Riksforsamlingen på Langvik: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''«Riksforsamlingen på Langvik»''' august 1850 på Bygdøy. Thranebevegelsen var den første politiske massebevegelsen i Norge. Den ble stiftet av Marcus Thrane i 18...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''«Riksforsamlingen på Langvik»''' august 1850 på [[Bygdøy]].
'''[[Riksforsamlingen på Langvik|«Riksforsamlingen på Langvik»]]''' i august 1850 på [[Bygdøy]] var et arbeiderlandsmøte arrangert av [[Thranebevegelsen]].


[[Thranebevegelsen]] var den første politiske massebevegelsen i [[Norge]]. Den ble stiftet av [[Marcus Thrane]] i 1849, og var sterkt preget av [[februarrevolusjonen]] i [[Frankrike]] året før. Bevegelsen hadde rundt 1850 over 20.000 medlemmer fordelt i om lag 270 [[arbeiderforening]]er, hovedsakelig på [[Østlandet]].  Det spesielle ved bevegelsen var at den samlet både byarbeidere og landarbeidere,
Thranebevegelsen var den første politiske massebevegelsen i [[Norge]]. Den ble stiftet av [[Marcus Thrane]] i 1849, og var sterkt preget av [[februarrevolusjonen]] i [[Frankrike]] året før. Bevegelsen hadde rundt 1850 over 20.000 medlemmer fordelt i om lag 270 [[arbeiderforening]]er, hovedsakelig på [[Østlandet]].  Det spesielle ved bevegelsen var at den samlet både byarbeidere og landarbeidere,


Marcus Thrane inviterte utsendinger fra arbeiderforeningene til et arbeiderlandsmøte. De stemmeløse arbeiderne skulle møtes til forhandlinger slik [[grunnlovsfedrene]] hadde gjort på [[Eidsvoll]] i [[1814]]. Marcus Thrane hadde ønsket at møtet skulle holdes på Eidsvoll for å få den symbolske effekten, men der var det vanskelig å finne losji og møtelokale. 104 representanter for landets arbeiderforeninger møttes i stedet 1. til 9. august 1850 på [[Fredriksborg]] på Bygdøy. Marcus Thrane var sønnesønn av [[Paul Thrane]], og kan ha hatt minner om øya fra barndommen. Landsmøtet fikk kallenavnet «Riksforsamlingen på Langvik».  
Marcus Thrane inviterte utsendinger fra arbeiderforeningene til et arbeiderlandsmøte. De stemmeløse arbeiderne skulle møtes til forhandlinger slik [[grunnlovsfedrene]] hadde gjort på [[Eidsvoll]] i [[1814]]. Marcus Thrane hadde ønsket at møtet skulle holdes på Eidsvoll for å få den symbolske effekten, men der var det vanskelig å finne losji og møtelokale. 104 representanter for landets arbeiderforeninger møttes i stedet 1. til 9. august 1850 på [[Fredriksborg]] på Bygdøy. Marcus Thrane var sønnesønn av [[Paul Thrane]], og kan ha hatt minner om øya fra barndommen. Landsmøtet fikk kallenavnet «Riksforsamlingen på Langvik».  
Et nytt landsmøte året etter vedtok [[revolusjon]] i Norge. Dette gjorde at regjeringen arresterte Thrane og mange andre ledere. De ble dømt til lange fengselsstraffer. Marcus Thrane selv ble dømt til fire års [[tukthus]]straff og ble en knekket mann..
Et nytt landsmøte året etter vedtok [[revolusjon]] i Norge. Dette gjorde at regjeringen arresterte Thrane og mange andre ledere. De ble dømt til lange fengselsstraffer. Marcus Thrane selv ble dømt til fire års [[tukthus]]straff og ble en knekket mann.


==Kilde==
==Kilde==
* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy', Oslo 2016.
* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy', Oslo 2016.
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bygdøy]]
[[kategori:1850]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 26. nov. 2018 kl. 08:42

«Riksforsamlingen på Langvik» i august 1850 på Bygdøy var et arbeiderlandsmøte arrangert av Thranebevegelsen.

Thranebevegelsen var den første politiske massebevegelsen i Norge. Den ble stiftet av Marcus Thrane i 1849, og var sterkt preget av februarrevolusjonen i Frankrike året før. Bevegelsen hadde rundt 1850 over 20.000 medlemmer fordelt i om lag 270 arbeiderforeninger, hovedsakelig på Østlandet. Det spesielle ved bevegelsen var at den samlet både byarbeidere og landarbeidere,

Marcus Thrane inviterte utsendinger fra arbeiderforeningene til et arbeiderlandsmøte. De stemmeløse arbeiderne skulle møtes til forhandlinger slik grunnlovsfedrene hadde gjort på Eidsvoll i 1814. Marcus Thrane hadde ønsket at møtet skulle holdes på Eidsvoll for å få den symbolske effekten, men der var det vanskelig å finne losji og møtelokale. 104 representanter for landets arbeiderforeninger møttes i stedet 1. til 9. august 1850 på Fredriksborg på Bygdøy. Marcus Thrane var sønnesønn av Paul Thrane, og kan ha hatt minner om øya fra barndommen. Landsmøtet fikk kallenavnet «Riksforsamlingen på Langvik». Et nytt landsmøte året etter vedtok revolusjon i Norge. Dette gjorde at regjeringen arresterte Thrane og mange andre ledere. De ble dømt til lange fengselsstraffer. Marcus Thrane selv ble dømt til fire års tukthusstraff og ble en knekket mann.

Kilde

  • Holden, Finn: Historien om Bygdøy', Oslo 2016.