Rud skole (Vestre Toten): Forskjell mellom sideversjoner
(korrektur) |
(kategorirydding) |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
*[[Olav Gjørvad]] (1891-1930) | *[[Olav Gjørvad]] (1891-1930) | ||
*[[Ole Johnsrud]] (1930-40) | *[[Ole Johnsrud]] (1930-40) | ||
*[[Birger Øfstaas]] (ca. 1940-62) | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 17: | Linje 18: | ||
*Opplysninger fra Toten Økomuseum og historielag. | *Opplysninger fra Toten Økomuseum og historielag. | ||
[[ | == Videre lesing == | ||
*Øfstaas, Birger: «Det er både vondt og godt å leve opp att livet sitt», i årboka ''[[Totn]]'', 1983, s. 40-45. | |||
[[Kategori:Vestre Toten kommune]] | [[Kategori:Vestre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Grunnskole]] | [[Kategori:Grunnskole]] | ||
Nåværende revisjon fra 8. des. 2022 kl. 09:54
Rud skole er en nedlagt folkeskole og klokkergard i Vestre Toten kommune. På Rud var det skole fra 1844 til 1962. Skolen ble da erstatta av Bøverbru skole. I 1976 ble husa på skolen overdratt til Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag, drevet av Mjøsmuseet fra 2006-2018. Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag solgte Rud skole og klokkergard i 2018 etter en lang prosess med avklaring om avhending av museumsbygg og med utarbeidelse av reguleringsplan.
Rud var det første faste skolestedet i Vestre Toten. Garden hadde etter delinga av Toten prestegjeld i 1826 blitt klokkergard i Vestre Toten. Klokkeren ble således også lærer da Rud skole ble oppretta. Klokkeren hadde dessuten ansvar for gardsdrifta på Rud, som ble rydda i middelalderen.
Skolen var 3-delt til 1916, 4-delt 1917-24 og 5-delt fra 1924, nemlig 3-delt småskole og 2-delt storskole.
Lærere
- Anders Pedersen (1844-72)
- Ole Skattum (1874-91)
- Olav Gjørvad (1891-1930)
- Ole Johnsrud (1930-40)
- Birger Øfstaas (ca. 1940-62)
Kilder og litteratur
- Norske Gaardnavne
- Opplysninger fra Toten Økomuseum og historielag.
Videre lesing
- Øfstaas, Birger: «Det er både vondt og godt å leve opp att livet sitt», i årboka Totn, 1983, s. 40-45.