Romerike: Forskjell mellom sideversjoner
(utdypet Raumafylke) |
(fogderiet) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Romerike]]''' (historisk ''Raumarike'', "Raumaríki", «raumarenes rike», av ''raumr'': «larm, dunder») er et [[Distrikter i Norge| | <onlyinclude>'''[[Romerike]]''' (historisk ''Raumarike'', "Raumaríki", «raumarenes rike», av ''raumr'': «larm, dunder») er et [[Distrikter i Norge|landskap]] i [[Akershus]] fylke på [[Østlandet]] som i dag regnes for å omfatte følgende 13 [[kommuner]], fordelt på Øvre Romerike ([[Nannestad kommune|Nannestad]], [[Hurdal kommune|Hurdal]], [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]], [[Ullensaker kommune|Ullensaker]], [[Gjerdrum kommune|Gjerdrum]], [[Nes kommune (Akershus)|Nes]]) og Nedre Romerike ([[Rælingen kommune|Rælingen]], [[Nittedal kommune|Nittedal]], [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], [[Lørenskog kommune|Lørenskog]], [[Fet kommune|Fet]], [[Sørum kommune|Sørum]] og [[Aurskog-Høland kommune|Aurskog-Høland]]). I tillegg har man tradisjonelt regnet med [[Nord-Odal kommune|Nord-]] og [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] og de nordre delene ([[Flateby]] og [[Kirkebygda]]) av [[Enebakk kommune|Enebakk]] kommune, men sistnevnte inngår i dag administrativt i sin helhet i nabodistriktet [[Follo]]. Romerike har til sammen 273 712 innbyggere ved utgangen av 3. kvartal 2013. <ref>[http://ssb.no/befolkning/statistikker/folkendrkv/kvartal/2013-11-21?fane=tabell&sort=nummer&tabell=149690 SSB] besøkt 29. januar 2014.</ref> og 3 805 kvadratkilometer. Regionsenteret er byen [[Lillestrøm]].</onlyinclude> | ||
Marine avsetninger dominerer den relativt flate geografien til dette rikte [[jordbruk]]sområdet. Viktigste vannvei er [[Glomma]], som på Nedre Romerike renner ut i [[Øyeren]]. Viktigste bi-elver er [[Vorma]], [[Rømua]] og [[Nitelva]]. | |||
==''Raumaríki'' før rikssamlingen== | ==''Raumaríki'' før rikssamlingen== | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
==Raumafylke - en gammel kirkelig inndeling== | ==Raumafylke - en gammel kirkelig inndeling== | ||
{{utdypende artikkel|Raumafylke}} | {{utdypende artikkel|Raumafylke}} | ||
''Fylke'' var en vestnorsk rettslig administrativ inndeling som på Østlandet kom i kortlivet bruk særlig som kirkelig inndeling senest på slutten av 1200-tallet. Teorien, som har vunnet bred tilslutning, er lansert av Gustav Indrebø og imøtegikk en eldre teori som gikk på at fylkesinndelingen hadde dype røtter i ''hele'' landet.<ref>KLNM, bd 5, s. 39</ref> Vårt område ble del av Oslo bispedømme da det ble etablert kort til før 1100, og det kan ikke utelukkes fylkesinndelingen var innført her allerede da, i så fall antakelig med fylkeskirke på [[Eidsvoll kirke|Eidsvoll]]. På sikrere grunn står vi når vi senere regner en videre oppdeling med tre hovedkirker, såkalte [[tridjungskirker]], på [[Sørum krike|Sørum]], [[Ullensaker kirke|Ullensaker]] og [[Nes kirke|Nes]]. En videre inndeling i sogn regnes først for å ha vært fullført en tid etter 1100, og både organiseringen i sogn og oppføringen av [[Steinkirker i Akershus|steinkirker]] kobles til innføringen av [[Leksikon:Tiende|tienden]] på 1100-tallet.<ref>Christie 1998, s. 122f.</ref> | ''Fylke'' var en vestnorsk rettslig administrativ inndeling som på Østlandet kom i kortlivet bruk særlig som kirkelig inndeling senest på slutten av 1200-tallet. Teorien, som har vunnet bred tilslutning, er lansert av Gustav Indrebø og imøtegikk en eldre teori som gikk på at fylkesinndelingen hadde dype røtter i ''hele'' landet.<ref>KLNM, bd 5, s. 39</ref> Vårt område ble del av Oslo bispedømme da det ble etablert kort til før 1100, og det kan ikke utelukkes at fylkesinndelingen var innført her allerede da, i så fall antakelig med fylkeskirke på [[Eidsvoll kirke|Eidsvoll]]. På sikrere grunn står vi når vi senere regner en videre oppdeling med tre hovedkirker, såkalte [[tridjungskirker]], på [[Sørum krike|Sørum]], [[Ullensaker kirke|Ullensaker]] og [[Nes kirke|Nes]]. En videre inndeling i sogn regnes først for å ha vært fullført en tid etter 1100, og både organiseringen i sogn og oppføringen av [[Steinkirker i Akershus|steinkirker]] kobles til innføringen av [[Leksikon:Tiende|tienden]] på 1100-tallet.<ref>Christie 1998, s. 122f.</ref> Senere ser en inndeling i prostier ut til å ha overflødiggjort den gamle fylkesinndelingen, og da Raudeboka ble skrevet på slutten av 1300-tallet var det avløst av Romerike og Solør prostier. | ||
==Romerike i middelalderen== | ==landskapet Romerike i middelalderen== | ||
I diplomatariet blir ''Romerike'' brukt som som stedsangivelse tilbake til 1200-tallet. | |||
==Romerike prosti== | |||
==Romerike fogderi== | ==Romerike fogderi== | ||
Det er Romerikes langvarige administrative funksjon som [[fogderi]] som i størst grad har påvirket vår tids forståelse av distriktets geografi. Fogderiet var i den tiden det ble holdt samlet, landets største administrasjonsområde målt etter folketall. Romerike var blant de første områdene som ble betegnet som er mer eller mindre fast fogderi. I tidligmoderne tid var Romerike inndelt i vekselvis ett til to fogderier. | |||
Tidligere [[Fogderi|fogderier]]: | Tidligere [[Fogderi|fogderier]]: | ||
* [[Øvre Romerikes fogderi]]: Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerderum og Nes. | * [[Øvre Romerikes fogderi]]: Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerderum og Nes. | ||
* [[Nedre Romerikes fogderi]]: Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum og Aurskog-Høland, samt [[Enebakk kommune|Enebakk]] (i [[Follo]]). | * [[Nedre Romerikes fogderi]]: Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum og Aurskog-Høland, samt [[Enebakk kommune|Enebakk]] (i [[Follo]]). | ||
Fogder | |||
* [[ | |||
== Administrative inndelinger == | == Administrative inndelinger == | ||
Sideversjonen fra 29. jan. 2014 kl. 11:00
Romerike (historisk Raumarike, "Raumaríki", «raumarenes rike», av raumr: «larm, dunder») er et landskap i Akershus fylke på Østlandet som i dag regnes for å omfatte følgende 13 kommuner, fordelt på Øvre Romerike (Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerdrum, Nes) og Nedre Romerike (Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum og Aurskog-Høland). I tillegg har man tradisjonelt regnet med Nord- og Sør-Odal og de nordre delene (Flateby og Kirkebygda) av Enebakk kommune, men sistnevnte inngår i dag administrativt i sin helhet i nabodistriktet Follo. Romerike har til sammen 273 712 innbyggere ved utgangen av 3. kvartal 2013. [1] og 3 805 kvadratkilometer. Regionsenteret er byen Lillestrøm.
Marine avsetninger dominerer den relativt flate geografien til dette rikte jordbruksområdet. Viktigste vannvei er Glomma, som på Nedre Romerike renner ut i Øyeren. Viktigste bi-elver er Vorma, Rømua og Nitelva.
Raumaríki før rikssamlingen
Vikingtidens Raumarike omfattet angivelig dagens Romerike og Solør.
Raumafylke - en gammel kirkelig inndeling
Utdypende artikkel: Raumafylke
Fylke var en vestnorsk rettslig administrativ inndeling som på Østlandet kom i kortlivet bruk særlig som kirkelig inndeling senest på slutten av 1200-tallet. Teorien, som har vunnet bred tilslutning, er lansert av Gustav Indrebø og imøtegikk en eldre teori som gikk på at fylkesinndelingen hadde dype røtter i hele landet.[2] Vårt område ble del av Oslo bispedømme da det ble etablert kort til før 1100, og det kan ikke utelukkes at fylkesinndelingen var innført her allerede da, i så fall antakelig med fylkeskirke på Eidsvoll. På sikrere grunn står vi når vi senere regner en videre oppdeling med tre hovedkirker, såkalte tridjungskirker, på Sørum, Ullensaker og Nes. En videre inndeling i sogn regnes først for å ha vært fullført en tid etter 1100, og både organiseringen i sogn og oppføringen av steinkirker kobles til innføringen av tienden på 1100-tallet.[3] Senere ser en inndeling i prostier ut til å ha overflødiggjort den gamle fylkesinndelingen, og da Raudeboka ble skrevet på slutten av 1300-tallet var det avløst av Romerike og Solør prostier.
landskapet Romerike i middelalderen
I diplomatariet blir Romerike brukt som som stedsangivelse tilbake til 1200-tallet.
Romerike prosti
Romerike fogderi
Det er Romerikes langvarige administrative funksjon som fogderi som i størst grad har påvirket vår tids forståelse av distriktets geografi. Fogderiet var i den tiden det ble holdt samlet, landets største administrasjonsområde målt etter folketall. Romerike var blant de første områdene som ble betegnet som er mer eller mindre fast fogderi. I tidligmoderne tid var Romerike inndelt i vekselvis ett til to fogderier. Tidligere fogderier:
- Øvre Romerikes fogderi: Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerderum og Nes.
- Nedre Romerikes fogderi: Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum og Aurskog-Høland, samt Enebakk (i Follo).
Fogder
- [[
Administrative inndelinger
Næringsregioner (NHO):
- Øvre Romerike: Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerdrum og Nes.
- Nedre Romerike: Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum og Aurskog-Høland.
- Øvre Romerike utvikling: Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerdrum og Nes.
- Samarbeidsrådet Nedre Romerike: Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum og Aurskog-Høland.
Rettsområder, alle under Eidsivating lagdømme:
- Øvre Romerike tingrett: Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker og Nes.
- Nedre Romerike tingrett: Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum, Aurskog-Høland og Gjerdrum.
Prostier, alle under Borg bispedømme i Den norske kirke:
- Øvre Romerike prosti: Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker og Gjerdrum.
- Nedre Romerike prosti: Rælingen, Nittedal, Skedsmo og Lørenskog.
- Østre Romerike prosti: Fet, Sørum, Aurskog-Høland og Nes.
Referanser
Litteratur
- Håkon Christie, "Kirkebygging på Romerike i middelalderen", i Middelalderen på Romerike, Romerike Historielags årbok XIX, 1998, s. 122-28.
- Rolf Fladby: "Gerhard Schønings reise over Romerike 1775". Romerike Historielag Årbok IX 1975 side 14.
- Birger Kirkeby: "Kilder til Romerikes historie i middelalderen". Romerike Historielag Årbok XIX 1998 side 8.
- Dagfinn Skre: "Nye tanker om Romerikes jernalder". Romerike Historielag Årbok XIX 1998 side 51.
- Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder (KLNM, 22 bind 1956-1978.