Roar Giebel Welo
Roar Giebel Welo (født 14. mars 1915 i Kristiania, død 5. september 1944 på Frogner i Oslo) var motstandsmann under andre verdenskrig. Han var medlem av Milorgdistrikt 13, og falt da han ble forsøkt pågrepet i sitt hjem i Behrens’ gate 5 på Frogner i Oslo.
Bakgrunn
Welo var sønn av agent Ivar Welo (1889-1929) og hjemmeværende hustru Helene, født Solman (1892-1979). Hans yngre bror Kaare ble født i 1922 (død 1986) og sammen vokste de opp i familiens leiligheten i Langes gate 6 på Meyerløkka. Faren Ivar, var født og oppvokst i samme gate, i nabogården nr 4.
Roar begynte etter hvert å arbeide på Christiania Seildugsfabrik som spinnenriassistent. Denne stillingen hadde han også under krigen. Han flyttet med sin hustru etter hvert til leiligheten i første etasje i Behrens’ gate 5. I naboleiligheten bodde den jødiske familien Scelofsky. I denne familien ble faren John Scelofsky arrestert i 1942 og deportert med M/S «Monte Rosa» 19. november og drept i Auschwitz ved ankomst. Resten av familien overlevde krigen ved å flykte til Sverige.
Krigsinnsats
Welo ble involvert i motstandsarbeid allerede i 1941 og ble etter hvert lagsjef i Milorg. Etter en kort periode som lagsjef ble han nestkommanderende over Milorgs gruppe 13222. Særlig deltok han i å motta slipp i Nordmarka, men deltok også i våpenopplæring av nye rekrutter.
Welo ble skutt under en tysk razzia mens han hadde et møte med Milorg-folk i leiligheten. Han ble oppsporet av Gestapo, men skjøt gjennom entredøren og klarte, til tross for at han var dødelig såret, å holde angriperne tilbake så lenge at han rakk å låse opp bakdøren for de andre som befant seg i leiligheten.
Kilder
- Oskar Aanmoen: Roar Welo og episoden i Behrens gate, Oslohistorie.no, 15. januar 2018
- Langes gate 6, Digitalarkivet
- Ivar Welo
- WW2 september
- Episoden Roar Welo, John Peder Staubo
- Våre falne. Utg. Grøndahl. 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket.