Sør-Troms Museum

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 21. des. 2022 kl. 12:31 av Kallrustad (samtale | bidrag) (lenke)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre I 1937 ble det for første gang arbeidet for å anlegge et museum på Trondenes. Initiativet ble tatt av lærer ved Sama skole, Martin Strømnes, i tre artikler i Harstad Tidende i juli. Motivet var både å verne det historiske Laugenområdet og å kombinere det med museale interesser. Det var en nordnorsk kultursamling Strømnes så for seg. Utfordringen om å sette ideen ut i livet gikk til Troms Ungdomsfylking. Laget tok den og sendte brev til alle kommunestyrene i området, samt til en rekke foreninger og lag. Selv om det kom negative reaksjoner på ideen, ble det tidlig i 1938 satt ned et arbeidsutvalg.

Planleggingen

Utvalget ble ledet av Hans Eidnes. Det bestod for øvrig av sokneprest Ole K. Steinholt, lærer Jacob Norman, lærer Hilmar Berg, musikkfenrik Harald Grøttem og kjøpmann Birger Trolie. Rett etter krigen fortsatte arbeidet med å få til bygdetun på Trondenes, og i 1956 forelå det tegninger og reguleringsplan. Ti år senere, i 1965, uttalte Norsk Kulturråds fornminneavdeling at Trondenes var et rikshistorisk monument på linje med Borre og Avaldsnes. Harstad kulturnevnd utarbeidet i forlengelsen av dette en «generalplan» for området. Tanken var å anlegge et museum som omfattet hele området rundt Trondenes kirke med prestegården og fornminnene i Altevågen. Et bygdetun skulle det også bli plass til. I 1974 forelå komitéinnstillingen fra Plankomiteen for Trondenes Museum med forslag om bygdetun, markering av de store nausttomtene og utvikling av et offentlig friområde med badeplass i Sølvskjevågen (Altevågen).

Astri Fremmerlid tok tak

Det skulle også lanseres et samarbeid med Tromsø Museum. Arbeidet hadde strukket seg over lang tid med flere ledere, men det kom imidlertid lite ut av initiativene. I 1984 ble midlertidig Astri Fremmerlid ansatt som distriktskonservator i Harstad. Daværende kultursekretær, Stein Dybvik, mente at dette var en gyllen begivenhet. Det var også et klart signal om at museums- og bevaringstanken var i ferd med å styrkes. Samme år ble Sandtorg bygdetun i Sørvik åpnet av kultursjef Kjell Joachimsen. Bygdetunet inneholdt blant annet en bygdestue og en gammel lensmannsarrest som hadde stått på Seljestad. En viktig drivkraft bak dette prosjektet var også Magnar Stenhaug. Både han og andre før ham ivret for et lokalt museum som skulle ta vare på og dokumentere bygdas historie. Det har også vært samisk bosetting i området, og Fremmerlid understreket behovet for å trekke deres historie frem i lyset.

Pengeinnsamling for et bymuseum

Grytøy hadde på det tidspunktet fått et bygdetun med stue, fjøs og noen båthus. Fremmerlid gikk umiddelbart ut og understreket at Harstad hadde behov for et bymuseum, gjerne som et samlingspunkt for bygdemuseene. Harstad Syd Rotary fulgte opp ved å sette i gang kronerulling til et bymuseumsfond. I 1985 kunne innsamlingskomiteen notere at de første 10.000 kronene var samlet inn ad ulike veier. Året etter kom det inn det tredobbelte. Innsamlingen av gjenstander var også kommet godt i gang, men problemet var hvor de skulle plasseres. Kaarbøgården ble i flere år nevnt som et mulig bymuseum. I 1989 var den faglige grunnsteinen til Trondenes Historiske Senter og Trondarnes Distriktsmuseum var lagt. Fremmerlids arbeid for bygging og etablering av det interkommunale museet fikk avgjørende betydning for museumsarbeidet i regionen.

Fullførelsen

Før bygget stod ferdig våren 1997, hadde flere ment at Trondenes var et ideelt sted for et museum. Utviklingen og initiativene ble knyttet opp mot næringslivet. Steinar Hansen og oljeselskapet Elf var blant dem som engasjerte seg, og det ble arrangert et møte på Røkenes Gård for å finne ut hva man kunne få til. Elf ga 2,5 millioner kroner til Trondenes Historiske Senter (THS) og det ble skaffet 1,8 millioner i aksjekapital, blant annet fra TFDS, OVDS og Nordic-kjeden. Statens nærings- og distriktsutbyggingsfond (SND) gikk inn med fem millioner kroner. En stor del ble lånefinansiert. Bygget og utstillingen kostet 32 millioner kroner og fikk et totalareal på 1.860 kvm. Både utformingen og plasseringen ble foretatt i samråd med Riksantikvaren og kulturvernavdelingen i Troms fylkeskommune.

Et museum med mange underavdelinger

Trondarnes Distriktsmuseum, som var oppdragsgiver, inngikk en sameieavtale med Trondenes historiske senter. I sin korte historie har distriktsmuseet for Bjarkøy, Harstad, Kvæfjord og Skånland bygd opp et solid renommé under ledelse av Øystein Normann og Ole Jakob Furset. Formålet har hele tiden vært å arbeide for vern og bevaring av bygninger, båter, anlegg og miljøer i distriktet. Museet har tatt ansvaret for å ta vare på skriftlige kilder, bilder, dokumenter og annet arkivmateriale. Ambisjonen har også vært å samle inn muntlig tradisjon for å belyse distriktets historie. Museet har i tillegg drevet eget vitenskapelig arbeid og formidling og det har vært åpent for allmennkulturell virksomhet. Institusjonen har etter hvert tatt imot mange besøkende. I 2002 løste hele 25.200 personer billett til museet.

Fra 2008 ble flere av museene i Sør-Troms slått sammen til ett under navnet Sør-Troms Museum. Det administreres fra Trondarnes Historiske Senter i Trondenesveien 122. Museet styrket dermed sin stilling som en viktig kulturinstitusjon i Harstad.

Avdelinger av museet:

Lenker

Kilder