Rolf Kluge (1923–2007): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(AB-leksikon, råtekst)
 
(Utdrag, F-merking)
(12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Rolf Kluge, redaktør, født 27. desember 1923, død 26. november 2007. Kluge vokste opp på barnehjemmet Granly på Høvik, der han tidlig avslørte evner som skulle komme til å prege utviklingen i Asker og Bærum.
:''Se også [[Rolf Kluge (1892–1930)]]''.
<onlyinclude>{{thumb høyre|KLUGE25 R SOM RED 1986.jpg|Rolf Kluge var ansvarlig redaktør i Budstikka i 30 år. Foto fra 1986.|''[[Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon]]''}}
'''[[Rolf Kluge]]''' (født 27. desember 1923 i [[Oslo|Kristiania]], død 26. november 2007) var fra 1961 til 1991 redaktør i ''[[Budstikka]]''. Han var utdannet magister i statsvitenskap fra 1957, men hadde allerede vel ti års fartstid som journalist. I sitt yrke gjorde han seg også bemerket som leder i [[Norsk Redaktørforening]] fra 1974 til 1978. I tillegg var han kommunepolitiker for [[Høyre]], var engasjert i idretten og som lokalhistoriker&mdash;hvor hovedverket var ''Budstikka''s hundreårs-historie. </onlyinclude>


Etter NTH-studier og flygerutdannelse, havnet han på sin rette hylle – i presseyrket; først i Adresseavisen, så i NRK Trøndelag og Aftenposten.
==Oppvekst, krig og etterkrigstid==
<onlyinclude>Kluge var sønn av montør Trygve Kluge (1901–1935) og Marie Olsen (1898–1930), men vokste opp på barnehjemmet [[Granly (Bærum)|Granly]] på [[Høvik (Bærum)|Høvik]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. Han ble boende i kommunen og tok [[eksamen artium]] i 1944. Etter [[Høvik skole]] gikk han på [[Stabekk videregående skole|Stabekk kommunale høyere almenskole]] til den ble stengt som en del av [[lærerstriden]] under krigen; han fullførte på [[Valler videregående skole|Valler kommunale høyere almenskole]]. I 1952 ble han valgt som leder i alumnus-klubben ''Fraternitas Vallerensis'' etter [[Victor Hellern]].</onlyinclude>


I 1957 kom han til Budstikka. I 1961 ble han avisens ansvarlige redaktør, en stilling han hadde til han gikk av 30 år senere. Selv om han påtok seg andre verv. bl.a. som formann i Norsk Redaktørforening – stod Budstikka Kluges hjerte nærmest.
Kluge var en dyktig løper i [[Stabæk Idrætsforening]]. Han var med i en landskamp for det norske friidrettslandslaget mot Danmark i 1946. Der ble han nummer fire på 5000 meter.


Med stø hånd styrte han utviklingen fra beskjeden lokalavis til stor og moderne mediebedrift, men vek ikke en tomme fra den opprinnelige identiteten, en oppskrift han hadde arvet fra forgjengeren H. A. Herstrøm.
Etter [[Norges Tekniske Høgskole|NTH]]-studier og flygerutdannelse havnet Rolf Kluge på sin rette hylle i presseyrket; først i ''[[Adresseavisen]]'' (1948), så i [[NRK Trøndelag]] og ''[[Aftenposten]]'' (1950).


Kluge hadde klokkertro på den lokale forankringen, både på eiersiden og redaksjonelt. Ikke én dag gikk uten at han minnet unge journalister på at den gode notisen var vel så viktig som det fengende førstesideoppslaget.
Kluge studerte også statsvitenskap ved [[Universitetet i Oslo]], et nytt fag i etterkrigstiden. Han leverte magistergradsoppgave i 1957, nemlig ''Dannelsen av kretsen i den Norske Hjemmefrontbevegelse juni – august 1941'' om [[Kretsen]] i [[Hjemmefrontens Ledelse]]. I 1970 ble den gitt ut som pocketbok på Universitetsforlaget under navnet ''Hjemmefrontledelsen tar form: kretsen dannes sommeren 1941''.


Kluge kom til Budstikka i partipressens tidsalder. Han sørget for at avisen tilpasset seg utviklingen og ble arena for samfunnsdebatt og politikere av alle fargenyanser. Han var en aktiv og begavet skribent, også som pensjonist.
Etter krigen, i 1948, giftet han seg med [[Marit Vislie]]. Hun var datter av høyesterettsadvokat [[Jon Vislie]], som ble henrettet som en del av represaliene etter likvidasjonen av [[Karl Marthinsen]]. Ekteparet flyttet inn der kona var fra, i [[Peder Ankers vei (Bærum)|Peder Ankers vei]] på [[Jar]]. Ekteskapet tok slutt i 1971.


Hans lederartikler var legendariske; elegante, velformulerte og sylskarpe. Det var aldri tvil om hva Budstikka mente i viktige lokale saker.
==Redaktør==
{{thumb|Nordli-50-år.jpg|Eksempel på forseggjort notis, 50-årsomtale av tidligere revisorassistent i Bærum kommune.|3. september 1977}}
I 1960 kom han til ''Budstikka''. Han ble også innvalgt i Bærum kommunestyre for Høyre, men satt bare i perioden 1959–1963. I 1961 ble han ''Budstikka''s ansvarlige redaktør, en stilling han hadde til han gikk av 30 år senere. Selv om han påtok seg andre verv – blant annet som formann i [[Norsk Redaktørforening]] – stod ''Budstikka'' Kluges hjerte nærmest. Med stø hånd styrte han utviklingen fra beskjeden lokalavis til stor og moderne mediebedrift, men vek ikke fra den opprinnelige identiteten, en oppskrift han hadde arvet fra forgjengeren [[Henry Arthur Herstrøm]].


I 1998 skrev Kluge historien om Asker og Bærums Budstikke til avisens 100-årsjubileum.
Kluge hadde klokkertro på den lokale forankringen, både på eiersiden og redaksjonelt. Han minnet stadig unge journalister på at den gode notisen var vel så viktig som det fengende førstesideoppslaget. Kluge kom til ''Budstikka'' i partipressens tidsalder. Han sørget for at høyreavisen tilpasset seg utviklingen og ble arena for samfunnsdebatt og politikere av alle fargenyanser. Samtidig levnet hans lederartikler aldri tvil om hva ''Budstikka'' mente i viktige lokale saker.


{{artikkelkoord|59.8758461|N|10.4958641|Ø}}
I sin periode i Bærum kommunestyre var Kluge også medlem av det kommunale idrettsutvalget, og et par år etter ble han medlem av hovedkomiteen for NM på ski 1965 og NM i friidrett på [[Nadderud stadion]] i 1966. Sistnevnte ble arrangert av [[Idrettslaget Tyrving]], og Kluge redigerte medlemsbladet ''Tyrving-Nytt'' en kort periode.
 
Formannsperioden i Norsk Redaktørforening var fra 1974 til 1978. Han kom inn i styret i 1970 og ble nestleder i 1972. Under hans periode ble foreningen profesjonalisert og en generalsekretær ble ansatt. I 1992 var han selv fungerende generalsekretær i noen måneder. Han foreleste om lokalavisjournalistikk på [[Norsk Journalistskole]], og som pensjonist jobbet Kluge med å etablere redaksjonelle stiftelser for å beskytte ulike aviser «mot aksjeeiere uten sans for redaktørplakat og redaksjonell uavhengighet». Arbeidet ble oppsummert i notatet '' Stiftelser til styrking av redaktørinstituttet i norske aviser'' ([[Institutt for Journalistikk]], 1994).
 
Han var en aktiv skribent også som pensjonist. I 1998 skrev Kluge historien om ''Asker og Bærums Budstikke'' til avisens 100-årsjubileum. Det var hans definitive hovedverk som lokalhistoriker. Andre verk er ''Malurtaasen vel 1914–1964''&mdash;den første jubileumshistorikken om [[Malurtåsen]] i Bærum&mdash;''Voll vel 1914–1964'', ''Lions Club Sandvika 1956–1981'' og de såkalte billedkavalkadene ''Bærum i går og i dag'' (1970) og ''Asker før og nå'' (1971, sammen med andre).
 
Etter skilsmissen i 1971 giftet Rolf Kluge seg på nytt med ''[[Dagbladet]]''-journalisten [[Harriet Eide]].
 
==Kilder==
*«Beskjeden Bærums-journalist» av [[Henry Arthur Herstrøm]], ''Asker og Bærums Budstikke'' 25. august 1952
*«Kluge, Rolf» i [http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0309.html ''Hvem er hvem?'' 1973]
*Minneord av [[Andreas Gjølme]], ''Budstikka'' 27. november 2007
*Minneord av [[Stein Gauslaa]] og [[Nils E. Øy]], ''Aftenposten'' 13. desember 2007
*«Kluge, Rolf» av [[Tor Chr. Bakken]] i ''[[Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon]]''
*[https://www.friidrett.no/globalassets/kretser/akershus/dokumenter-2015/afik-kretsstatistikk-pr-1mai2015/afik12.doc Akershus friidrettskrets statistikk, dokument 12] av [[Willy Hauge]]
*[http://www.oria.no Oria.no]
 
{{DEFAULTSORT:KLUGE; ROLF}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Høvik]]
[[Kategori:Jar]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Statsvitere]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Fødsler i 1923]]
[[Kategori:Dødsfall i 2007]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[Kategori:Lokalhistorikere]]
[[Kategori:Idrettsledere]]
{{F2}}
{{AB-leksikon}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 25. jun. 2018 kl. 07:26

Se også Rolf Kluge (1892–1930).

Mal:Thumb høyre Rolf Kluge (født 27. desember 1923 i Kristiania, død 26. november 2007) var fra 1961 til 1991 redaktør i Budstikka. Han var utdannet magister i statsvitenskap fra 1957, men hadde allerede vel ti års fartstid som journalist. I sitt yrke gjorde han seg også bemerket som leder i Norsk Redaktørforening fra 1974 til 1978. I tillegg var han kommunepolitiker for Høyre, var engasjert i idretten og som lokalhistoriker—hvor hovedverket var Budstikkas hundreårs-historie.

Oppvekst, krig og etterkrigstid

Kluge var sønn av montør Trygve Kluge (1901–1935) og Marie Olsen (1898–1930), men vokste opp på barnehjemmet GranlyHøvik i Bærum. Han ble boende i kommunen og tok eksamen artium i 1944. Etter Høvik skole gikk han på Stabekk kommunale høyere almenskole til den ble stengt som en del av lærerstriden under krigen; han fullførte på Valler kommunale høyere almenskole. I 1952 ble han valgt som leder i alumnus-klubben Fraternitas Vallerensis etter Victor Hellern.

Kluge var en dyktig løper i Stabæk Idrætsforening. Han var med i en landskamp for det norske friidrettslandslaget mot Danmark i 1946. Der ble han nummer fire på 5000 meter.

Etter NTH-studier og flygerutdannelse havnet Rolf Kluge på sin rette hylle i presseyrket; først i Adresseavisen (1948), så i NRK Trøndelag og Aftenposten (1950).

Kluge studerte også statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, et nytt fag i etterkrigstiden. Han leverte magistergradsoppgave i 1957, nemlig Dannelsen av kretsen i den Norske Hjemmefrontbevegelse juni – august 1941 om Kretsen i Hjemmefrontens Ledelse. I 1970 ble den gitt ut som pocketbok på Universitetsforlaget under navnet Hjemmefrontledelsen tar form: kretsen dannes sommeren 1941.

Etter krigen, i 1948, giftet han seg med Marit Vislie. Hun var datter av høyesterettsadvokat Jon Vislie, som ble henrettet som en del av represaliene etter likvidasjonen av Karl Marthinsen. Ekteparet flyttet inn der kona var fra, i Peder Ankers veiJar. Ekteskapet tok slutt i 1971.

Redaktør

Eksempel på forseggjort notis, 50-årsomtale av tidligere revisorassistent i Bærum kommune.
Foto: 3. september 1977

I 1960 kom han til Budstikka. Han ble også innvalgt i Bærum kommunestyre for Høyre, men satt bare i perioden 1959–1963. I 1961 ble han Budstikkas ansvarlige redaktør, en stilling han hadde til han gikk av 30 år senere. Selv om han påtok seg andre verv – blant annet som formann i Norsk Redaktørforening – stod Budstikka Kluges hjerte nærmest. Med stø hånd styrte han utviklingen fra beskjeden lokalavis til stor og moderne mediebedrift, men vek ikke fra den opprinnelige identiteten, en oppskrift han hadde arvet fra forgjengeren Henry Arthur Herstrøm.

Kluge hadde klokkertro på den lokale forankringen, både på eiersiden og redaksjonelt. Han minnet stadig unge journalister på at den gode notisen var vel så viktig som det fengende førstesideoppslaget. Kluge kom til Budstikka i partipressens tidsalder. Han sørget for at høyreavisen tilpasset seg utviklingen og ble arena for samfunnsdebatt og politikere av alle fargenyanser. Samtidig levnet hans lederartikler aldri tvil om hva Budstikka mente i viktige lokale saker.

I sin periode i Bærum kommunestyre var Kluge også medlem av det kommunale idrettsutvalget, og et par år etter ble han medlem av hovedkomiteen for NM på ski 1965 og NM i friidrett på Nadderud stadion i 1966. Sistnevnte ble arrangert av Idrettslaget Tyrving, og Kluge redigerte medlemsbladet Tyrving-Nytt en kort periode.

Formannsperioden i Norsk Redaktørforening var fra 1974 til 1978. Han kom inn i styret i 1970 og ble nestleder i 1972. Under hans periode ble foreningen profesjonalisert og en generalsekretær ble ansatt. I 1992 var han selv fungerende generalsekretær i noen måneder. Han foreleste om lokalavisjournalistikk på Norsk Journalistskole, og som pensjonist jobbet Kluge med å etablere redaksjonelle stiftelser for å beskytte ulike aviser «mot aksjeeiere uten sans for redaktørplakat og redaksjonell uavhengighet». Arbeidet ble oppsummert i notatet Stiftelser til styrking av redaktørinstituttet i norske aviser (Institutt for Journalistikk, 1994).

Han var en aktiv skribent også som pensjonist. I 1998 skrev Kluge historien om Asker og Bærums Budstikke til avisens 100-årsjubileum. Det var hans definitive hovedverk som lokalhistoriker. Andre verk er Malurtaasen vel 1914–1964—den første jubileumshistorikken om Malurtåsen i Bærum—Voll vel 1914–1964, Lions Club Sandvika 1956–1981 og de såkalte billedkavalkadene Bærum i går og i dag (1970) og Asker før og nå (1971, sammen med andre).

Etter skilsmissen i 1971 giftet Rolf Kluge seg på nytt med Dagbladet-journalisten Harriet Eide.

Kilder


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Rolf Kluge (1923–2007) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.