Romsdalslån: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(litt korrekturlesing og oppgradering til F2, slik at artikkelen blir synlig på Forside:Romsdal)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|7323 RM Bygata.jpg|Romsdalslån i Bygata på friluftsmuseet på Reknes i Molde.|Olve Utne}}
<onlyinclude>{{thumb|7323 RM Bygata.jpg|Romsdalslån i Bygata på friluftsmuseet på Reknes i Molde.|Olve Utne}}
'''[[Romsdalslån]]''' er en tradisjonell [[Bygningstyper|bygningstype]] i [[Romsdal]], en [[loftstue]] og en romsdalsk variant av den opprinnelige trønderske låntradisjonen ([[trønderlån]]). Det er kort og generelt beskrevet, en ganske lang bygning med inngang og kjøkken midt i, på hver side var det stue og kammers. Lengden på bygget kan variere. Romsdalslån har et [[Klassisistisk|klassisistisk]] utseende fordi vinduene er ordnet i par og grupper, plassert rett over hverandre. Døren på framsiden kunne ha en dekorativ innramming. Selv en romsdalslån kan ha en lang historie med flere påbygg, har de fleste et harmonisk og helhetlig utseende. Vanligvis var hele bygningen bordkledd, men det finnes hus som er borkledd bare på en eller to av veggene, enten ''den mest synlige'' eller ''den mest værutsatte'' veggen. </onlyinclude>
'''[[Romsdalslån]]''' er en tradisjonell [[Bygningstyper|bygningstype]] i [[Romsdal]], en [[loftstue]] og en romsdalsk variant av den opprinnelige trønderske låntradisjonen ([[trønderlån]]). Det er, kort og generelt beskrevet, en ganske lang bygning med inngang og kjøkken midt i, og på hver side var det stue og kammers. Lengden på bygget kan variere. Romsdalslåner har generelt et [[Klassisistisk|klassisistisk]] utseende fordi vinduene er ordnet i par og grupper, plassert rett over hverandre. Døren på framsiden kunne ha en dekorativ innramming. Selv om en romsdalslån kan ha en lang historie med flere påbygg, har de fleste et harmonisk og helhetlig utseende. Vanligvis var hele bygningen bordkledd, men det finnes hus som er bordkledd bare på en eller to av veggene, enten ''den mest synlige'' eller ''den mest værutsatte'' veggen. </onlyinclude>


Det tidligste utgangspunktet for en romsdalslån var en [[røykestue|røykestove]] (en etasje). Senere har bygningen etter inspirsajon fra trønderlån blitt utvidet. [[Skorstein]]sildstedet gjorde det mulig å bygge i to etasjer. En romsdalslån består av flere seksjoner, eller «tømmerkasser», alle mer eller mindre kvadratiske. Dette fordi de ble bygd som [[tømmerhus]] og tømmerstokkene har begrenset lengde.  Lengden på en romsdalslån varierer alt etter antall seksjoner.   
Det tidligste utgangspunktet for romsdalslånen var en [[røykestue|røykestove]] (en etasje). Senere har bygningen etter inspirasjon fra trønderlån blitt utvidet. [[Skorstein]]sildstedet gjorde det mulig å bygge i to etasjer. Romsdalslånene består av flere seksjoner, eller «tømmerkasser», alle mer eller mindre kvadratiske. Dette fordi de ble bygd som [[tømmerhus]], og tømmerstokkene har begrenset lengde.  Lengden på en romsdalslån varierer alt etter antall seksjoner.   


Kjelleren var ikke større enn nødvendig. I framkant (framsiden) av huset var den i bakkenivå. Den kunne være bare under en del av bygningen, den inneholdt vanligvis en grovkjeller og en potetkjeller (mat kjeller). Murene var vanligvis tykke og bygd med gråstein fra stedet. De var tørmurt og laget slik at ingen steiner var gjennomgående. Dette bidro til å holde kjelleren frostfri. Kjellerene hadde opprinnelig (vanligvis) jordgulv, men de fleste romsdalslån har nok fått støpt gulv.
Kjelleren var ikke større enn nødvendig. I framkant (framsiden) av huset var den i bakkenivå. Den kunne være bare under en del av bygningen, og den inneholdt vanligvis en grovkjeller og en potetkjeller (mat kjeller). Murene var vanligvis tykke og bygd med gråstein fra stedet. De var tørrmurt og laget slik at ingen steiner var gjennomgående. Dette bidro til å holde kjelleren frostfri. Kjellerne hadde opprinnelig (vanligvis) jordgulv, men de fleste romsdalslån har nok fått støpt gulv.


Midt i bygget var en ganske kvadratisk seksjon, delt i husets lengderetning, til en inngang og et kjøkken. Kjøkkenet var størst og noen hadde et tilbygg på kjøkkenet, et utbygg i en etasje. Det var vanligvis egen kjøkkenutgang. Inngangspartiet hadde trapp til andre etasje. På den ene eller på hver side var en ny ganske kvadratisk seksjon, også delt i husets lengderetninig til et kammers og en stue. Stuen vendte framover (?solsiden), kammerset lå på baksiden og omtales som bakkammers. På ene endeveggen var det ikke uvanlig å bygge på et stabbur eller et vedskjul. Ofte var det ikke dør mellom disse inne i huset. Taket på dette utbygget gikk ofte andre veien enn på hovebygget.  
Midt i bygget var en ganske kvadratisk seksjon, delt i husets lengderetning, til en inngang og et kjøkken. Kjøkkenet var størst, og noen hadde et tilbygg på kjøkkenet &mdash; et utbygg i én etasje. Det var vanligvis egen kjøkkenutgang. Inngangspartiet hadde trapp til andre etasje. På den ene eller på hver side var en ny, ganske kvadratisk seksjon, også delt i husets lengderetning til et kammers og en stue. Stuen vendte framover (?solsiden), kammerset lå på baksiden og omtales som bakkammers. På ene endeveggen var det ikke uvanlig å bygge på et stabbur eller et vedskjul. Ofte var det ikke dør mellom disse inne i huset. Taket på dette utbygget gikk ofte andre veien enn på hovedbygget.  


Det finnes en forskjell på en romsdalslån ute på kysten og inne i fjordene. Kystklimaet er værhardt og det forkom asymetriske gavler. Taket på den ene siden fortsatte over et enetasjes tilbygg (sval) i hele husets lengde.  
Det finnes en forskjell på en romsdalslån ute på kysten og inne i fjordene. Kystklimaet er værhardt, og det forkom asymmetriske gavler. Taket på den ene siden fortsatte over et énetasjes tilbygg (sval) i hele husets lengde.  


== Litteratur ==
== Litteratur ==

Sideversjonen fra 26. jul. 2011 kl. 10:22

Romsdalslån i Bygata på friluftsmuseet på Reknes i Molde.
Foto: Olve Utne

Romsdalslån er en tradisjonell bygningstype i Romsdal, en loftstue og en romsdalsk variant av den opprinnelige trønderske låntradisjonen (trønderlån). Det er, kort og generelt beskrevet, en ganske lang bygning med inngang og kjøkken midt i, og på hver side var det stue og kammers. Lengden på bygget kan variere. Romsdalslåner har generelt et klassisistisk utseende fordi vinduene er ordnet i par og grupper, plassert rett over hverandre. Døren på framsiden kunne ha en dekorativ innramming. Selv om en romsdalslån kan ha en lang historie med flere påbygg, har de fleste et harmonisk og helhetlig utseende. Vanligvis var hele bygningen bordkledd, men det finnes hus som er bordkledd bare på en eller to av veggene, enten den mest synlige eller den mest værutsatte veggen.

Det tidligste utgangspunktet for romsdalslånen var en røykestove (en etasje). Senere har bygningen etter inspirasjon fra trønderlån blitt utvidet. Skorsteinsildstedet gjorde det mulig å bygge i to etasjer. Romsdalslånene består av flere seksjoner, eller «tømmerkasser», alle mer eller mindre kvadratiske. Dette fordi de ble bygd som tømmerhus, og tømmerstokkene har begrenset lengde. Lengden på en romsdalslån varierer alt etter antall seksjoner.

Kjelleren var ikke større enn nødvendig. I framkant (framsiden) av huset var den i bakkenivå. Den kunne være bare under en del av bygningen, og den inneholdt vanligvis en grovkjeller og en potetkjeller (mat kjeller). Murene var vanligvis tykke og bygd med gråstein fra stedet. De var tørrmurt og laget slik at ingen steiner var gjennomgående. Dette bidro til å holde kjelleren frostfri. Kjellerne hadde opprinnelig (vanligvis) jordgulv, men de fleste romsdalslån har nok fått støpt gulv.

Midt i bygget var en ganske kvadratisk seksjon, delt i husets lengderetning, til en inngang og et kjøkken. Kjøkkenet var størst, og noen hadde et tilbygg på kjøkkenet — et utbygg i én etasje. Det var vanligvis egen kjøkkenutgang. Inngangspartiet hadde trapp til andre etasje. På den ene eller på hver side var en ny, ganske kvadratisk seksjon, også delt i husets lengderetning til et kammers og en stue. Stuen vendte framover (?solsiden), kammerset lå på baksiden og omtales som bakkammers. På ene endeveggen var det ikke uvanlig å bygge på et stabbur eller et vedskjul. Ofte var det ikke dør mellom disse inne i huset. Taket på dette utbygget gikk ofte andre veien enn på hovedbygget.

Det finnes en forskjell på en romsdalslån ute på kysten og inne i fjordene. Kystklimaet er værhardt, og det forkom asymmetriske gavler. Taket på den ene siden fortsatte over et énetasjes tilbygg (sval) i hele husets lengde.

Litteratur