Sør-Georgia: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(13 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|South Georgia settlements.png|Dagens og historiske bosetninger på Sør-Georgia.}}
'''[[Sør-Georgia]]''' er ei øygruppe i Sør-Atlanteren som utgjør 3756 km². Den tilhører det [[Storbritannia|britiske]] oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene og disse administreres av den britiske guvernøren på Falklandsøyene. Sør-Georgia er uten fast bosetning, men har en mindre militær garnison og en havneadministrator på King Edward Point. [[Argentina]] gjør krav på både Sør-Georgia og de andre britiske territoriene i regionen og forsøkte å okkupere Sør-Georgia under Falklandskrigen i 1982.
== Norsk tilstedeværelse ==
{{thumb|Grytviken museum.jpg|Den tidligere bestyrerboligen fra 1916 er idag museum.|Wofratz|2002}}
{{thumb|Grytviken kirke Syd-Georgia.jpg|Grytviken kirke på Sør-Georgia ble levert som «byggesett» av Strømmen Trævarefabrik i 1913.|Ukjent}}
{{thumb|Grytviken kirke Syd-Georgia.jpg|Grytviken kirke på Sør-Georgia ble levert som «byggesett» av Strømmen Trævarefabrik i 1913.|Ukjent}}
'''[[Sør-Georgia]]''' er ei øygruppe i Sør-Atlanteren. Den tilhører det [[Storbritannia|britiske]] oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. [[Argentina]] gjør krav på både Sør-Georgia og de andre britiske territoriene i regionen.  
Fra et norsk ståsted er øygruppa av spesiell interesse fordi den står sentral i norsk [[hvalfangst]]historie og det var flere faste norske landstasjoner.  
 
Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860–1924)|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) etablerte landstasjonen i [[Grytviken]] i 1904, og allerede samme år sendte Larsens tidligere samarbeidspartner, sandefjordsrederen [[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]] (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet og drev fangst den følgende sesongen. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri.
 
Bestyrerboligen i Grytviken ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk.
 
Sør-Georgia ble det frem mot [[første verdenskrig]] etablert ytterligere fem landstasjoner etter mønster av anlegget i Grytviken. Selskapene bak disse kom fra ulike land, men de fleste hvalfangerne var norske.


Fra et norsk ståsted er øygruppa av spesiell interesse fordi den står sentral i norsk [[hvalfangst]]historie. Man finner flere steder med norske navn der, som [[Grytviken]], [[Husvik (Sør-Georgia)|Husvik]], [[Godthul (Sør-Georgia)|Godthul]] og [[Strømnes (Sør-Georgia)|Strømnes]], alle grunnlagt som hvalfangsthavner av norske selskap. Man finner også [[Prince Olav Harbour]], oppkalt etter daværende kronpris [[Olav V|Olav]] i 1907.  
Man finner derfor flere steder med norske navn der, som Grytviken, [[Husvik (Sør-Georgia)|Husvik]], [[Godthul (Sør-Georgia)|Godthul]] og [[Strømnes (Sør-Georgia)|Strømnes]], alle grunnlagt som hvalfangsthavner av norske selskap. Man finner også [[Prince Olav Harbour]], oppkalt etter daværende kronpris [[Olav V|Olav]] i 1907.


Det finnes en rekke kulturminner fra den norske storhetstida på Sør-Georgia, ikke minst [[Grytviken kirke]] som ble laget som «byggesett» av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Den norske virksomheten på øyene starta opp med etableringa av Grytviken i 1904, og endte da de siste hvalfangerne forlot øyene i 1965.
== Norske kulturminner ==
Det finnes en rekke kulturminner fra den norske storhetstida på Sør-Georgia, ikke minst [[Grytviken kirke]] som ble laget som «byggesett» av [[Strømmen Trævarefabrik]].
 
Sør-Georgia museum ble etablert i 1992 av Nigel Bonner i den tidligere bestyrerboligen som et spesialisert hvalfangsmuseum. Senere ble museet utvidet til å inkludere temaer som øyas oppdagelse, selfangst, Falklandskrigen, Ernest Shackleton og naturhistorie. Grytviken kirke inngår også i museet.


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==
 
* [https://snl.no/Sør-Georgia Sør-Georgia] på ''[[Store norske leksikon]]''
* {{språkikon|en|engelsk}} [http://sgmuseum.gs/index.php?title=South_Georgia_Museum Sør-Georgia museum], museets nettsider
* {{WP-lenke|Sør-Georgia|nb}}.
* {{WP-lenke|Sør-Georgia|nb}}.



Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 07:21

Dagens og historiske bosetninger på Sør-Georgia.

Sør-Georgia er ei øygruppe i Sør-Atlanteren som utgjør 3756 km². Den tilhører det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene og disse administreres av den britiske guvernøren på Falklandsøyene. Sør-Georgia er uten fast bosetning, men har en mindre militær garnison og en havneadministrator på King Edward Point. Argentina gjør krav på både Sør-Georgia og de andre britiske territoriene i regionen og forsøkte å okkupere Sør-Georgia under Falklandskrigen i 1982.

Norsk tilstedeværelse

Den tidligere bestyrerboligen fra 1916 er idag museum.
Foto: Wofratz (2002).
Grytviken kirke på Sør-Georgia ble levert som «byggesett» av Strømmen Trævarefabrik i 1913.
Foto: Ukjent

Fra et norsk ståsted er øygruppa av spesiell interesse fordi den står sentral i norsk hvalfangsthistorie og det var flere faste norske landstasjoner.

Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren Carl Anton Larsen (1860–1924) etablerte landstasjonen i Grytviken i 1904, og allerede samme år sendte Larsens tidligere samarbeidspartner, sandefjordsrederen Christen Christensen (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet og drev fangst den følgende sesongen. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri.

Bestyrerboligen i Grytviken ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk.

På Sør-Georgia ble det frem mot første verdenskrig etablert ytterligere fem landstasjoner etter mønster av anlegget i Grytviken. Selskapene bak disse kom fra ulike land, men de fleste hvalfangerne var norske.

Man finner derfor flere steder med norske navn der, som Grytviken, Husvik, Godthul og Strømnes, alle grunnlagt som hvalfangsthavner av norske selskap. Man finner også Prince Olav Harbour, oppkalt etter daværende kronpris Olav i 1907.

Norske kulturminner

Det finnes en rekke kulturminner fra den norske storhetstida på Sør-Georgia, ikke minst Grytviken kirke som ble laget som «byggesett» av Strømmen Trævarefabrik.

Sør-Georgia museum ble etablert i 1992 av Nigel Bonner i den tidligere bestyrerboligen som et spesialisert hvalfangsmuseum. Senere ble museet utvidet til å inkludere temaer som øyas oppdagelse, selfangst, Falklandskrigen, Ernest Shackleton og naturhistorie. Grytviken kirke inngår også i museet.

Litteratur og kilder