Rosenkrantzhaven (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linstows forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet viser Rosenkrantzs hage langs nordsiden av veien vestover fra Christiania, avgrenset i vest og nord av "Qvæstor Colletts løkke". Bisletbekken skjærer gjennom løkka.

Rosenkrantzhaven er en byløkke som har navn etter statsråd og riksbankdirektør Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838). Løkka ble i 1768 kalt Grændseløkken, og i følge Oslo byleksikon gikk grenselinja mellom forstaden Grensen og bymarka tvers over løkka. Veien fra Christiania til Drammen gikk langs den sørlige kanten av løkka. På slutten av 1600-tallet tilhørte eiendommen danskfødte kommerseråd Paul Pedersen Vogt (1646–1708) og Catarina Brauman (1658–1742), før deres sønn Peder Vogt (d. 1768) overtok. Peder Holter (d. 1786) overtok i 1768 og etter hans død fulgte den enka Maren Juel (1749 - 1815) inn i ekteskap, først med Ole Christopher Wessel (1744-94) og siden med nevnte Marcus Gjøe Rosenkrantz. Etter konas død, solgte Rosenkrantz løkka til tobakksfabrikant Claus Winther, som i 1819 overdro den til malermester Bendix Holm. Etter at «Rosenkrantz-hauge med kaalløkke» var blitt utparsellert i siste halvdel av 1830-tallet, avstod tomteeierne grunn til en utvidelse av forbindelsesveien mellom Slottet og byen. Utparselleringen skjedde trolig i forbindelse med at slottsarkitekt Linstow i 1838 presenterte sitt forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet, og allerede året etter ble de første byggetomtene solgt.


Kilder og litteratur