Riksarkivet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Riksarkivet 2006.jpg|Riksarkivets lokaler ved Sognsvann i Oslo.|Hans-Petter Fjeld}}
{{thumb|Riksarkivet 2006.jpg|Riksarkivets lokaler ved Sognsvann i Oslo.|Hans-Petter Fjeld}}
{{thumb|Sydfloeyen Akershus.jpg|
{{thumb|Sydfloeyen Akershus.jpg|
'''Riksarkivet''' er en statlig forvaltnings-, kulturvern- og forskningsinstitusjon ved [[Sognsvann]] i [[Oslo]]. Det er en del av [[Arkivverket]], en etat som har som primæroppgave å ta vare på bevaringsverdige offentlige arkiver. Riksarkivet har ansvaret for arkivene i den statlige sentraladministrasjonen, dvs. departementer og direktorater mv., i tillegg til Høyesterett. Dessuten oppbevares en rekke private arkiver fra [[bedrift]]er, [[organisasjon]]er og enkeltpersoner.
'''Riksarkivet''' er en statlig forvaltnings-, kulturvern- og forskningsinstitusjon ved [[Sognsvann]] i [[Oslo]]. Det er en del av [[Arkivverket]], en etat som har som primæroppgave å føre tilsyn med og ta vare på bevaringsverdige offentlige arkiver. Riksarkivet har ansvaret for arkivene i den statlige sentraladministrasjonen, dvs. departementer og direktorater mv., i tillegg til Høyesterett. Fra tiden før 1814 har Riksarkivet arkiver etter sentrale instanser som stattholderskapet på Akershus, og serier som gjelder Norge fra sentraladministrasjonen i København. Det er et stort antall middelalderbrev i [[Diplomsamlingen]], av både offentlig og privat proveniens. Dessuten oppbevares en rekke nyere og eldre private arkiver fra [[bedrift]]er, [[organisasjon]]er og enkeltpersoner.


[[Riksarkivar|Riksarkivaren]] er sjef for Riksarkivet så vel som for Arkivverket i sin helhet.
[[Riksarkivar|Riksarkivaren]] er sjef for Riksarkivet så vel som for Arkivverket i sin helhet.
Linje 9: Linje 9:
Fra opprettelsen til [[1866]] hadde arkivet tilhold i [[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]] og [[Romeriksfløyen]] på [[Akershus festning]]. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var lenge i den gamle [[Norges bank-bygningen]] på Bankplassen 3. Magasinene var ellers spredt utover på forkjellige steder, blant annet i gamle kruttmagsiner på [[Hovedøya]]. I 1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på [[Sognsvann]], der institusjonen flyttet inn sammen med [[Statsarkiv|Statsarkivet i Oslo]], [[Norsk lokalhistorisk institutt]], [[Norsk kjeldeskriftinstitutt]], [[Privatarkivkommisjonen]] og [[Sekretariatet for fotoregistrering]].
Fra opprettelsen til [[1866]] hadde arkivet tilhold i [[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]] og [[Romeriksfløyen]] på [[Akershus festning]]. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var lenge i den gamle [[Norges bank-bygningen]] på Bankplassen 3. Magasinene var ellers spredt utover på forkjellige steder, blant annet i gamle kruttmagsiner på [[Hovedøya]]. I 1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på [[Sognsvann]], der institusjonen flyttet inn sammen med [[Statsarkiv|Statsarkivet i Oslo]], [[Norsk lokalhistorisk institutt]], [[Norsk kjeldeskriftinstitutt]], [[Privatarkivkommisjonen]] og [[Sekretariatet for fotoregistrering]].


Riksarkivet oppbevarer dokumenter som går tilbake til middelalderen. Det eldste dokumentet er datert [[28. januar 1189]] og er et brev fra pave Clemens III til geistligheten i Norge. Det eldste skrevet på norsk er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca. 1210. Det er adressert til mossedølene (folket i [[Hobøl]]).
Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert [[28. januar 1189]] og er et brev fra pave Clemens III til geistligheten i Norge. Det eldste skrevet på norsk er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca. 1210. Det er adressert til mossedølene (folket i [[Hobøl]]).


Riksarkivet er departementets [[heraldisk]]e rådgiver og innstillende instans for nye [[kommunevåpen]], når [[kommune]]r og [[fylkeskommune]]r ønsker å få fastsatt sine våpen i en [[kongelig resolusjon]]. Riksarkivet har derfor har hatt stor innflytelse på de reglene som blir anvendt på valg av innhold og utforming for nye kommunevåpen. Det strenge kravet om enkelhet som Riksarkivet har praktisert fra ca 1930, skiller seg fra [[offentlige våpen]] i mange andre land.
Riksarkivet er departementets [[heraldisk]]e rådgiver og innstillende instans for nye [[kommunevåpen]], når [[kommune]]r og [[fylkeskommune]]r ønsker å få fastsatt sine våpen i en [[kongelig resolusjon]]. Riksarkivet har derfor har hatt stor innflytelse på de reglene som blir anvendt på valg av innhold og utforming for nye kommunevåpen. Det strenge kravet om enkelhet som Riksarkivet har praktisert fra ca 1930, skiller seg fra [[offentlige våpen]] i mange andre land.

Sideversjonen fra 11. mar. 2009 kl. 08:01

Riksarkivets lokaler ved Sognsvann i Oslo.
Foto: Hans-Petter Fjeld

{{thumb|Sydfloeyen Akershus.jpg| Riksarkivet er en statlig forvaltnings-, kulturvern- og forskningsinstitusjon ved Sognsvann i Oslo. Det er en del av Arkivverket, en etat som har som primæroppgave å føre tilsyn med og ta vare på bevaringsverdige offentlige arkiver. Riksarkivet har ansvaret for arkivene i den statlige sentraladministrasjonen, dvs. departementer og direktorater mv., i tillegg til Høyesterett. Fra tiden før 1814 har Riksarkivet arkiver etter sentrale instanser som stattholderskapet på Akershus, og serier som gjelder Norge fra sentraladministrasjonen i København. Det er et stort antall middelalderbrev i Diplomsamlingen, av både offentlig og privat proveniens. Dessuten oppbevares en rekke nyere og eldre private arkiver fra bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner.

Riksarkivaren er sjef for Riksarkivet så vel som for Arkivverket i sin helhet.

Riksarkivet ble opprettet i 1817. Stillingen som riksarkivar ble opprettet i 1840, og Henrik Wergeland ble utnevnt som den første riksarkivar.

Fra opprettelsen til 1866 hadde arkivet tilhold i Sydfløyen og RomeriksfløyenAkershus festning. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var lenge i den gamle Norges bank-bygningen på Bankplassen 3. Magasinene var ellers spredt utover på forkjellige steder, blant annet i gamle kruttmagsiner på Hovedøya. I 1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på Sognsvann, der institusjonen flyttet inn sammen med Statsarkivet i Oslo, Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk kjeldeskriftinstitutt, Privatarkivkommisjonen og Sekretariatet for fotoregistrering.

Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert 28. januar 1189 og er et brev fra pave Clemens III til geistligheten i Norge. Det eldste skrevet på norsk er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca. 1210. Det er adressert til mossedølene (folket i Hobøl).

Riksarkivet er departementets heraldiske rådgiver og innstillende instans for nye kommunevåpen, når kommuner og fylkeskommuner ønsker å få fastsatt sine våpen i en kongelig resolusjon. Riksarkivet har derfor har hatt stor innflytelse på de reglene som blir anvendt på valg av innhold og utforming for nye kommunevåpen. Det strenge kravet om enkelhet som Riksarkivet har praktisert fra ca 1930, skiller seg fra offentlige våpen i mange andre land.

Kilder

Eksterne lenker