Romsdalslån

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 18. apr. 2019 kl. 22:05 av PaulVIF (Samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Romsdalslån i Bygata på friluftsmuseet på Reknes i Molde.
Foto: Olve Utne (2008)

Romsdalslån er en tradisjonell bygningstype i Romsdal, en loftstue og en romsdalsk variant av den opprinnelige trønderske låntradisjonen (trønderlån). Det er, kort og generelt beskrevet, en ganske lang midtkammerbygning med inngang og kjøkken midt i, og på hver side var det stue og kammers. Lengden på bygget kan variere. Romsdalslåner har generelt et klassisistisk utseende fordi vinduene er ordnet i par og grupper, plassert rett over hverandre. Døren på framsiden kunne ha en dekorativ innramming. Selv om en romsdalslån kan ha en lang historie med flere påbygg, har de fleste et harmonisk og helhetlig utseende. Vanligvis var hele bygningen bordkledd, men det finnes hus som er bordkledd bare på en eller to av veggene, enten den mest synlige eller den mest værutsatte veggen.

Det tidligste utgangspunktet for romsdalslånen var en røykestove (en etasje). Senere har bygningen etter inspirasjon fra trønderlån blitt utvidet. Skorsteinsildstedet gjorde det mulig å bygge i to etasjer. Romsdalslånene består av flere seksjoner, eller «tømmerkasser», alle mer eller mindre kvadratiske. Dette fordi de ble bygd som tømmerhus, og tømmerstokkene har begrenset lengde. Lengden på en romsdalslån varierer alt etter antall seksjoner.

Kjelleren var ikke større enn nødvendig. I framkant (framsiden) av huset var den i bakkenivå. Den kunne være bare under en del av bygningen, og den inneholdt vanligvis en grovkjeller og en potetkjeller (mat kjeller). Murene var vanligvis tykke og bygd med gråstein fra stedet. De var tørrmurt og laget slik at ingen steiner var gjennomgående. Dette bidro til å holde kjelleren frostfri. Kjellerne hadde opprinnelig (vanligvis) jordgulv, men de fleste romsdalslån har nok fått støpt gulv.

Midt i bygget var en ganske kvadratisk seksjon, delt i husets lengderetning, til en inngang og et kjøkken. Kjøkkenet var størst, og noen hadde et tilbygg på kjøkkenet — et utbygg i én etasje. Det var vanligvis egen kjøkkenutgang. Inngangspartiet hadde trapp til andre etasje. På den ene eller på hver side var en ny, ganske kvadratisk seksjon, også delt i husets lengderetning til et kammers og en stue. Stuen vendte framover (?solsiden), kammerset lå på baksiden og omtales som bakkammers. På ene endeveggen var det ikke uvanlig å bygge på et stabbur eller et vedskjul. Ofte var det ikke dør mellom disse inne i huset. Taket på dette utbygget gikk ofte andre veien enn på hovedbygget.

Det finnes en forskjell på en romsdalslån ute på kysten og inne i fjordene. Kystklimaet er værhardt, og det forekom asymmetriske gavler. Taket på den ene siden fortsatte over et énetasjes tilbygg (sval) i hele husets lengde.

Litteratur