Rusletur i Knivmakergrend

Rusletur i Knivmakergrend er en løype som i anledning Kulturminneåret 2009 har blitt satt sammen i Vestre Toten kommune i Oppland fylke.

Under rusleturen passeres mange av Drager-gårdene i et område der knivmaking var en vanlig bi-inntektskilde. Det første stoppestedet finnes ved å gå fra Bakkerud gravlund over Bakkerudvegen mot husmannsplassen Dragerskogen under Drager søndre der husmann og knivmaker Marthin Andreasen bodde på slutten av 1800-tallet. Videre passeres Bjønnlykkja der knivmakerfamilien til Karl Kristiansen bodde, på vei mot Dragerbakken ligger restene av Sandbakken, en jordhytte gravet inn i en grusrygg, på høyre side. Deretter ligger gården Dragerbakken på venstre side av stien, her bodde i 1900 knivmaker og gårdbruker Kristian Karlsen Aas. Turen passerer Drager søndre, Dragerengen og Velt-Dragerengen på vei til tjernet Gaarderputten der det skal ha ligget et sagbruk og et kvernhus. Etter dette går vi videre til husmannsplassene Grevløsstuen under gården Grevløs og Tåsåsstuen under Tåsås til Bentserbekken og Bentserstua som antagelig er oppkalt etter Bentsern. Det nest siste stoppet er Ulvegravhaugen, sørøst for nybrottet til Gaarder vestre, før løypen ender ved Smiua hass Anton Napstad ved Østvoll skole.

Stoppesteder underveis

Drager søndre

Dragerskogen var en husmannsplass under Drager søndre. Du kommer hit ved å gå fra Bakkerud gravlund og bortover Bakkerudvegen etternoen hundre meter svinger du oppover til venstre. Her kan en se grunnmuren fra huset enda. Det ble revet før 1970. Her bodde en husmann som lagde kniver. Fra folketellingen i 1875: Husmann og knivmaker: Marthin Andreasen født 1837.

Bjønnlykkja

På Bjønnlykkja bodde Sofie Olsdatter og Karl Kristiansen, de kom hit etter 1875. De hadde 11 unger født i tida 1853-1875. Alle vokste opp, bare ett barn døde ung. Dette var ei tid med befolkningseksplosjon og vanskelige forhold. Om vinteren var det lite arbeid å få. Det var ikke så mange store skogseiendommer på Toten, noen tok seg arbeid i andre distrikt. Det ble viktig for mange familier å lære seg et håndverk. Knivmaker var det mest nærliggende for Karl og familien. Her kunne alle familiemedlemmene bidra. De gjorde det bra på dette, og bygde seg opp med egne bruk og plasser etterhvert. Kun ei datter og en sønnesønn dro til Amerika for å finne lykken der borte. Sønnene Teodor, Karl, Andreas og Otto lagde kniver. Det samme gjorde Svigersønnen Mathias Jensen Gran. Sønnen Otto flyttet til Oslo ca. 1910 og startet flere avholdskafeer. Sønnen Karl bodde her til 1912.

Sandbakken

Når vi går opp mot Dragerbakken rett før stien svinger ligger restene av Sandbakken på høgre side. Det var ei lita jordhytte og muligens et fjøs. De var gravd inn i en grusrygg og murt på vegger av åkerstein. Sigmund Kildal har skrevet om denne husmannsplassen i TOTN 1979. Jeg vet ikke om husmannen i Sanbakken Andreas Eriksen født 1806 lagde kniver, men sønnen hans Martin Andreassen på Dragerskogen lagde kniver.

Gaarderputten

Gaarderputten er et vakkert lite tjern med hengemyr rundt nesten hele. Det skal ha vært et sagbruk nord/vest for putten. Der ble det ledet vann i en kanal og ned til der en kan se rester etter et kvernhus eller et sagbruk og et hovedhus. Ut fra Gaarderputten går det en smal bekk som kalles Sagveita. Gjennom den ble det ledet vann ned til et sagbruk i skogen tilhørende Nord-Drager, i nordvestlig retning. Den siste delen ble vannet ledet i trerenner. Aktiviteten der skulle etter sigende vært betydelig, og det var også satt opp ei mannskapsbrakke nærmere Putten. I dag er det ingen spor etter denne brakka, men dammen under og undamentet til sagbruket er fortsatt synlig. Ca 100 meter nordøst for sagbruksruinene finnes dessuten andre spor etter bebyggelse.

Grevløsstuen

Denne husmannsplassen lå på en bergknatt som går opp i dagen nederst i jordet til Grevløs. 1875: Husmann her var da Ole Kristiansen født 1821, gift med Else Hansdatter født 1821, sønn i huset Børre Olsen senere Hermannrud født 1855 var knivmaker en annen sønn Claus født 1861 og datter Helene M. født 1866. Det er og et tilreisende par tilstede i 1875: Marthin Olsen født 1853 og Berte K. Kristiansdatter født 1851.

Tåsåsstuen

Tåsåsgardene hadde husmannsplasser som lå nedover mot Grevløsputten: Taasaasstuen som fortsatt eksisterer og Gjytlerbakken (som lå nordvest for Taasaasstua). Det er i dag tre garder kalt Tåsås

Bentsern

I et husvær under Grevløs bodde Bentsern. Det var et tømmerhus med ett rom og en liten kåve. I kjelleren hadde de ku og sau, skriver Sigmund Kildal i TOTN hefte 5. Hustufta finner du om du går den gamle gardsvegen mellom Karsrud og Malterud og der en krysser Gaarderbekken (Bentserbekken som den kalles lokalt) lå stua like på østsida av bekken. Kristian Berntsen (1793-1869) var sønn av en østerrikksk løytnant som falt ved trangen og moren ble kalt "Spillemanns-Dorthe" og kom fra Valdres. Kristian sies å ha vært en merkelig mann, med evner og anlegg langt utover det vanlige. Det fins mange historier om denne mannen som kaltes Bentsern

Grevløs

Under Grevløs var det mange husmannsplasser hvor husmannen i tillegg til å arbeide for bonden drev aktivt håndtverksarbid. Under Grevløs var det husmannsplassene Grevløsstuen (Ringerstua) som lå like nordvest for den nåværende Gårdersvea og Bentserstua som Bentsern bodde i. Garden Grevløs ble på 1900 tallet kalt Gaarder vestre

Smiua hass Anton Napstad

Anton Napstad født 27/5-1888, flyttet sammen med mora si til Nedre Karsrud i 1901. Dette skjedde noen år etter at foreldrene var blitt separert. Først satte han opp ei enkel smie oppe på en åkerholme rett Øst for gardshusa. Men i 1935 fikk han kjøpt en teig av Karsrud som han kalte Lund, og dette var like ved Østvoll skole. Der bygde han seg bolig på østsida av vegen og ei smie på nedsida, på Karsrudberget. Der virket han som smed, snekker, hjulmaker og hovslager i over 45 år. Kundekretsen var i hovedsak gardbrukere oppi Åsmarka, men han var altmuligmann og smidde, kvesset og reparerte både for Vestre Toten kommune og Toten kommunale elektrisitetsverk. Anton døde i 1982.


  Hele eller deler av Rusletur i Knivmakergrend er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.