Sør-Odal sanitetsforening

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 1. mar. 2021 kl. 13:26 av Siri Iversen (samtale | bidrag) (lenke til digital utg)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Sør-Odal sanitetsforening ble stiftet 30. mars 1913. Det hele startet med kampen mot tuberkulosen som herjet i første halvdel av 1900-tallet. I 1913 tok kommunelege Samson Schjervheim og sogneprest Harald Olstad initiativet til å starte Søndre Odalen tuberkuloseforening med Schjervheim som første formann. Noen måneder etterpå ble foreningen en underavdeling av Norske Kvinners Sanitetsforening, og altså Sør-Odal sanitetsforening. Schjervheim var foreningens formann fram til sin død, og var en populær lege. Han sparte seg aldri, og bygdefolket sørget dypt da han døde av spanskesyken i 1918.

Det aller første møtet ble holdt i herredshuset på Skarnes 30. mars 1913 der «det foretoges valg på bestyrelse»: Dr. Schjervheim, Th. O. Herud, fru Julie Herud og fru Anne Johanne Olstad. Som suppleanter ble valgt: Martha Hagen, Anne Hagen, Sigrun Castberg Voss, fru Aarstad og sogneprest Olstad. 9. april møtte det valgte styret på Strøm prestegård. Der ble dr. Samsom Schjervheim valgt til formann, Th. O. Herud ble nestformann og Julie Herud kasserer. Det ble besluttet å kalle foreningen Søndre Odalen Tuberkuloseforening. Men på generalforsamlingen 10. juni samme året ble man enige om å melde foreningen inn som en underavdeling av Norske Kvinners Sanitetsforening. Medlemskontingenten ble satt til kr. 1,00 pr. år, eller minst kr. 20,00 en gang for alle!

Sør-Odal sanitetsforening kunne i 2013 se tilbake på hundre år med frivillig arbeid for eldre, syke, barn og unge. Hundreåringen er fortsatt full av pågangsmot og innsatsvilje. Målet er å gjøre hverdagen lysere, lettere og triveligere for folk. Helt siden starten i 1913 har saniteten vært pionerer innen helse- og sosialsektoren i kommunen. Medlemmene har lagt ned en imponerende innsats for bedre folkehelse. Opplysningsarbeid, pleie av eldre og syke og økonomisk og praktisk hjelp til folk i bygda har vært viktige oppgaver. Sanitetskvinnene har vært foregangskvinner. De satte i gang og drev helsestasjon, hjemmesykepleie, hjemmehjelp og barnehage i mange år, oppgaver som kommunen etterhvert overtok.

Kilder