Sør-Georgia: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860-1924)|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) etablerte landstasjonen i [[Grytviken]] i 1904, og endte da de siste hvalfangerne forlot øyene i 1965. | Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860-1924)|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) etablerte landstasjonen i [[Grytviken]] i 1904, og endte da de siste hvalfangerne forlot øyene i 1965. | ||
Allerede samme år sendte Sandefjordsrederen [[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]] (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri. | |||
Bestyrerboligen ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk. | Bestyrerboligen ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk. | ||
Sideversjonen fra 27. jul. 2019 kl. 11:24
Sør-Georgia er ei øygruppe i Sør-Atlanteren som utgjør 3756 km². Den tilhører det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene og disse administreres av den britiske guvernøren på Falklandsøyene. Sør-Georgia er uten fast bosetning, men har en mindre militær garnison og en havneadministrator på King Edward Point. Argentina gjør krav på både Sør-Georgia og de andre britiske territoriene i regionen og forsøkte å okkupere Sør-Georgia under Falklandskrigen i 1982.
Norsk tilstedeværelse
Fra et norsk ståsted er øygruppa av spesiell interesse fordi den står sentral i norsk hvalfangsthistorie og det var flere faste norske landstasjoner.
Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren Carl Anton Larsen (1860–1924) etablerte landstasjonen i Grytviken i 1904, og endte da de siste hvalfangerne forlot øyene i 1965.
Allerede samme år sendte Sandefjordsrederen Christen Christensen (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri.
Bestyrerboligen ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk.
Man finner derfor flere steder med norske navn der, som Grytviken, Husvik, Godthul og Strømnes, alle grunnlagt som hvalfangsthavner av norske selskap. Man finner også Prince Olav Harbour, oppkalt etter daværende kronpris Olav i 1907.
Norske kulturminner
Det finnes en rekke kulturminner fra den norske storhetstida på Sør-Georgia, ikke minst Grytviken kirke som ble laget som «byggesett» av Strømmen Trævarefabrik.
Sør-Georgia museum ble etablert i 1992 av Nigel Bonner i den tidligere bestyrerboligen som et spesialisert hvalfangsmuseum. Senere ble museet utvidet til å inkludere temaer som øyas oppdagelse, selfangst, Falklandskrigen, Ernest Shackleton og naturhistorie. Grytviken kirke inngår også i museet.
Litteratur og kilder
- Sør-Georgia på Store norske leksikon
- Mal:Språkikon Sør-Georgia museum, museets nettsider
- Sør-Georgia på Wikipedia på bokmål og riksmål.