Rogndalsbråten (Øvre Eiker, 162/4)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Rogndalsbråtan er en skogeiendom og tidligere boplass under gården Skjelbred (gnr.162) på Fiskum i Øvre Eiker kommune. Den var bebodd som husmannsplass alt på 1700-tallet. I kildene kan den også være omtalt som «Skjelbredeie». Eiendommen ble utskilt fra gården i 1842 som matrikkelløpenummer 353, med skyld 1 ort 11 skilling. I den nye 1886-matrikkelen ble dette bnr.4 under gnr.162, med skyld 54 øre. Rogndalsbråtan var bebodd fram til midten av 1970-tallet og har seinere vært i bruk som fritidseiendom. Eiendommen er i dag (2022) på 70,8 dekar - derav 63 dekar produktiv skog og 4,1 dekar fulldyrka jord.[1]

Beliggenhet

Rogndalsbråtan ligger i Fiskum sogn, et par hundre meter sør for elva Dørja, som danner grense mot Haug hovedsogn. Plassen ligger i luftlinje omtrent 7,5 kilometer sørvest for Hokksund, 4 kilometer vest for Vestfossen og 2,5 kilometer nordvest for Darbu. Den ligger omtrent 1,8 kilometer fra gården Skjelbred, som den er utskilt fra. Rett forbi plassen går en gammel ferdselsvei mellom Eiker og Svene. Den er registrert av Riksantikvaren, med Bjarne Svendsrud (som bodde i Rogndalsbråtan) som informant.[2]

I Arne Thorkildsens boplassregistrering er plassen Torevollen kartfestet like ved Rogndalsbråtan.

Kartkoordinater: 59°43′37.84249″ N 9°47′46.34416″ Ø (UTM 32V 6621297 544775)

  • Kart som viser beliggenheten av plassen, omtrent 2,5 kilometer nordvest for Darbu, 4 kilometer vest for Vestfossen og 7,5 kilometer sørvest for Hokksund.

    Kart som viser beliggenheten av plassen, omtrent 2,5 kilometer nordvest for Darbu, 4 kilometer vest for Vestfossen og 7,5 kilometer sørvest for Hokksund.

  • Kart fra NIBIO som viser beliggenheten av Rogndalsbråtan, omtrent 1,8 kilometer nordvest for gårdstunet på Skjelbred.

    Kart fra NIBIO som viser beliggenheten av Rogndalsbråtan, omtrent 1,8 kilometer nordvest for gårdstunet på Skjelbred.



Eiere og brukere

De første husmannsplassene under herregården Skjelbred ble antagelig ryddet alt på 1600-tallet. Dette var en stor gård, som hadde eget sagbruk i Vestfossen, og det må ha vært behov for mye arbeidskraft både i forbindelse med selve gårdsdriften og til tømmerhogst. Dessuten foregikk det gruvedrift i utmarka, blant annet i Skjelbreddalen, 3-4 kilometer fra Rogndalsbråtan.

I 1723 hadde Skjelbred sammen med de underliggende gårdene Lundteigen og Hegstad seks husmannsplasser. Rogndalsbråten kan ha vært en av disse seks plassene, men det er det vanskelig å vite noe sikkert om, siden det ikke nevnes navn på noen av plassene.

I løpet av de neste tiårene økte tallet på husmenn i dette området nokså kraftig. Skattemanntallet i 1765 viser at det var åtte husmenn under Skjelbred, i tillegg til to under Hegstad og fire under Lundteigen.

Cirka 1750-1795: Halvor Børgesen og Sigri Gabrielsdatter

Ett av husmannsparene som bodde på Skjelbredeie i 1765 var Halvor Børgesen og Sigri Gabrielsdatter. Få år seinere, på 1770-tallet, arbeidet Halvor ved Skarra sølvgruver, og han ble da oppført med Rogndalsbråtan som bosted.

Halvor Børgesen er muligens identisk med den unge mannen «fra Scheen» som ble konfirmert på Kongsberg høsten 1747.[3] Det er imidlertid usikkert, og det er heller ikke kjent når han giftet seg med Sigri Gabrielsdatter og når de bosatte seg på Eiker. Flere av barna deres kan ha blitt født i perioden 1753-1764, da kirkebøkene med døpte på Eiker mangler. Dermed er det vanskelig å fastslå hvor mange barn de hadde, men det er sannsynlig at barneflokken kan ha omfattet:

  • Dorte Halvorsdatter, født ca.1750. Hun ble konfirmert på Eiker i 1766, og da ble Hegstad oppgitt som fødested.[4] Hun døde på Skjelbredeie i 1791, 41 år gammel.[5]
  • Gabriel Halvorsen, født ca.1751. Han er ikke registrert som døpt eller konfirmert på Eiker, men i manntallene ved Kongsberg sølvverk er han oppført som sønn av Halvor Børresen. Han bodde fortsatt på Skjelbred da han giftet seg i 1777,[6], men seinere bosatte han seg på Smedbakken under Jøranrud.[7]
  • Mari Halvorsdatter, født ca.1753. Hun ble konfirmert på Eiker i 1769, og da ble Hegstad oppgitt som fødested.[8]
  • Elen Halvorsdatter, født ca.1754. Hun ble konfirmert på Eiker i 1770, og da ble Hegstadeie oppgitt som fødested.[9]
  • Anne Halvorsdatter, født ca.1756. Hun ble konfirmert i 1772, og Skjelbredeie ble oppgitt som fødested.[10]
  • Kari Halvorsdatter, født ca.1757. Hun ble konfirmert i 1773, og Skjelbredeie ble oppgitt som fødested.[11] Hun døde på Skjelbredeie i 1779, 22 år gammel.[12]
  • Børger Halvorsen, født ca.1758. Han ble konfirmert i 1773.[13]
  • Sirene Halvorsdatter, født ca.1759. Hun ble konfirmert i 1774.[14]
  • Hans Halvorsen, født ca.1760. Han var 42 år ved folketellingen 1801 og bodde da i Rogndalsbråtan sammen med moren.[15]
  • Anne Marie Halvorsdatter, født ca.1764. Hun døde 6 år gammel.[16]
  • Niels Halvorsen og Erich Halvorsen, født 1768.[17] Niels døde 2 år og 3 mnd gammel.[18]
  • Erich Halvorsen, født 1772.[19] Han ble konfirmert i 1788.Kirkebok for Eiker - konfirmasjon 27/4-1788: Erich Halvorsen Schielbred, 16 aar

Halvor og Siri ser ut til å ha bosatt seg på Hegstadeie rundt 1750 og flyttet til Rogndalsbråtan rundt midten av 1750-tallet. Det var altså en barnerik familie som bodde her, men barna flyttet ut etter hvert som de vokste opp.

Halvor Børgesen døde i 1796, da han var 74 år gammel – en høy alder for en som hadde arbeidet og slitt i gruvene hele livet.

1795-1842: Hans Halvorsen og Siri Andersdatter

Hans Halvorsen var rundt 35 år gammel da han overtok Rogndalsbråtan etter faren.[20] Han var fortsatt ugift, men i 1799 ble han far til datteren Anne Serine, og moren var den ugifte piken Tora Marie Knudsdatter Sundmand på Kongsberg.[21] Ved folketellingen 1801 bodde Hans alene i Rogndalsbråtan sammen med den gamle moren.[22]

Først i 1812 giftet Hans seg, med enken [[Siri Andersdatter (1773-1862)|Siri Anderdatter Lundebakken.[23] Hun var også født og oppvokst på Skjelbredeie, og hadde bare vært gift i et par måneder med gårdbruker Peder Christophersen Lundebakken da hun ble enke.

Hans og Siri fikk to barn:

Da Hans Halvorsen døde i 1832, var enken og de to barna nevnt som arvinger.[27]

I 1838-matrikkelen ble Rogndalsbråtan oppført som uskyldsatt, men med eget matrikkelløpenummer - 353.

1842-1865: Halvor Hansen

Ti år etter at hun var blitt enke, solgte Siri Andersdatter plassen til sønnen, for 180 riksdaler samt livøreytelser for resten av livet. Samtidig ble det inngått kontrakt med eierne av gården Skjelbred om en årlig avgift på 2 spesidaler og 2 ort.[28]

Halvor Hansen var ugift, og han bodde antakelig i Rogndalsbråtan sammen med moren til hun døde i 1862, nesten 90 år gammel. Tre år seinere solgte han plassen og flyttet. Både ved folketellingen 1865 [29] og [30] bodde han som inderst på gården Kolsrud og livnærte seg som løsarbeider og tømmerhogger. Han døde i 1890.

1865-1913: Husmannsplass under Skjelbred

Fram til 1865 ser det ut til at Rogndalsbråtan nærmest hadde status som et selveierbruk, selv om den ikke var skyldsatt i matrikkelen. Den årlige avgiften til eieren av gården må ha vært såkalt «skattehjelp», altså plassens andel av den skatten som var pålagt hele gården. Med salget i 1865 endret dette seg. Halvor Hansen solgte nemlig Rogndalsbråtan til enken Petra Petersdatter, som var eier av Skjelbred.[31] Hun var enke etter Ole Nilsen Skjelbred, og i 1867 giftet hun seg på nytt, med Johannes Augustinussen Landfald fra Drammen.[32]

I årene som fulgte var Rogndalsbråtan bebodd av ulike familier som var husmenn under Skjelbred.

Beboere i 1865: Lars Pedersen og Margit Hansdatter

Alt samme år som Halvor Hansen solgte plassen, flyttet en ny familie inn på Rogndalsbråtan. Det var Lars Pedersen og Margit Hansdatter og barna deres.[33]]

Lars Pedersen var født i 1822 og oppvokst på Skarraeie, rett på nordsiden av Dørja. I 1855 hadde han giftet han seg med Margit Hansdatter fra Rollag,[34], og de fikk fire barn:

  • Peter Andreas Larsen, født 1855 på Skarraeie.[35]
  • Mina Sophie Larsdatter, født 1859 på Skarraeie.[36]
  • Hans Larsen, født 1862 på Skarraeie.[37]
  • Lars Larsen, født 1866 i Rogndalsbråtan.[38]

De ble bare boende i Rogndalsbråtan noen få år, før de i1871 kjøpte bruket Mobekken under Liverud og bosatte seg der.

Beboere i 1875: Thore Gulbrandsen og Olea Jakobsdatter

Ved folketellingen 1875 bodde ekteparet Thore Gulbrandsen og Olea Jakobsdatter i Rogndalsbråtan med sine barn:Folketellingen 1975. Eker prestegjeld - krets 30, liste 15: Rogndalsbraaten

  • Johanne Marie Thoresdatter, født 1859 på Fiskum
  • Gulbrand Martinius Thoresen, født 1862 på Fiskum
  • Jakob Thoresen, født 1865 på Fiskum
  • Erik Thoresen, født 1868 på Fiskum
  • Antonette Ottillie Thoresdatter, født 1871 på Fiskum
  • Hanna Dorthea Thoresdatter, født 1875 på Fiskum
  • Ida Thoresdatter, født 1875 på Fiskum
  • Hanna Dorthea Thoresdatter, født 1878 på Fiskum[39]

Thore Gulbrandsen var født i 1828 på plassen Svartvik under Nordre Hamre. I 1858 giftet han seg med Olea Jakobsdatter fra Nøstevold i Gudbrandsdalen,Ministerialbok for Eiker. Vielse 9/7-1858 og de hadde bodd noen år på ulike plasser under Darbueie, Rødeie og Hegstadeie før de flyttet inn på Rogndalsbråtan på begynnelsen av 1870-tallet. Det er usikkert hvor lenge de ble boende der, men ved folketellingen 1891 forpaktet de gården Bollerud.Folketellingen 1891. Fiskum sogn - krets 2, liste 30: Bollerud

Beboere mellom 1890 og 1900: Helge Halvorsen og Berthe Kirstine Thoresdatter

En eller annen gan før 1890 ble Rogndalsbråtan overtatt av Helge Halvorsen, som opprinnelig kom fra Sigdal, men som helt siden han var ung hadde bodd på Eiker og vært tjenestegutt i Lundteigen[40] og jord- og skogarbeider på Skarra.[41] Han var gift med Berthe Kirstine Thoresdatter fra Sandsvær, og ved folketellingen 1891 bodde de i Rogndalsbråtan, uten barn, men sammen med Berthes ti år gamle søstersønn, Ole Nilsen Korsgaarden.[42]

Helge Halvorsen var oppført i folketellingen som jordbruker og tømmerhogger. Høsten 1894 inngikk han en kontrakt med gårdeieren, Johannes Skjelbred, der han leide Rogndalsbråtan i seks år mot en årlig avgift på 60 kroner.[43]

Seinere bodde Helge og Berthe Kirstine som leieboere på Nordre Skjelbred[44] og Lundteugen.[45]

Beboere ca.1891-1920: Theodor Olausen Svendsrud og Olava Borgersdatter

Den neste brukeren av Rogndalsbråtan ble Theodor Olausen Svendsrud og hans kone Olava Borgine Borgersdatter. Theodor var født i 1856 på plassen Svendsrud under Hedenstad, men han vokste opp på Stenshorneeie.[46]

Ved folketellingen 1891 var Theodor ugift og bodde på plassen Tolåsen under Såsen,[47], men noen år seinere giftet han seg med Olava, som hadde vokst opp på Lorthølsetra nær [Hoensvannet]]. Muligens overtok de Rogndalsbråtan alt før Helge Halvorsens kontrakt hadde utløpt, for alt da de døpte den eldste datteren i desember 1898 er de oppført som leilendinger på Skjelbredeie. De hadde barna:

  • Ottilie Svendsrud, født 1898.[48]
  • Bjarne Svendsrud, født 1900.[49]
  • Ingar Svendsrud, født 1902.[50]
  • Ingrid Therese Svendsrud, født 1906.[51]
  • Ambjørg Svendsrud, født 1911.[52]
  • Martha Svendsrud, født 1913.[53]

Både ved folketellingen 1900[54] og folketellingen 1910[55]> bodde familien i Rogndalsbråtan, og Theodor var oppført som husmann, skogsarbeider og dagarbeider. I 1900 bodde også Olavs yngre søster, Ragna Borgersdatter, hos dem, og i 1910 hadde de en leieboer - jernbane- og skogsarbeider Herman B.Lien, som var en yngre bror av Olava. Han stiftet seinere familie på Skjelbredplassen og ble dermed nærmeste nabo til Rogndalsbråtan. <br



Eier 1913-1921: Grosserer H.E. Evjen

Ekteparet Johannes Augustinussen og Petra Petersdatter var eiere av Skjelbred med underliggende plasser - inkludert Rogndalsbråtan - fram til 1909, da de solgte hele gården til grosserer Halgrim Eriksen Evjen, som sto bak det store trelasthandelfirmaet Evjen & Co i Drammen. I 1913 kjøpte Evjen også Rogndalsbråtan av Petra, som da var blitt enke for annen gang.[56]

Evjen & Co eide flere skogeiendommer i Drammensdistriktet, som de kjøpte opp for uthogst og deretter solgte igjen. De var eiere av Rogndalsbråtan med det vesle skogstykket der fra 1913 til 1921.

Beboere 1913-1921: Enken Olava Svendsrud

Theodor Svendsrud døde samme år som H.E. Evjen ble eier av Rogndalsbråtan. Olava og barna ble imidlertid boende på plassen. Ved folketellingen 1920 bodde alle de fem barna fortsatt hjemme, og de to eldste sønnene - Bjarne og Ingar - var tømmerhoggere og tømmerkjørere.[57] Året etter fikk imidlertid skogstykket ved Rogndalsbråtan nye eiere.

Selveierbruk etter 1921

Trelasthandler H.E.Evjen døde i 1913, og i årene som fulgte ble de store skogeiendommene hans solgt på en serie med auksjoner.

1921-1925: Jens Hammerborg

Rogndalsbråtan ble solgt på auksjon i desember 1921, og kjøper var Jens Hammerborg.[58] Hammerborg var opprinnelig fra Hof i Vestfold. Sannsynligvis bosatte han seg i Rogndalsbråtan i noen år, men det er usikkert. Han solgt plassen igjen alt i 1925.

1925-1936: Gustav Hansen

I 1936 solgte Jens Hammerborg eiendommen til Gustav Hansen.[59] Han var eier av plassen i drøyt ti år, men det er uklart om han bodde der. Da han solgte den igjen, ble salget tinglyst først i 1943, etter at Gustav Hansen var satt under vergemål.[60]

1936-1988: Bjarne og Martha Svendsrud

Våren 1936 kjøpte Bjarne Svendsrud plassen der han var født og hadde bodd fram til han var 20 år gammel. Han hadde giftet seg med Martha Lande fra Drammen, og de ble boende i Rogndalsbråtan fram til midten av 1970-tallet. De fikk ingen barn.

Etter at Bjarne døde i 1969, bodde Martha noen år på plassen som enke. Da hun var rundt 80 år gammel flyttet hun til Drammen, men både hun og nevøen, Arvid Lindahl, fortsatte å bruke Rogndalsbråtan som sommersted i flere år.

Bilder

  • Arne Thorkildsen ved låven på plassen i 1984.

    Arne Thorkildsen ved låven på plassen i 1984.

  • Thorkildsen med kornrensemaskinen, som ble stående igjen på låven.

    Thorkildsen med kornrensemaskinen, som ble stående igjen på låven.



Referanser

  1. ↑ NIBIOs gårdskart
  2. ↑ Kulturminnesøk.no: Lundteigen, Veganlegg
  3. ↑ Ministerialbok for Kongsberg. Konfirmasjon 8/10-1747
  4. ↑ Kirkebok for Eiker - konfirmasjon 8/5-1766: Dorteh Halvorsd. Hechstad
  5. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 13/3-1791: Dorthe Halvorsd. Skielbredeie, 41
  6. ↑ Ministerialbok for Eiker - vielse 13/4-1777
  7. ↑ Folketellingen 1801.
  8. ↑ Kirkebok for Eiker. Konfirmasjon 16/4-1769: Mari Halvorsd. Hægstad
  9. ↑ Kirkebok for Eiker. Konfirmasjon 22/4-1770: Ellen Halvorsd. Hægstadeie
  10. ↑ Kirkebok for Eiker - konfirmasjon 3/5-1772: Anne Halvorsd. Schelbredeie
  11. ↑ Kirkebok for Eiker - konfirmasjon 25/4-1773: Karen Halvorsd. Schieldbredeie
  12. ↑ Kirkebok for Eiker - begravelse 18/4-1779: Kari Halvorsd. Skielberedeie, 22
  13. ↑ Kirkebok for Eiker - konfirmasjon 10/10-1773: Børger Halvorsen Schieldbredeie
  14. ↑ Kirkebok for Eiker - konfirmasjon 24/4-1774: Sirene Halvorsd. Hechstad
  15. ↑ Folketellingen 1801 - Eiker prestegjeld - liste 228, person 32-33
  16. ↑ Kirkebok for Eiker - begravelse 11/2-1770:Anne Maria Halvorsd. Schielbredeie, 6 aar
  17. ↑ Kirkebok for Eiker - dåp 3/1-1768: Niels og Eric, barn av Halvor Børgersen Schareeie og Siri Olsd.
  18. ↑ Kirkebok for Eiker - begravelse 11/2-1770: Niels Halvorsen Schielbredeie, 2 aar 3 mnd gl
  19. ↑ Kirkebok for Eiker - dåp 25/10-1772: Eric, barn av Halvor Børgesen Schielbredeie og Siri Gabrielsd.
  20. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 239
  21. ↑ Ministerialbok for Kongsberg - dåp 1/6-1799
  22. ↑ Folketellingen 1801 - Eiker prestegjeld - liste 228, person 32-33
  23. ↑ Kirkebok for Eiker - trolovelse 19/4-1812 og vielse 18/5-1812: Hans Halvorsen Skjelbredeie og Enken Siri Andersd. Lundebakken
  24. ↑ Kirkebok for Eiker - dåp 11/4-1813: Anne Syrene, født 28/3-1813, barn av Hans Halvorsen Skjelbredeie og Siri Andersd.
  25. ↑ Kirkebok for Eiker - dåp 24/3-1816: Halvor, født 15/3-1816, barn av Hans Halvorsen Skjelbredeie og Siri Andersd.
  26. ↑ Ministerialbok for Eiker. Konfirmasjon 25/4-1830
  27. ↑ Jonn Harry Eriksens registrering av skifter: Skjelbred, plass Rogndalsbraaten skifte 2/2-1832
  28. ↑ Skjøde fra Enken Siri Andersdater til Søn Halvor Hansen paa denne Eiendom hvoraf svares aarlig afgift til Skjedlbred 2 Spd 2 ort, for 180 Spd og Livøre efter nedenst Kontract, dat 27 Mai thgl 28 Juni 1842. Pb.fol.448. cfr. Skifte efter Hans Halvorsen thgl 17 Mai 1832. Pb.fol.200 og Skjøde til Hans Halvorsen thgl 27 Juni 1795. Pb.fol.239.
  29. ↑ Folketellingen 1865. Ekers prestegjeld - krets 28, liste 22: Kolsrud
  30. ↑ Folketellingen 1875. Ekers prestegjeld - krets 30, liste 66: Kolsrud
  31. ↑ Panteregister III-5, s.60: Skjøde fra Halvor Hansen til Ole Nilsen Skjelbreds Enke, Petra Pedersdatter paa denne Eiendom for 800 Spd, dat og thl 24 Octbr 1865. Pb.fol.216
  32. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 29/11-1867 i Fiskum kirke: Johannes Augustinusen Landfald, Drammen, 30 og Enken Petra Pedersd. Schjelbred, Eker
  33. ↑ [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091016227 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 28, liste 94: Rogndalsbraaten
  34. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 20/2-1855: Hmd. Lars Pedersen Skarraeie, 24 og Margit Hansd., Rollag, 28
  35. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 28/5-1855: Peter Andreas, født 25/4-1855, barn av Ind. Lars Pedersen Skarraeie og Margit Hansd.
  36. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 26/6-1859: Mina Sophie, født 14/5-1859, barn av Lars Pedersen Skarraeie og Margrethe Hansd.
  37. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 2/11-1862: Hans, født 9/10-1862, barn av Hmd. Lars Pedersen Skarraeie og Margit Hansd.
  38. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 2/9-1866 i Fiskum kirke: Lars, født 7/6-1866, barn av Inderst Lars Pedersen Skjelbredeie og Margit Hansd.
  39. ↑ Klokkerbok for Fiskum. Dåp 17/3-1878
  40. ↑ Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 28, liste 106
  41. ↑ Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 5, liste 67
  42. ↑ Folketellingen 1891. Fiskum sogn - krets 1, liste 44: Skjelbredeie
  43. ↑ Panteregister nr. V 10, s. 297: Leiekontrakt fra J.A.Skjelbred til Helge Halvorsen på d.e for 6 år mod årlig afgift 60 kr, dat 9 thl 15 septbr 1894. Pb.fol.1143
  44. ↑ Folketellingen 1900. Øvre Ekers herred - krets 7, liste 33: Skjelbred
  45. ↑ Folketellingen 1910. Øvre Ekers herred - krets 10, liste 62: Lundteigen
  46. ↑ Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 1, liste 77
  47. ↑ Folketellingen 1891. Øvre Ekers herred - krets 4, liste 34
  48. ↑ Klokkerbok fro Fiskum. Dåp 18/12-1898
  49. ↑ Klokkerbok for Fiskum. Dåp 18/11-1900
  50. ↑ Klokkerbok for Fiskum. Dåp 28/12-1902
  51. ↑ [Klokkerbok for Fiskum. Dåp 16/4-1906
  52. ↑ I folketellingen 1920 er fødselsdatoen oppgitt til 5/1-1911
  53. ↑ Klokkerbok for Fiskum. Dåp 29/6-1913
  54. ↑ Folketellingen 1900. Øvre Ekers herred - krets 7, liste 43: Skjelbredpladsen
  55. ↑ Folketellingen 1910. Øvre Ekers herred - krets 10, liste 57: Skjelbredpladsen
  56. ↑ Panteregister V-10, fol.231: Skjøte fra Johannes Skjelbreds arvinger ved Nils Skjelbred til grosserer H.E.Evjen paa d.e for 3500 kr, dat 12 thl 21 juli 1913. Pb.5-720
  57. ↑ Folketellingen 1920. Øvre Eiker herred - kerst 9, liste 68
  58. ↑ Panteregister V-10, fol.231: Skjøte fra skifteretten i H.E.Evjens døsdbo til Jens Hammerborg for 8500 kr, dat 16 decbr 1921, thl 2 aug 1922. Pb.10-313
  59. ↑ Panteregister V-10, fol.231: Skjøte fra Jens Hammerborg til Gustav Hansen for 8500 kroner dat 8 novbr thgl 12 jan 1925. Pb.12-28
  60. ↑ Panteregister V-10, fol.231: Skjøte fra Hans O. Korsgård f.25/12-1858, vedtatt av Gustav Hansen og overformynderi, til Bjarne Svendsrud f.11/7-1900 for 5000 kr. dat 7/4-1936, dbf 26/2, grbf 1/3-1943. pb.391/43. Erklæring om at Gustav Hansen ved Stokke verjemålsrettskjennelse av 12/10-42 er satt under verjemål, dbf 28 grbf 29/10-1942. Pb.2401/1942.



Kilder




Eiker Leksikons logo.jpeg Rogndalsbråten (Øvre Eiker, 162/4) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Rogndalsbråten_(Øvre_Eiker,_162/4)&oldid=2056072»