Sørbyen (Gjøvik): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (fjerner Mal:Under arbeid, ikke rørt på lang tid)
(utvider artikkelen noe)
Linje 1: Linje 1:
'''Sørbyen''' er en bydel i [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]], sør for sentrum. Bydelen tilsvarer omtrent den gamle [[Vindingstad skole]]krets, som ble overført fra [[Vardal]] til Gjøvik i to etapper (1955 og 1964). Sørbyen har siden innlemminga i byen vært det store vekstsenteret på Gjøvik.  
'''[[Sørbyen (Gjøvik)|Sørbyen]]''' er en bydel i [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]], sør for sentrum. Bydelen tilsvarer omtrent den gamle [[Vindingstad skole]]krets, som ble overført fra [[Vardal]] til Gjøvik i to etapper (1955 og 1964). Sørbyen har siden innlemminga i byen vært det store vekstsenteret på Gjøvik.  


Bydelen har to sentrale punkter. Det nedre ligger omkring rundkjøringene på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]], mens det øvre er [[Kopperud (Gjøvik)|Kopperud]]-senteret.
Bydelen har to sentrale punkter. Det nedre ligger omkring rundkjøringene på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]], mens det øvre er [[Kopperud (Gjøvik)|Kopperud]]-senteret.


Med to skoler, omsorgssenter og kirke har Sørbyen på sett og vis utvikla seg til en ''administrativ'' bydel.
Med egne skoler ([[Kopperud skole)|Kopperud]] og Vindingstad), omsorgssenter og kirke (Engehaugen kirke|Engehaugen]] har Sørbyen på sett og vis utvikla seg til en ''administrativ'' bydel.


== Historie ==


== Historie ==
Den nedre delen av Sørbyen ble utbygd fra 1955, med eneboliger, rekkehus og en del industrianlegg. Blant annet [[Gjøvik Slakteri]] bygde sitt nye anlegg her alt på 1950-tallet. Fra 1960-åra kom det flere grossist- og industribygg, ikke minst [[O. E. Skattum]] og [[Kasper Andresen]]s store bygningskompleks på 7000 m2, det største bygget i Gjøvik den gangen. Området omfatta særlig de gamle gardene [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]] og [[Øver-Gjøvik]].
 
Etter kommunesammenslåinga i 1964 ble Kopperud-området Gjøviks første drabantby, med høyblokker, tett småhusbebyggelse og et eget handelssenter. Fra siste halvdel av 1970-åra har områdene langs riksveg 33, nærmere [[Mjøsa]], også blitt utbygd. Først ble garden [[Rambekk (Gjøvik)|Rambekk]] nedbygd med plasskrevende bedrifter, og på 1990-tallet ble [[Bondelia]] boligområde.   


Den nedre delen av Sørbyen ble utbygd fra 1955, med eneboliger, rekkehus og en del industrianlegg. Blant annet [[Gjøvik Slakteri]] bygde sitt nye anlegg her alt på 1950-tallet. Fra 1960-åra kom det flere grossist- og industribygg, ikke minst [[O. E. Skattum]] og [[Kasper Andresen]]s store bygningskompleks på 7000 m2, det største bygget i Gjøvik den gangen. Området omfatta særlig de gamle gardene Kirkeby og Øver-Gjøvik.
== Kilder og litteratur ==


Etter kommunesammenslåinga i 1964 ble Kopperud-området Gjøviks første drabantby, med høyblokker, tett småhusbebyggelse og et eget handelssenter.
*


[[Kategori:Bydeler i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Bydeler i Gjøvik kommune]]

Sideversjonen fra 15. feb. 2013 kl. 08:58

Sørbyen er en bydel i Gjøvik, sør for sentrum. Bydelen tilsvarer omtrent den gamle Vindingstad skolekrets, som ble overført fra Vardal til Gjøvik i to etapper (1955 og 1964). Sørbyen har siden innlemminga i byen vært det store vekstsenteret på Gjøvik.

Bydelen har to sentrale punkter. Det nedre ligger omkring rundkjøringene på Kirkeby, mens det øvre er Kopperud-senteret.

Med egne skoler (Kopperud og Vindingstad), omsorgssenter og kirke (Engehaugen kirke|Engehaugen]] har Sørbyen på sett og vis utvikla seg til en administrativ bydel.

Historie

Den nedre delen av Sørbyen ble utbygd fra 1955, med eneboliger, rekkehus og en del industrianlegg. Blant annet Gjøvik Slakteri bygde sitt nye anlegg her alt på 1950-tallet. Fra 1960-åra kom det flere grossist- og industribygg, ikke minst O. E. Skattum og Kasper Andresens store bygningskompleks på 7000 m2, det største bygget i Gjøvik den gangen. Området omfatta særlig de gamle gardene Kirkeby og Øver-Gjøvik.

Etter kommunesammenslåinga i 1964 ble Kopperud-området Gjøviks første drabantby, med høyblokker, tett småhusbebyggelse og et eget handelssenter. Fra siste halvdel av 1970-åra har områdene langs riksveg 33, nærmere Mjøsa, også blitt utbygd. Først ble garden Rambekk nedbygd med plasskrevende bedrifter, og på 1990-tallet ble Bondelia boligområde.

Kilder og litteratur