Rise stasjon

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 5. mar. 2018 kl. 10:29 av Kallrustad (samtale | bidrag) (→‎Galleri)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Rise stasjon 1909.
Foto: Ukjent/Postkort

Rise stasjon er regnet som staseksemplaret på Arendalsbanen/Treungenbanen. Stasjonsanlegget er relativt intakt fra banens glansdager. Stasjonen er også tilholdssted for Arendalsbanens Venner, og fremstår som velholdt og ryddig. Rise stasjon ligger 10,19 km fra Arendal, 44 moh. På strekningen fra Arendal til Nelaug er Rise siste den stasjonen innenfor Arendal kommune før grensen til Froland.

Historie

Stasjonen ble anlagt i forbindelse med Arendalsbanen, men siden åpningen av denne trakk ut i tid som følge av lokaliseringsstriden omkring Arendal stasjon, gikk den første togtrafikken hit over Grimstadbanen, som åpnet i 1907. Først året etter åpnet Arendalsbanen.

Stasjonsanlegget ble tegnet av Paul Armin Due, og trolig oppført av Strømmen Trævarefabrik. Bebyggelsen omfatter i tillegg til stasjonsbygning også privet samt et vanntårn litt nord for plattformen. Vanntårn er det flere av langs Arendalsbanen, men det er bare tårnet ved Rise som er i gjennomført jugendstil. Vanntårnet har sin dobbeltgjenger på Flikkeid på Flekkefjordbanen. Også stasjonsbygningen er av samme type som Flikkeid stasjon.

Fredet

Som tidligere knutepunkt mellom Arendalsbanen og den i utgangspunktet privatdrevne Grimstadbanen, er Rise stasjon et jernbanehistorisk interessant anlegg. Stasjonsanlegget er da også fredet, ut fra denne betraktning: Stasjonsbygningen på Rise har stor grad av opprinnelighet. Et særpreget jugendinspirert vanntårn med høy autensitet danner et helhetlig anlegg sammen med stasjonsbygning, vanntårn og privetbygning. I tillegg finnes det bevart elementer fra det gamle hageanlegget og den synlige perrongkanten som beriker og utfyller miljøet. Rise stasjon har høy kulturhistorisk betydning som et representativt eksempel på hvordan jernbanen bygde for å imøtekomme sine funksjonelle behov og for å gi status til sin virksomhet.

Galleri

Kilder

  • Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
  • http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
  • Jernbanemuseet
  • Arendalsbanens Venner


5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.