Rissa kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(40 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks_kommune|
{{Infoboks tidligere kommune
navn=Rissa|
| bgfarge              =
våpen=Rissa_komm.png|
| målform2              = nn
kommunenummer=1624|
| navn                 = Rissa kommune
fylkenavn=[[Sør-Trøndelag]]|
| våpen                 = 1624 Rissa komm.png
administrasjonssenter=[[Rissa sentrum]]|
| bilde                =
areal=621|
| bildestr              =
befolkning=6 366|
| bildetekst            =
befolkningsår=[[2007]]|
| historisknavn        =
målform=nøytral|
| kommunenummer         = 1624
url=www.rissa.kommune.no|
| areal                = 621.55 km² <small>(2017)</small>
ordførernavn=[[Per Kristian Skjærvik]]|
| folketall            = 6628 <small>(2017)</small>
ordførerparti=[[Arbeidarpartiet|Ap]]|
| fylke                = [[Sør-Trøndelag]]
ordførerår=[[2003]]&ndash;[[2007]]|
| administrasjonssenter = [[Rissa (tettsted)|Rissa]]
gallery=foo|
| grunnlagt            =
annet=}}
| opphør                = 2018
'''Rissa''' (uttale: ["ɾes:ɑ]) er ein kommune i [[Fosen]] i [[Sør-Trøndelag]]. Kommunen ligg på ei halvøy avgrensa i nordvest av [[Stjørnfjorden]] og i sør og søraust av [[Trondheimsfjorden]]. Frå nordvest til søraust grenser han til [[Bjugn]] og [[Åfjord]] i Sør-Trøndelag, og [[Verran]] og [[Leksvik]] i [[Nord-Trøndelag]].
| delt                  =
| sammenslått          = 2018: Med [[Leksvik kommune|Leksvik]].
| delav                = [[Indre Fosen kommune|Indre Fosen]]
| målform               = Nøytral
| url                  =
| annet                =  
}}
{{thumb|Rein kloster.jpg|Frå [[Rein kloster]] i Rissa.}}
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1624 Rissa komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Rissa kommune|Rissa]]''' (lokal uttale: ["ɾes:ɑ]) var ein kommune i [[Fosen]] i [[Sør-Trøndelag]]. Kommunen låg på ei halvøy avgrensa i nordvest av [[Stjørnfjorden]] og i sør og søraust av [[Trondheimsfjorden]]. Frå nordvest til søraust grensa han til [[Bjugn kommune|Bjugn]] og [[Åfjord kommune|Åfjord]] i Sør-Trøndelag, og [[Verran kommune|Verran]] og [[Leksvik kommune|Leksvik]] i [[Nord-Trøndelag]]. Kommunen vart ihopslegen med [[Leksvik kommune]] til [[Indre Fosen kommune]] den [[1. januar]] [[2018]]. </onlyinclude>


==Geografi==
==Geografi==
Rissa kommune ligg på [[Fosenhalvøya]] i Sør-Trøndelag fylke og omfattar kyststrekninga nord for ytre Trondheimsfjorden til Stjørnfjorden. Rissa kommune er nabokommune til Trondheim med Trondheimsfjorden som kommunegrense.  
Rissa kommune låg på [[Fosenhalvøya]] i Sør-Trøndelag fylke og omfatta kyststrekninga nord for ytre Trondheimsfjorden til Stjørnfjorden. Rissa kommune var nabokommune til Trondheim med Trondheimsfjorden som kommunegrense.
 
==Historie==
Det geografiske området som til 2017 utgjorde Rissa kommune, var resultatet av kommunesamanslåinga i [[1964]]. Deler av datidas Stadsbygd, Rissa og [[Stjørna]] vart slegne saman til ein storkommune. Det nye kommunevåpenet viste òg til kommunesamanslåinga med dei tre rosene som symboliserer kvar sin kommunedel.
 
Det finst spor av menneskeleg aktivitet frå tidleg i yngre steinalder, truleg for 5000&ndash;5500 år sidan. Helleristningane på Stykket i Stadsbygd (elgfigurar) vitnar om ei tid da menneska i Trøndelag enno levde av [[fiske]] og [[fangst]] og sanking av skjel, planter og røter.
 
Med hjelp av namnegransking kan ein temmeleg sikkert slå fast at det har budd folk i kommunen frå føre [[vikingtida]] (yngre jarnalder). Eksempel her er namn som ender på -vin og -heim: Grenne (Granvin), Dæli (Dalvin), Askjem og Solem. Truleg var det stor folketilvekst her i tidleg vikingtid, noko alle -stad-namna vitnar om: Vemundstad, Fenstad, Hermstad, Baustad, Denstad. Namnegranskinga fortel oss at det allereie i vikingtida var fast busetting omtrent i dei same områda det bur folk i dag, over tusen år seinare.
 
Namnet Rissa (lokal uttale: ''Ressa'') er ikkje sikkert tolka, men kan vera avleidd av [[norrønt]] ''Rissi'', namn på bukta av [[Trondheimsfjorden]] (sjå [[Botn (Riss)|Botn]]) som går inn her, eller til norrønt ''ris'', ‘bergrygg’ eller verbet ''risa'', ‘stige’. Den sistnemnte tydinga kan vise til bergryggen Blåheia som ris (stig) opp frå fjorden. Nokre namnegranskarar meiner namnet kan ha eit anna opphav, nemleg straumen inn til [[Botn]] som ris opp og ned.
 
Rissa er kjent for naturkatastrofar òg. Mest kjent er [[Rissaraset]] [[29. april]] [[1978]], da eit kvikkleirskred tok med seg over 20 bygningar og éin person omkom. Det er òg kjent at det gikk eit leirskred på Dale i [[1760]] der 17 menneske omkom.
 
=== Kommunereformen 2014–2018 ===
Kommunestyra i Rissa og [[Leksvik kommune|Leksvik]] kommunar skreiv under ein intensjonsavtale om samanslåing torsdag den [[12. mars]] [[2015]], og [[13. september|13.]]–[[14. september]] same året var det folkeavstemming i begge kommunane. Rissa fikk fleirtal for samanslåing (63,3&nbsp;%), men i Leksvik kommune vart resultatet nøyaktig 50&nbsp;% ja og 50&nbsp;% nei. Samanslåinga endte opp med å bli vedteken av kommunestyra både i Rissa og Leksvik og er godkjent av [[kommunal- og moderniseringsdepartementet]]. Den nye kommunen blir heitande [[Indre Fosen kommune]] og blir oppretta måndag den [[1. januar]] [[2018]].


==Samfunn==
==Samfunn==
Kommuneadministrasjonen ligg i tettstaden og kommunesenteret Rissa, ved terskelfjorden Botn. Dei siste 20 åra har innbyggjartalet svinga mellom 6&nbsp;400 og 6&nbsp;530.
Kommuneadministrasjonen låg i tettstaden og kommunesenteret Rissa, ved terskelfjorden Botn. Dei siste 20 åra har innbyggjartalet svinga mellom 6&nbsp;400 og 6&nbsp;530.


Rissa har fem grunnskular &mdash; to skular frå 1. til 7. klasse og tre frå 1. til 10. klasse. I kommunesenteret ligg òg [[Rissa videregående skole]] og [[Fosen folkehøgskole]]. Det er fem kommunale og tre private barnehagar, alle for aldersgruppa 0&ndash;6 år.
Rissa har fem grunnskular &mdash; to skular frå 1. til 7. klasse og tre frå 1. til 10. klasse. I kommunesenteret ligg òg [[Rissa videregående skole]] og [[Fosen folkehøgskole]]. Det er fem kommunale og tre private barnehagar, alle for aldersgruppa 0&ndash;6 år.


Kommunen er inndelt i tre omsorgssonar som omfattar sjukeheim, eldresenter, heimehjelpsordning, heimesjukepleie og oppfølgingsteneste for psykisk utviklingshemma og menneske med psykiatriske lidingar.
Kommunen var inndelt i tre omsorgssonar som omfattar sjukeheim, eldresenter, heimehjelpsordning, heimesjukepleie og oppfølgingsteneste for psykisk utviklingshemma og menneske med psykiatriske lidingar.


Rissa kommune svarar til [[Stadsbygd prestegjeld]] i [[Den norske kyrkja]]. Det finst fem kyrkjer i kommunen: [[Rissa kyrkje]], [[Stadsbygd kyrkje]], [[Rein kyrkje]], [[Hasselvika kyrkje]], [[Ramsvik kyrkje]] og [[Frengen kyrkje]].
Rissa kommune svara til [[Stadsbygd prestegjeld]] i [[Den norske kyrkja]]. Det finst fem kyrkjer i kommunen: [[Rissa kyrkje]], [[Stadsbygd kyrkje]], [[Rein kyrkje]], [[Hasselvika kyrkje]], [[Ramsvik kyrkje]] og [[Frengen kyrkje]].


Reiseavstand til Trondheim er ein dryg time via ferjesambandet [[Flakk]]&ndash;[[Rørvik i Rissa|Rørvik]].
Reiseavstand til Trondheim er ein dryg time via ferjesambandet [[Flakk]]&ndash;[[Rørvik i Rissa|Rørvik]].
===Politikk===


== Næringsliv ==
== Næringsliv ==
Saman med primærnæringane er [[Fosen Mekaniske Verksteder]] ei av hjørnesteinsbedriftene. Her blir det bygd skip i verdsklasse. Elles finst ein relativt variert industri med næringsmiddel-, trevare- og verkstadindustri.  
Saman med primærnæringane er [[Fosen Mekaniske Verksteder]] ei av hjørnesteinsbedriftene. Her blir det bygd skip i verdsklasse. Elles finst ein relativt variert industri med næringsmiddel-, trevare- og verkstadindustri.  
I kommunesenteret finst kjøpesenter med godt utval av ulike forretningar og fleire daglegvarebutikkar. I tillegg er det nærbutikkar rundt om i grendene.
I kommunesenteret finst kjøpesenter med godt utval av ulike forretningar og fleire daglegvarebutikkar. I tillegg er det nærbutikkar rundt om i grendene.
==Historie==
Det geografiske området som i dag utgjer Rissa kommune, er resultatet av kommunesamanslåinga i [[1964]]. Deler av datidas Stadsbygd, Rissa og Stjørna vart slegne saman til ein storkommune. Dagens kommunevåpen viser òg til kommunesamanslåinga med dei tre rosene som symboliserer kvar sin kommunedel.
Det finst spor av menneskeleg aktivitet frå tidleg i yngre steinalder, truleg for 5000&ndash;5500 år sidan. Helleristningane på Stykket i Stadsbygd (elgfigurar) vitnar om ei tid da menneska i Trøndelag enno levde av [[fiske]] og [[fangst]] og sanking av skjel, planter og røter.
Med hjelp av namnegransking kan ein temmeleg sikkert slå fast at det har budd folk i kommunen frå føre [[vikingtida]] (yngre jarnalder). Eksempel her er namn som ender på -vin og -heim: Grenne (Granvin), Dæli (Dalvin), Askjem og Solem. Truleg var det stor folketilvekst her i tidleg vikingtid, noko alle -stad-namna vitnar om: Vemundstad, Fenstad, Hermstad, Baustad, Denstad. Namnegranskinga fortel oss at det allereie i vikingtida var fast busetting omtrent i dei same områda det bur folk i dag, over tusen år seinare.
Namnet Rissa (lokal uttale: ''Ressa'') er ikkje sikkert tolka, men kan vera avleidd av [[norrønt]] ''Rissi'', namn på bukta av [[Trondheimsfjorden]] (Botn) som går inn her, eller til norrønt ''ris'', ‘bergrygg’ eller verbet ''risa'', ‘stige’. Den sistnemnte tydinga kan vise til bergryggen Blåheia som ris (stig) opp frå fjorden. Nokre namnegranskarar meiner namnet kan ha eit anna opphav, nemleg straumen inn til [[Botn]] som ris opp og ned.
Rissa er kjent for naturkatastrofar òg. Mest kjent er [[Rissaraset]] i [[1978]], da eit kvikkleirskred tok med seg over 20 bygningar og éin person omkom. Det er òg kjent at det gikk eit leirskred på Dale i [[1760]] der 17 menneske omkom.


==Kultur==
==Kultur==
Linje 61: Linje 70:
Rissa har vore arena for mange historiske hendingar, ikkje minst på kongsgarden og nonneklosteret på Rein. Driftige rissværingar og staværingar drog på [[lofotfiske]] med [[åfjordsbåt]]ar og la grunnlaget for fylkesmuseet Kystens arv på Stadsbygda. Kring det rike sildefisket i Stjørnfjorden voks tettstaden Råkvåg med bryggjerekkja fram. I dag er det ei rekkje aktivitetar i Råkvåg, med museum, utstillingar, overnattingstilbod og servering.  
Rissa har vore arena for mange historiske hendingar, ikkje minst på kongsgarden og nonneklosteret på Rein. Driftige rissværingar og staværingar drog på [[lofotfiske]] med [[åfjordsbåt]]ar og la grunnlaget for fylkesmuseet Kystens arv på Stadsbygda. Kring det rike sildefisket i Stjørnfjorden voks tettstaden Råkvåg med bryggjerekkja fram. I dag er det ei rekkje aktivitetar i Råkvåg, med museum, utstillingar, overnattingstilbod og servering.  


* [[Alshaug prestegård|Alshaug prestegard]], prestegarden i Stadsbygd.
* [[Hasselvika kyrkje]]
* [[Helleristningane ved Stykket]]
* [[Museet Kystens Arv]]
* [[Ramsvik kyrkje]]
* [[Rein kloster]]
* [[Rein kloster]]
* [[Rein kyrkje]]
* [[Rein kyrkje]]
* [[Museet Kystens Arv]]
* [[Råkvåg]] med bryggjerekkjer og kystkulturmiljø
* [[Rissaraset]]
* [[Rissaraset]]
* [[Rissa kyrkje]]  
* [[Rissa kyrkje]]  
* [[Råkvåg]] med bryggjerekkjer og kystkulturmiljø
* [[Stadsbygd kyrkje]]
* [[Stadsbygd kyrkje]]
* [[Hasselvika kyrkje]]
* [[Ramsvik kyrkje]]
* [[Helleristningane ved Stykket]]


== Kjente rissværingar ==
== Kjente rissværingar ==
Linje 77: Linje 87:
* [[Nils Waltersen Aasen]] ([[1878]]-[[1925]]), oppfinnar, våpenutviklar
* [[Nils Waltersen Aasen]] ([[1878]]-[[1925]]), oppfinnar, våpenutviklar
* [[Isak Kimoe]] ([[1854]]-[[1944]]), kunstmålar, kjemiingeniør
* [[Isak Kimoe]] ([[1854]]-[[1944]]), kunstmålar, kjemiingeniør
* [[Johan Bojer]], forfattar
* [[Johan Bojer]] (1872-1959), forfattar
* [[Andreas Haarberg]] (1875-1946), telegrafdirektør
* [[Torvald Sund]], forfattar
* [[Torvald Sund]], forfattar
* [[Magne Sandøy]], målar
* [[Magne Sandøy]], målar
Linje 84: Linje 95:
* [[Gøran Sørloth]], tidlegare fotballspelar (blant anna for Rosenborg og Viking)
* [[Gøran Sørloth]], tidlegare fotballspelar (blant anna for Rosenborg og Viking)


== Lenkjer ==
==Kjelder==
* [http://www.ssb.no/kommuner/hoyre_side.cgi?region=1624 Statistisk sentralbyrå]
* [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T934190&kommune=T1664708 Kultur i Rissa på kart] frå [[Kulturnett.no]]
 
{{Sør-Trøndelag}}


{{Bokmålswikipedia|Rissa}}
* {{WP-lenke|Rissa|nb}}
{{Nynorsk Wikipedia|Rissa}}
* {{WP-lenke|Rissa|nn}}


[[kategori:Rissa|*]]
[[Kategori:Rissa| ]]
[[Kategori:Indre Fosen kommune]]
[[Kategori:Tidligere kommuner]]
[[kategori:opphør i 2018]]
{{nn}}

Sideversjonen fra 30. des. 2019 kl. 13:32

Rissa kommune
1624 Rissa komm.png
Basisdata
Kommunenummer 1624
Fylke Sør-Trøndelag
Kommunesenter Rissa
Areal i  km²(2018) 621.55 km² (2017)
Folketal 2018 6628 (2017)
Opphørte 2018
Slått saman med 2018: Med Leksvik.
No del av Indre Fosen
Målform Nøytral
Frå Rein kloster i Rissa.

Rissa (lokal uttale: ["ɾes:ɑ]) var ein kommune i Fosen i Sør-Trøndelag. Kommunen låg på ei halvøy avgrensa i nordvest av Stjørnfjorden og i sør og søraust av Trondheimsfjorden. Frå nordvest til søraust grensa han til Bjugn og Åfjord i Sør-Trøndelag, og Verran og Leksvik i Nord-Trøndelag. Kommunen vart ihopslegen med Leksvik kommune til Indre Fosen kommune den 1. januar 2018.

Geografi

Rissa kommune låg på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag fylke og omfatta kyststrekninga nord for ytre Trondheimsfjorden til Stjørnfjorden. Rissa kommune var nabokommune til Trondheim med Trondheimsfjorden som kommunegrense.

Historie

Det geografiske området som til 2017 utgjorde Rissa kommune, var resultatet av kommunesamanslåinga i 1964. Deler av datidas Stadsbygd, Rissa og Stjørna vart slegne saman til ein storkommune. Det nye kommunevåpenet viste òg til kommunesamanslåinga med dei tre rosene som symboliserer kvar sin kommunedel.

Det finst spor av menneskeleg aktivitet frå tidleg i yngre steinalder, truleg for 5000–5500 år sidan. Helleristningane på Stykket i Stadsbygd (elgfigurar) vitnar om ei tid da menneska i Trøndelag enno levde av fiske og fangst og sanking av skjel, planter og røter.

Med hjelp av namnegransking kan ein temmeleg sikkert slå fast at det har budd folk i kommunen frå føre vikingtida (yngre jarnalder). Eksempel her er namn som ender på -vin og -heim: Grenne (Granvin), Dæli (Dalvin), Askjem og Solem. Truleg var det stor folketilvekst her i tidleg vikingtid, noko alle -stad-namna vitnar om: Vemundstad, Fenstad, Hermstad, Baustad, Denstad. Namnegranskinga fortel oss at det allereie i vikingtida var fast busetting omtrent i dei same områda det bur folk i dag, over tusen år seinare.

Namnet Rissa (lokal uttale: Ressa) er ikkje sikkert tolka, men kan vera avleidd av norrønt Rissi, namn på bukta av Trondheimsfjorden (sjå Botn) som går inn her, eller til norrønt ris, ‘bergrygg’ eller verbet risa, ‘stige’. Den sistnemnte tydinga kan vise til bergryggen Blåheia som ris (stig) opp frå fjorden. Nokre namnegranskarar meiner namnet kan ha eit anna opphav, nemleg straumen inn til Botn som ris opp og ned.

Rissa er kjent for naturkatastrofar òg. Mest kjent er Rissaraset 29. april 1978, da eit kvikkleirskred tok med seg over 20 bygningar og éin person omkom. Det er òg kjent at det gikk eit leirskred på Dale i 1760 der 17 menneske omkom.

Kommunereformen 2014–2018

Kommunestyra i Rissa og Leksvik kommunar skreiv under ein intensjonsavtale om samanslåing torsdag den 12. mars 2015, og 13.14. september same året var det folkeavstemming i begge kommunane. Rissa fikk fleirtal for samanslåing (63,3 %), men i Leksvik kommune vart resultatet nøyaktig 50 % ja og 50 % nei. Samanslåinga endte opp med å bli vedteken av kommunestyra både i Rissa og Leksvik og er godkjent av kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den nye kommunen blir heitande Indre Fosen kommune og blir oppretta måndag den 1. januar 2018.

Samfunn

Kommuneadministrasjonen låg i tettstaden og kommunesenteret Rissa, ved terskelfjorden Botn. Dei siste 20 åra har innbyggjartalet svinga mellom 6 400 og 6 530.

Rissa har fem grunnskular — to skular frå 1. til 7. klasse og tre frå 1. til 10. klasse. I kommunesenteret ligg òg Rissa videregående skole og Fosen folkehøgskole. Det er fem kommunale og tre private barnehagar, alle for aldersgruppa 0–6 år.

Kommunen var inndelt i tre omsorgssonar som omfattar sjukeheim, eldresenter, heimehjelpsordning, heimesjukepleie og oppfølgingsteneste for psykisk utviklingshemma og menneske med psykiatriske lidingar.

Rissa kommune svara til Stadsbygd prestegjeld i Den norske kyrkja. Det finst fem kyrkjer i kommunen: Rissa kyrkje, Stadsbygd kyrkje, Rein kyrkje, Hasselvika kyrkje, Ramsvik kyrkje og Frengen kyrkje.

Reiseavstand til Trondheim er ein dryg time via ferjesambandet FlakkRørvik.

Næringsliv

Saman med primærnæringane er Fosen Mekaniske Verksteder ei av hjørnesteinsbedriftene. Her blir det bygd skip i verdsklasse. Elles finst ein relativt variert industri med næringsmiddel-, trevare- og verkstadindustri. I kommunesenteret finst kjøpesenter med godt utval av ulike forretningar og fleire daglegvarebutikkar. I tillegg er det nærbutikkar rundt om i grendene.

Kultur

Ord og våpen

Utgangspunktet for kommunevåpenet er hertug Skule Bårdsson (1189-1240), som eigde godset og kongsgarden Rein i Rissa. Ved utgraving i Erkebispegarden i Trondheim vart det funne deler av ein gravstein der ein person er avbilda med hertugkrone/ krans. Ein trur at dette er Skule. Det er frå dette bildet på gravsteinen at motivet er henta. Den grøne botnfargen i kommunevåpenet symboliserer at Rissa er ein primærnæringskommune, og sølvfargen på ringen og kransane viser til det rike sildefisket i Stjørnfjorden og Råkvåg. Våpenet viser òg til kommunesammenslåinga, kor dei tre rosene symboliserer kvar sin kommunedel.

Tusenårsstad

Tusenårsstaden i kommunen er det store teateramfiet som ligg mellom Prestegårdshagen og Museet Kystens arv på Stadsbygd. Dette vart anlagt i samband med at området vart valt til tusenårsstad for Rissa kommune i år 2000. Dei største teateroppsettingane her var dramatiseringa av Johan Bojer sin roman Den siste viking i 2001 og 2002. I ei ny oppsetting i 2005 trekte forestillinga mesta 7000 tilskodarar.

Friluftsliv

Rissa kommune har ein svært variert natur som gir mulegheiter for eit uvanleg rikt friluftsliv innanfor korte avstandar. Frå høgfjellsområda i Skurven til fjøra ved fjorden er det eit stort spenn i årstidsvariasjon, klima og frodigheit. Her finst fine utfartsterreng for langrenn og ein alpinbakke (Haugsdal Skisenter). Det er mange gode fiskevatn og to lakseelvar, Nordelva og Skauga. Langs fjorden og ved ein del av vatna finst fine badeplassar.

Verdt å sjå

Rissa har vore arena for mange historiske hendingar, ikkje minst på kongsgarden og nonneklosteret på Rein. Driftige rissværingar og staværingar drog på lofotfiske med åfjordsbåtar og la grunnlaget for fylkesmuseet Kystens arv på Stadsbygda. Kring det rike sildefisket i Stjørnfjorden voks tettstaden Råkvåg med bryggjerekkja fram. I dag er det ei rekkje aktivitetar i Råkvåg, med museum, utstillingar, overnattingstilbod og servering.

Kjente rissværingar

Kjelder