Rolf Kluge (1923–2007): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(viktig person, men også viktig med en viss kritisk distanse. Han jobbet i Budstikka, skrev Budstikkas historie og har her blitt beskrevet av Budstikka. Ladede ord må tones ned)
(mer)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Rolf Kluge]]''' (født 27. desember 1923, død 26. november 2007) var fra 1961 til 1991 redaktør i ''[[Budstikka]]''.
'''[[Rolf Kluge]]''' (født 27. desember 1923 i [[Oslo|Kristiania]], død 26. november 2007) var fra 1961 til 1991 redaktør i ''[[Budstikka]]''.


Kluge vokste opp på barnehjemmet [[Granly (Bærum)|Granly]] på [[Høvik (Bærum)|Høvik]]. Etter [[NTH]]-studier og flygerutdannelse havnet han på sin rette hylle i presseyrket; først i ''[[Adresseavisen]]'', så i [[NRK Trøndelag]] og ''[[Aftenposten]]''.
Kluge sønn av montør Trygve Kluge (1901–1935) og Marie Olsen (1898–1930), men vokste opp på barnehjemmet [[Granly (Bærum)|Granly]] på [[Høvik (Bærum)|Høvik]] i [[Bærum]]. Han ble boende her og tok [[eksamen artium]] i 1944. Etter [[NTH]]-studier og flygerutdannelse havnet han på sin rette hylle i presseyrket; først i ''[[Adresseavisen]]'' (1948), så i [[NRK Trøndelag]] og ''[[Aftenposten]]'' (1950).
 
Kluge studerte også statsvitenskap ved [[Universitetet i Oslo]], et nytt fag i etterkrigstiden. Han leverte magistergradsoppgave i 1957, nemlig ''Dannelsen av kretsen i den Norske Hjemmefrontbevegelse juni – august 1941'' om [[Kretsen]] i [[Hjemmefrontens Ledelse]]. I 1970 ble den gitt ut som pocketbok på Universitetsforlaget under navnet ''Hjemmefrontledelsen tar form: kretsen dannes sommeren 1941''.


I 1957 kom han til ''Budstikka''. I 1961 ble han avisens ansvarlige redaktør, en stilling han hadde til han gikk av 30 år senere. Selv om han påtok seg andre verv – blant annet som formann i [[Norsk Redaktørforening]] – stod ''Budstikka'' Kluges hjerte nærmest. Med stø hånd styrte han utviklingen fra beskjeden lokalavis til stor og moderne mediebedrift, men vek ikke fra den opprinnelige identiteten, en oppskrift han hadde arvet fra forgjengeren [[Henry Arthur Herstrøm]].
I 1957 kom han til ''Budstikka''. I 1961 ble han avisens ansvarlige redaktør, en stilling han hadde til han gikk av 30 år senere. Selv om han påtok seg andre verv – blant annet som formann i [[Norsk Redaktørforening]] – stod ''Budstikka'' Kluges hjerte nærmest. Med stø hånd styrte han utviklingen fra beskjeden lokalavis til stor og moderne mediebedrift, men vek ikke fra den opprinnelige identiteten, en oppskrift han hadde arvet fra forgjengeren [[Henry Arthur Herstrøm]].
Linje 9: Linje 11:
Han var en aktiv skribent også som pensjonist. I 1998 skrev Kluge historien om ''Asker og Bærums Budstikke'' til avisens 100-årsjubileum.
Han var en aktiv skribent også som pensjonist. I 1998 skrev Kluge historien om ''Asker og Bærums Budstikke'' til avisens 100-årsjubileum.
{{thumb|Nordli-50-år.jpg|Eksempel på forseggjort notis, 50-årsomtale av tidligere revisorassistent i Bærum kommune.|3. september 1977}}
{{thumb|Nordli-50-år.jpg|Eksempel på forseggjort notis, 50-årsomtale av tidligere revisorassistent i Bærum kommune.|3. september 1977}}
==Kilder==
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0309.html ''Hvem er hvem?'' 1973]
*Oria.no


{{DEFAULTSORT:KLUGE; ROLF}}
{{DEFAULTSORT:KLUGE; ROLF}}

Sideversjonen fra 17. jun. 2018 kl. 06:28

Rolf Kluge (født 27. desember 1923 i Kristiania, død 26. november 2007) var fra 1961 til 1991 redaktør i Budstikka.

Kluge sønn av montør Trygve Kluge (1901–1935) og Marie Olsen (1898–1930), men vokste opp på barnehjemmet GranlyHøvik i Bærum. Han ble boende her og tok eksamen artium i 1944. Etter NTH-studier og flygerutdannelse havnet han på sin rette hylle i presseyrket; først i Adresseavisen (1948), så i NRK Trøndelag og Aftenposten (1950).

Kluge studerte også statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, et nytt fag i etterkrigstiden. Han leverte magistergradsoppgave i 1957, nemlig Dannelsen av kretsen i den Norske Hjemmefrontbevegelse juni – august 1941 om Kretsen i Hjemmefrontens Ledelse. I 1970 ble den gitt ut som pocketbok på Universitetsforlaget under navnet Hjemmefrontledelsen tar form: kretsen dannes sommeren 1941.

I 1957 kom han til Budstikka. I 1961 ble han avisens ansvarlige redaktør, en stilling han hadde til han gikk av 30 år senere. Selv om han påtok seg andre verv – blant annet som formann i Norsk Redaktørforening – stod Budstikka Kluges hjerte nærmest. Med stø hånd styrte han utviklingen fra beskjeden lokalavis til stor og moderne mediebedrift, men vek ikke fra den opprinnelige identiteten, en oppskrift han hadde arvet fra forgjengeren Henry Arthur Herstrøm.

Kluge hadde klokkertro på den lokale forankringen, både på eiersiden og redaksjonelt. Han minnet stadig unge journalister på at den gode notisen var vel så viktig som det fengende førstesideoppslaget. Kluge kom til Budstikka i partipressens tidsalder. Han sørget for at høyreavisen tilpasset seg utviklingen og ble arena for samfunnsdebatt og politikere av alle fargenyanser. Samtidig levnet hans lederartikler aldri tvil om hva Budstikka mente i viktige lokale saker.

Han var en aktiv skribent også som pensjonist. I 1998 skrev Kluge historien om Asker og Bærums Budstikke til avisens 100-årsjubileum.

Eksempel på forseggjort notis, 50-årsomtale av tidligere revisorassistent i Bærum kommune.
Foto: 3. september 1977

Kilder


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Rolf Kluge (1923–2007) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.