har som primæroppgave å føre tilsyn med og ta vare på bevaringsverdige offentlige arkiver. Riksarkivet har ansvaret for arkivene i den statlige sentraladministrasjonen, dvs. departementer og direktorater mv., i tillegg til Høyesterett. Fra tiden før 1814 har Riksarkivet arkiver etter sentrale instanser som stattholderskapet på Akershus, og serier som gjelder Norge fra sentraladministrasjonen i København. Det er et stort antall middelalderbrev i [[Diplomsamlingen]], av både offentlig og privat proveniens. Dessuten oppbevares en rekke nyere og eldre private arkiver fra [[bedrift]]er, [[organisasjon]]er og enkeltpersoner.


[[Riksarkivar|Riksarkivaren]] er sjef for Riksarkivet så vel som for Arkivverket i sin helhet.
[[Riksarkivar|Riksarkivaren]] er sjef for Riksarkivet så vel som for Arkivverket i sin helhet.
Linje 7: Linje 7:
Riksarkivet ble opprettet i [[1817]]. Stillingen som [[riksarkivar]] ble opprettet i [[1840]], og [[Henrik Wergeland]] ble utnevnt som den første riksarkivar.  
Riksarkivet ble opprettet i [[1817]]. Stillingen som [[riksarkivar]] ble opprettet i [[1840]], og [[Henrik Wergeland]] ble utnevnt som den første riksarkivar.  


==Historie==
Fra opprettelsen til [[1866]] hadde arkivet tilhold i [[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]] og [[Romeriksfløyen]] på [[Akershus festning]]. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var lenge i den gamle [[Norges bank-bygningen]] på Bankplassen 3. Magasinene var ellers spredt utover på forkjellige steder, blant annet i gamle kruttmagsiner på [[Hovedøya]]. I 1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på [[Sognsvann]], der institusjonen flyttet inn sammen med [[Statsarkivet i Oslo]], [[Norsk lokalhistorisk institutt]], [[Norsk kjeldeskriftinstitutt]], [[Privatarkivkommisjonen]] og [[Sekretariatet for fotoregistrering]].
Fra opprettelsen til [[1866]] hadde arkivet tilhold i [[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]] og [[Romeriksfløyen]] på [[Akershus festning]]. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var lenge i den gamle [[Norges bank-bygningen]] på Bankplassen 3. Magasinene var ellers spredt utover på forkjellige steder, blant annet i gamle kruttmagsiner på [[Hovedøya]]. I 1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på [[Sognsvann]], der institusjonen flyttet inn sammen med [[Statsarkivet i Oslo]], [[Norsk lokalhistorisk institutt]], [[Norsk kjeldeskriftinstitutt]], [[Privatarkivkommisjonen]] og [[Sekretariatet for fotoregistrering]].


Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert [[28. januar 1189]] og er et brev fra pave Clemens III til geistligheten i Norge. Det eldste skrevet på norsk er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca. 1210. Det er adressert til mossedølene (folket i [[Hobøl]]). Det finnes i Riksarkivets samlinger dessuten fragmenter av dokumenter helt tilbake til tiden før år 1000.
Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert [[28. januar 1189]] og er et brev fra pave Clemens III til geistligheten i Norge. Det eldste skrevet på norsk er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca. 1210. Det er adressert til mossedølene (folket i [[Hobøl]]). Det finnes i Riksarkivets samlinger dessuten fragmenter av dokumenter helt tilbake til tiden før år 1000.


==Riksarkivets funksjoner==
Riksarkivet overtar arkivsaker etter sentraladministrasjonen (f.eks. departementer, direktorater, Høyesterett). I tillegg oppbevarer Riksarkivet materiale etter en rekke private arkivskapere som personer, familier, bedrifter, institusjoner og organisasjoner. Riksarkivets materiale er hovedsakelig delt inn i offentlig materiale fra før og etter 1814, privat arkivmateriale og samlinger. (Norsk privatarkivinstitutt og Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt er fra henholdsvis 1987 og 1991 innlemmet som avdelinger i Riksarkivet.)
Av kilder fra eldre tid som finnes i Riksarkivet kan nevnes diplomsamling med topografiske og kronologiske registre, lens- og futeregnskaper fra ca. 1600 og framover, stattholderarkivet og jordebøker fra 1600-tallet, matrikler og matrikkelforarbeid fra 1600-1800-tallet, manntall fra 1600- og 1700-tallet, folketellinger fra 1801, 1865, 1885 (for byene) og 1891, samt kartsamling. Materialet kan benyttes på lesesalen, eller det kan bestilles i form av fotokopier, film eller foto, alt etter materialets tilstand.
En del av materialet er mikrofilmet. Oversikt over dette finnes i Håndbok for Riksarkivet, s. 546-549, med tillegg i Arkivmagasinet 3/1992, 2/1993, 1/1994, 2/1994, 2-3/1995, 2/1996, 1/1997 og 3/1998. Både Håndbok for Riksarkivet og oversikt over mikrofilmer finnes på Riksarkivets hjemmeside.
Avskrifter leveres bare til rettslig bruk. Tilgjengeligheten til arkivmaterialet er avhengig av alder og forfatning. Blant arkivsaker som er yngre enn 60 år, kan en del være klausulert, men deler av dette kan likevel etter søknad benyttes statistisk til forskningsformål.
===Heraldisk rådgiver===
Riksarkivet er departementets [[heraldisk]]e rådgiver og innstillende instans for nye [[kommunevåpen]], når [[kommune]]r og [[fylkeskommune]]r ønsker å få fastsatt sine våpen i en [[kongelig resolusjon]]. Riksarkivet har derfor har hatt stor innflytelse på de reglene som blir anvendt på valg av innhold og utforming for nye kommunevåpen. Det strenge kravet om enkelhet som Riksarkivet har praktisert fra ca 1930, skiller seg fra [[offentlige våpen]] i mange andre land.
Riksarkivet er departementets [[heraldisk]]e rådgiver og innstillende instans for nye [[kommunevåpen]], når [[kommune]]r og [[fylkeskommune]]r ønsker å få fastsatt sine våpen i en [[kongelig resolusjon]]. Riksarkivet har derfor har hatt stor innflytelse på de reglene som blir anvendt på valg av innhold og utforming for nye kommunevåpen. Det strenge kravet om enkelhet som Riksarkivet har praktisert fra ca 1930, skiller seg fra [[offentlige våpen]] i mange andre land.
===Sammenlignende undersøkelser over bondesamfunnets utviklingsformer===
Et landsomfattende tradisjonsmateriale er samlet inn gjennom dette granskingsprosjektet ved den tidligere ''Bondesamfunnsavdelingen'' ved [[Instituttet for sammenlignende kulturforskning]] (IFSK). Samlingene ble i 1978 overført til Riksarkivet. De består av tre deler: Seterbruket, Gards- og grannesamfunnet og Gamal gardsskipnad. En detaljert oversikt over hvilke bygder det finnes materiale fra i Minne og tradisjon, NLI 1992.
===Kjeldeskriftavdelingen===
(Inntil 1991: Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt).
Avdelingen fortsetter det tidligere instituttets arbeid med å utgi kilder til norsk språk og historie. Utgivelsene spenner fra rune-innskrifter og diplomer til dagbøker fra etterkrigstiden. Avdelingen har en samling av registre, avskrifter og kopier fra arkiv i inn- og utland, deriblant av utrykte diplomer og amerikabrev. Publikum har tilgang til dette materialet på Riksarkivets lesesal.
Oversikt over Riksarkivets publikasjoner i Kilder til norsk språk og historie. Publikasjoner fra Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen. Fåes ved henv. Riksarkivet.


==Kilder==
==Kilder==
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Riksarkivet «Riksarkivet»] på no.wikipedia.org
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Riksarkivet «Riksarkivet»] på no.wikipedia.org
*Håndbok for Riksarkivet, red. Knut Johannessen, Ole Kolsrud og Dag Mangset. Ad Notam Gyldendal, Oslo 1992. En oversikt over katalogene finnes i Egil Nysæter, Norske arkivkatalogar. Oslo 1992.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==

Sideversjonen fra 20. aug. 2010 kl. 10:20

Riksarkivets lokaler ved Sognsvann i Oslo.
Foto: Hans-Petter Fjeld
I de første årene, fram til 1866, holdt Riksarkivet til på Akershus festning, blant annet i Sydfløyen.

Riksarkivet er en statlig forvaltnings-, kulturvern- og forskningsinstitusjon ved Sognsvann i Oslo. Det er en del av Arkivverket, en etat som har som primæroppgave å føre tilsyn med og ta vare på bevaringsverdige offentlige arkiver. Riksarkivet har ansvaret for arkivene i den statlige sentraladministrasjonen, dvs. departementer og direktorater mv., i tillegg til Høyesterett. Fra tiden før 1814 har Riksarkivet arkiver etter sentrale instanser som stattholderskapet på Akershus, og serier som gjelder Norge fra sentraladministrasjonen i København. Det er et stort antall middelalderbrev i Diplomsamlingen, av både offentlig og privat proveniens. Dessuten oppbevares en rekke nyere og eldre private arkiver fra bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner.

Riksarkivaren er sjef for Riksarkivet så vel som for Arkivverket i sin helhet.

Riksarkivet ble opprettet i 1817. Stillingen som riksarkivar ble opprettet i 1840, og Henrik Wergeland ble utnevnt som den første riksarkivar.

Fra opprettelsen til 1866 hadde arkivet tilhold i Sydfløyen og RomeriksfløyenAkershus festning. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var lenge i den gamle Norges bank-bygningen på Bankplassen 3. Magasinene var ellers spredt utover på forkjellige steder, blant annet i gamle kruttmagsiner på Hovedøya. I 1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på Sognsvann, der institusjonen flyttet inn sammen med Statsarkivet i Oslo, Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk kjeldeskriftinstitutt, Privatarkivkommisjonen og Sekretariatet for fotoregistrering.

Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert 28. januar 1189 og er et brev fra pave Clemens III til geistligheten i Norge. Det eldste skrevet på norsk er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca. 1210. Det er adressert til mossedølene (folket i Hobøl). Det finnes i Riksarkivets samlinger dessuten fragmenter av dokumenter helt tilbake til tiden før år 1000.

Riksarkivet er departementets heraldiske rådgiver og innstillende instans for nye kommunevåpen, når kommuner og fylkeskommuner ønsker å få fastsatt sine våpen i en kongelig resolusjon. Riksarkivet har derfor har hatt stor innflytelse på de reglene som blir anvendt på valg av innhold og utforming for nye kommunevåpen. Det strenge kravet om enkelhet som Riksarkivet har praktisert fra ca 1930, skiller seg fra offentlige våpen i mange andre land.

Kilder

Eksterne lenker