Rosenkrantzhaven (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Forandrer til persistent url)
(Tar inn arbeiderboligen.)
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye - no-nb digibok 2011041410001-43.jpg|Linstows forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet viser Rosenkrantzs hage langs nordsiden av veien vestover fra Christiania, avgrenset i vest og nord av "Qvæstor Colletts løkke". [[Bisletbekken]] skjærer gjennom løkka.}}
<onlyinclude>{{thumb|Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye - no-nb digibok 2011041410001-43.jpg|Linstows forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet viser Rosenkrantzs hage langs nordsiden av veien vestover fra Christiania, avgrenset i vest og nord av "Qvæstor Colletts løkke". [[Bisletbekken]] skjærer gjennom løkka.}}
'''[[Rosenkrantzhaven (Oslo)|Rosenkrantzhaven]]''' er en byløkke som har navn etter statsråd og riksbankdirektør Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838). Løkka ble i 1768 kalt ''Grændseløkken'', og i følge Oslo byleksikon gikk grenselinja mellom forstaden Grensen og [[Oslos bymark|bymarka]] tvers over løkka. Veien fra Christiania til Drammen gikk langs den sørlige kanten av løkka. På slutten av 1600-tallet tilhørte eiendommen danskfødte kommerseråd [[Paul Pedersen Vogt]] (1646–1708) og Catarina Brauman (1658–1742), før deres sønn Peder Vogt (d. 1768) overtok. [[Peder Holter]] (d. 1786) overtok i 1768 og etter hans død fulgte den enka [[Maren Juel]] (1749 - 1815) inn i ekteskap, først med Ole Christopher Wessel (1744-94) og siden med nevnte Marcus Gjøe Rosenkrantz. Etter konas død, solgte Rosenkrantz løkka til tobakksfabrikant Claus Winther, som i 1819 overdro den til malermester Bendix Holm. «Rosenkrantz-hauge med kaalløkke» ble utparsellert i siste halvdel av 1830-tallet, trolig i forbindelse med at slottsarkitekt Linstow i 1838 presenterte sitt forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet. Allerede i 1839 ble de første byggetomtene solgt, og tomteeierne avstod grunn til en utvidelse av [[Karl Johans gate|forbindelsesveien]] mellom [[Det kongelige slott|Slottet]] og byen.</onlyinclude>
'''[[Rosenkrantzhaven (Oslo)|Rosenkrantzhaven]]''' er en byløkke som har navn etter statsråd og riksbankdirektør [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]] (1762–1838). Løkka ble i 1768 kalt ''Grændseløkken'', og i følge Oslo byleksikon gikk grenselinja mellom forstaden [[Grensen (strøk)|Grensen]] og [[Oslos bymark|bymarka]] tvers over løkka. Veien fra Christiania til Drammen gikk langs den sørlige kanten av løkka. På slutten av 1600-tallet tilhørte eiendommen danskfødte kommerseråd [[Paul Pedersen Vogt]] (1646–1708) og Catarina Brauman (1658–1742), før deres sønn Peder Vogt (d. 1768) overtok. [[Peder Holter]] (d. 1786) overtok i 1768 og etter hans død fulgte den enka [[Maren Juel (1749–1815)|Maren Juel]] (1749–1815) inn i ekteskap, først med Ole Christopher Wessel (1744-94) og siden med nevnte Marcus Gjøe Rosenkrantz. Etter konas død, solgte Rosenkrantz løkka til tobakksfabrikant Claus Winther, som i 1819 overdro den til malermester Bendix Holm. «Rosenkrantz-hauge med kaalløkke» ble utparsellert i siste halvdel av 1830-tallet, trolig i forbindelse med at slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstow]] i 1838 presenterte sitt forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet. Allerede i 1839 ble de første byggetomtene solgt, og tomteeierne avstod grunn til en utvidelse av [[Karl Johans gate|forbindelsesveien]] mellom [[Det kongelige slott|Slottet]] og byen.</onlyinclude>
 
En stor arbeiderbolig ble oppført ved Rosenkrantzhaven i 1858. Arbeiderboligen har gitt navn til [[Arbeidergata (Oslo)|Arbeidergata]].


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==

Sideversjonen fra 5. feb. 2021 kl. 10:03

Linstows forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet viser Rosenkrantzs hage langs nordsiden av veien vestover fra Christiania, avgrenset i vest og nord av "Qvæstor Colletts løkke". Bisletbekken skjærer gjennom løkka.

Rosenkrantzhaven er en byløkke som har navn etter statsråd og riksbankdirektør Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838). Løkka ble i 1768 kalt Grændseløkken, og i følge Oslo byleksikon gikk grenselinja mellom forstaden Grensen og bymarka tvers over løkka. Veien fra Christiania til Drammen gikk langs den sørlige kanten av løkka. På slutten av 1600-tallet tilhørte eiendommen danskfødte kommerseråd Paul Pedersen Vogt (1646–1708) og Catarina Brauman (1658–1742), før deres sønn Peder Vogt (d. 1768) overtok. Peder Holter (d. 1786) overtok i 1768 og etter hans død fulgte den enka Maren Juel (1749–1815) inn i ekteskap, først med Ole Christopher Wessel (1744-94) og siden med nevnte Marcus Gjøe Rosenkrantz. Etter konas død, solgte Rosenkrantz løkka til tobakksfabrikant Claus Winther, som i 1819 overdro den til malermester Bendix Holm. «Rosenkrantz-hauge med kaalløkke» ble utparsellert i siste halvdel av 1830-tallet, trolig i forbindelse med at slottsarkitekt Linstow i 1838 presenterte sitt forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet. Allerede i 1839 ble de første byggetomtene solgt, og tomteeierne avstod grunn til en utvidelse av forbindelsesveien mellom Slottet og byen. En stor arbeiderbolig ble oppført ved Rosenkrantzhaven i 1858. Arbeiderboligen har gitt navn til Arbeidergata.

Kilder og litteratur