Rudolf Keyser: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Rudolf Keyser.jpg|Rudolf Keyser, gjengitt på et [[daguerreotypi]] fra 1850-årene}}
{{thumb|Rudolf Keyser.jpg|Rudolf Keyser, gjengitt på et [[daguerreotypi]] fra 1850-årene}}
'''[[Rudolf Keyser|Jakob Rudolf Keyser]]''' (født [[1. januar]] [[1803]] i [[Christiania]], død [[9. oktober]] [[1864]] samme sted) var professsor i historie, og kjent som en av grunnleggerne av historiefaget i Norge. Han var bror av universitetsbibliotekar [[Fredrik Wilhelm Keyser]] og teologen [[Christian Nicolai Keyser]], samt fetter av fysikeren [[Jens Jacob Keyser]].
'''[[Rudolf Keyser|Jakob Rudolf Keyser]]''' (født [[1. januar]] [[1803]] i [[Christiania]], død [[9. oktober]] [[1864]] samme sted) var professsor i historie, og kjent som en av grunnleggerne av historiefaget i Norge. Han var bror av universitetsbibliotekar [[Fredrik Wilhelm Keyser]] og teologen [[Christian Nicolai Keyser]], samt fetter av fysikeren [[Jens Jacob Keyser]].
Under Keysers ledelse, og sammen med sammen med [[P.A. Munch]], [[Christian Christoph Andreas Lange|Christian Lange]] og filologen [[Carl Richard Unger]], dannet disse kjernen i det første moderne historiefaglige miljøet i Norge.


Keyser var blant annet den første bestyrer for [[Oldsaksamlingen|Universitetets Oldsaksamling]]. Til hans stilling kom det da også til å katalogisere og kategorisere forhistoriske gjenstander som kom inn fra utgravninger og på annen måte. Dette gjorde han til dels etter [[Christian Jürgensen Thomsen]]s treperiodesystem. På den måten la han til rette for at faget [[arkeologi]] kunne begynne å vokse fram i norsk akademia.
Keyser var blant annet den første bestyrer for [[Oldsaksamlingen|Universitetets Oldsaksamling]]. Til hans stilling kom det da også til å katalogisere og kategorisere forhistoriske gjenstander som kom inn fra utgravninger og på annen måte. Dette gjorde han til dels etter [[Christian Jürgensen Thomsen]]s treperiodesystem. På den måten la han til rette for at faget [[arkeologi]] kunne begynne å vokse fram i norsk akademia.


Ved opprettelsen av [[St. Olavs Orden]] i 1847 ble Rudolf Keyser utnevnt til ridder, og ved sin avskjed 1862 ble han kommandør. Fra 1856 var han også ridder av den franske Æreslegionen.
Ved opprettelsen av [[St. Olavs Orden]] i 1847 ble Rudolf Keyser utnevnt til ridder, og ved sin avskjed 1862 ble han kommandør. Fra 1856 var han også ridder av den franske [[Æreslegionen]].
 
Han fikk i 1850 den største av de såkalte professorløkkene fra jordveien under [[Tøyen hovedgård]] til sin disposisjon, totalt hele 114 [[dekar]]. Dette området ble bygget ut etter [[andre verdenskrig]], og ble til bystrøket [[Keyserløkka (strøk)|Keyserløkka]].
 
Han har også fått [[Keysers gate (Oslo)|Keysers gate]] i [[Oslo sentrum]] oppkalt etter seg, navnsatt samme år som han døde.


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==
* ''Om nordmændenes Herkomst og Folke-Slægtskab'', 1843
* ''Om nordmændenes Herkomst og Folke-Slægtskab'', 1843
* ''Nordmændenes religionsforfatning i hedendommen'', 1847 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100803023 Fulltekst] på [[Nasjonalbiblioteket]]
* ''Nordmændenes religionsforfatning i hedendommen'', 1847 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100803023 Fulltekst] på [[Nasjonalbiblioteket]]
* ''Den norske Kirkes Historie under Katholicismen|Den norske Kirkes Historie under Katholicismen'', 2 bd., 1856-58 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111500044 Bind 1] og [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112101016 Bind 2] på [[Nasjonalbiblioteket]]
* ''Den norske Kirkes Historie under Katholicismen'', 2 bd., 1856-58 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111500044 Bind 1] og [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112101016 Bind 2] på [[Nasjonalbiblioteket]]
* ''Norges Historie'', 2 bd., 1866-70 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112301028 Bind 1] og [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062306052 Bind 2] på [[Nasjonalbiblioteket]]
* ''Norges Historie'', 2 bd., 1866-70 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112301028 Bind 1] og [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062306052 Bind 2] på [[Nasjonalbiblioteket]]
* ''Samlede Afhandlinger'', 1868 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082800104 Fulltekst] på [[Nasjonalbiblioteket]]
* ''Samlede Afhandlinger'', 1868 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082800104 Fulltekst] på [[Nasjonalbiblioteket]].
* {{hbr1-1|pk00000001165937|Rudolf Keyser}}.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 21: Linje 28:
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1803]]
[[Kategori:Fødsler i 1803]]
[[Kategori:Dødsfall i 1894]]
[[Kategori:Dødsfall i 1894]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 28. aug. 2019 kl. 14:52

Rudolf Keyser, gjengitt på et daguerreotypi fra 1850-årene

Jakob Rudolf Keyser (født 1. januar 1803 i Christiania, død 9. oktober 1864 samme sted) var professsor i historie, og kjent som en av grunnleggerne av historiefaget i Norge. Han var bror av universitetsbibliotekar Fredrik Wilhelm Keyser og teologen Christian Nicolai Keyser, samt fetter av fysikeren Jens Jacob Keyser.

Under Keysers ledelse, og sammen med sammen med P.A. Munch, Christian Lange og filologen Carl Richard Unger, dannet disse kjernen i det første moderne historiefaglige miljøet i Norge.

Keyser var blant annet den første bestyrer for Universitetets Oldsaksamling. Til hans stilling kom det da også til å katalogisere og kategorisere forhistoriske gjenstander som kom inn fra utgravninger og på annen måte. Dette gjorde han til dels etter Christian Jürgensen Thomsens treperiodesystem. På den måten la han til rette for at faget arkeologi kunne begynne å vokse fram i norsk akademia.

Ved opprettelsen av St. Olavs Orden i 1847 ble Rudolf Keyser utnevnt til ridder, og ved sin avskjed 1862 ble han kommandør. Fra 1856 var han også ridder av den franske Æreslegionen.

Han fikk i 1850 den største av de såkalte professorløkkene fra jordveien under Tøyen hovedgård til sin disposisjon, totalt hele 114 dekar. Dette området ble bygget ut etter andre verdenskrig, og ble til bystrøket Keyserløkka.

Han har også fått Keysers gate i Oslo sentrum oppkalt etter seg, navnsatt samme år som han døde.

Bibliografi

Kilder