Søren Bothner: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (→‎Utmerkelser:: lenking / kat)
m (internlenking, layout)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Soeren Bothner.jpg|Søren Bothner. Bildet er utlånt av familien.}}
{{thumb høyre|Soeren Bothner.jpg|Søren Bothner. Bildet er utlånt av familien.}}
'''Søren Bothner''', født [[9. september]] [[1899]] i [[Kristiansund]], døde [[7. oktober]] [[1981]], pølsemaker, handelsmann og industrigründer. Søren Bothner er en av de helt store gründerne i nordnorsk næringsliv gjennom tidene.  
'''[[Søren Bothner]]''', født [[9. september]] [[1899]] i [[Kristiansund]], død [[7. oktober]] [[1981]], pølsemaker, handelsmann og industrigründer. Søren Bothner er en av de helt store gründerne i nordnorsk næringsliv gjennom tidene.  
 


Som nyfødt kom han til fiskeværet [[Holmenvær]] på [[Senja]], der hans far, [[Willads Bothner]], nylig hadde kjøpt været sammen med sin svigerfar [[Oluf Øveraas]]. Holmenvær hadde vært det største fiskeværet på Senja, men ble etter hvert utdatert da båtmotorene kom. Familien Bothner flyttet til [[Harstad]] da Søren var 16 år. Her kom han til å få ett års tid i arbeid i  
Som nyfødt kom han til fiskeværet [[Holmenvær]] på [[Senja]], der hans far, [[Willads Bothner]], nylig hadde kjøpt været sammen med sin svigerfar [[Oluf Øveraas]]. Holmenvær hadde vært det største fiskeværet på Senja, men ble etter hvert utdatert da båtmotorene kom. Familien Bothner flyttet til [[Harstad]] da Søren var 16 år. Her kom han til å få ett års tid i arbeid i  
[[Provianteringsråd]]et, som hadde ansvar for matforsyning under første verdenskrig. Provianteringsrådet drev også slakteri og pølsemakeri under ledelse av en pølsemakermester. Dette arbeidet må ha inspirert ham til å ta utdannelse i pølsemaker- og slakterfaget. Den fikk han i Oslo, Drammen, Trondheim og Mosjøen og han tok svennebrev i begge fagene.
[[Provianteringsråd]]et, som hadde ansvar for matforsyning under første verdenskrig. Provianteringsrådet drev også slakteri og pølsemakeri under ledelse av en pølsemakermester. Dette arbeidet må ha inspirert ham til å ta utdannelse i pølsemaker- og slakterfaget. Den fikk han i Oslo, Drammen, Trondheim og Mosjøen og han tok svennebrev i begge fagene.


Deretter reiste han ut i verden som [[vandrende gesell]], som på den tiden var vanlig «utdannelse» for håndverkssvenner som ville kvalifisere seg for [[håndverksborgerskap]] ([[mesterbrev]]). På denne måten skaffet han seg både mesterpapirer, erfaring fra flere ledende bransjebedrifter og fikk dessuten språkkunnskaper fra Tyskland og England på kjøpet.
Deretter reiste han ut i verden som [[vandrende gesell]], som på den tiden var vanlig «utdannelse» for håndverkssvenner som ville kvalifisere seg for [[håndverksborgerskap]] ([[mesterbrev]]). På denne måten skaffet han seg både mesterpapirer, erfaring fra flere ledende bransjebedrifter og fikk dessuten språkkunnskaper fra Tyskland og England på kjøpet.


På 1920-tallet så Bothner at Harstad kunne utvikle seg til en naturlig bunkringsstasjon for dampskips- og trålerflåten på kysten. Begrunnelsen hans var at [[Kristian Holst]] hadde bygd Nord-Norges eneste kullkran i 1922, og at Harstad dermed hadde posisjonert seg til å bli bunkringshavn for trelasttrafikken på [[Arkhangelsk]] og den voksende utenlandske trålerflåten. Disse langveisfarerne hadde sikkert behov for å proviantere i Harstad, mente Bothner.
På 1920-tallet så Bothner at Harstad kunne utvikle seg til en naturlig bunkringsstasjon for dampskips- og trålerflåten på kysten. Begrunnelsen hans var at [[Kristian Holst]] hadde bygd Nord-Norges eneste kullkran i 1922, og at Harstad dermed hadde posisjonert seg til å bli bunkringshavn for trelasttrafikken på [[Arkhangelsk]] og den voksende utenlandske trålerflåten. Disse langveisfarerne hadde sikkert behov for å proviantere i Harstad, mente Bothner.


 
Dette ga muligheter for å levere matvarer til båtene. Det var allerede flere konkurrenter om denne geskjeften, som ofte besto i et kappløp om å komme først om bord i båtene. «Kapringen» måtte helst skje før skipet var lagt til kai. Dette ville Søren Bothner være med på, og i [[1926]] startet han og broren [[Odd Bothner]] bedriften [[Brødr. Bothner A/S]]. De leide lokaler i [[Søren Hartvigsen-gården]] ([[Rikard Kaarbøs plass 1]]) og åpnet slakter- og kolonialforretning der. Det ble en vanskelig start, og etter halvannet år trakk Odd seg ut av forretningen og emigrerte til Argentina.
Dette ga muligheter for å levere matvarer til båtene. Det var allerede flere konkurrenter om denne geskjeften, som ofte besto i et kappløp om å komme først om bord i båtene. "Kapringen" måtte helst skje før skipet var lagt til kai. Dette ville Søren Bothner være med på, og i [[1926]] startet han og broren [[Odd Bothner]] bedriften [[Brødr. Bothner A/S]]. De leide lokaler i [[Søren Hartvigsen-gården]] ([[Rikard Kaarbøs plass 1]]) og åpnet slakter- og kolonialforretning der. Det ble en vanskelig start, og etter halvannet år trakk Odd seg ut av forretningen og emigrerte til [[Argentina]].


Nå var Søren eneeier og meldte seg på i «kappseilasen» om skipsleveransene. Det lyktes han med, for sjømannskap hadde han tidlig måttet lære seg. Det var harde tider med mye arbeid, men det passet bra til Bothners natur, og etter få år hadde han byens ledende bransjeforretning. I [[1935]] kjøpte han Hartvigsen-gården, som vi den dag i dag kaller [[Bothner-gården]], og utvidet senere tomten i sentrum. Familien flyttet da inn i leiligheten i øverste etasje.
Nå var Søren eneeier og meldte seg på i «kappseilasen» om skipsleveransene. Det lyktes han med, for sjømannskap hadde han tidlig måttet lære seg. Det var harde tider med mye arbeid, men det passet bra til Bothners natur, og etter få år hadde han byens ledende bransjeforretning. I [[1935]] kjøpte han Hartvigsen-gården, som vi den dag i dag kaller [[Bothner-gården]], og utvidet senere tomten i sentrum. Familien flyttet da inn i leiligheten i øverste etasje.


I [[1936]] sysselsatte Bothner 8-9 personer og omsatte for 147.000 kroner (= ca. 4,3 mill. 2007-kr). I 1944 ble det påbygging av gården, og Brødr. Bothner A/S gikk for alvor over fra håndverks- til industribedrift med hermetikk som spesialområde. Siden gikk det slag i slag med utvikling av moderne konserveringsmetoder, nye systemer for distribusjon og emballasje. Det gjorde Bothner til en pioner i Norge på dette området.
I [[1936]] sysselsatte Bothner 8-9 personer og omsatte for 147.000 kroner (= ca. 4,3 mill. 2007-kr). I 1944 ble det påbygging av gården, og Brødr. Bothner A/S gikk for alvor over fra håndverks- til industribedrift med hermetikk som spesialområde. Siden gikk det slag i slag med utvikling av moderne konserveringsmetoder, nye systemer for distribusjon og emballasje. Det gjorde Bothner til en pioner i Norge på dette området.


Hele etterkrigstiden var preget av vekst og fremgang for firmaet, og virkelig fart ble det i [[1964]] da det ble bygd nytt produksjonsanlegg på [[Hamnneset]] på 10.000 kvadratmeter. Nå ble markedet utvidet til å dekke hele [[Nord-Norge]], og her konkurrerte bedriften kun med [[bondesamvirke]]ts [[S/L Nord Norges Salgslag]]. I denne perioden var Brødr. Bothner A/S en meget lønnsom bedrift.
Hele etterkrigstiden var preget av vekst og fremgang for firmaet, og virkelig fart ble det i [[1964]] da det ble bygd nytt produksjonsanlegg på [[Hamnneset]] på 10.000 kvadratmeter. Nå ble markedet utvidet til å dekke hele [[Nord-Norge]], og her konkurrerte bedriften kun med [[bondesamvirke]]ts [[S/L Nord Norges Salgslag]]. I denne perioden var Brødr. Bothner A/S en meget lønnsom bedrift.


På slutten av [[1970-årene]] begynte sørnorske storprodusenter og matvarekjeder å melde seg i konkurransen, noe som omstrukturerte hele handelsmønsteret i nord. På denne tiden hadde Bothner ca. 240 ansatte og leverte varer til 1500 frittstående kjøpmenn rundt om i landsdelen.
På slutten av [[1970-årene]] begynte sørnorske storprodusenter og matvarekjeder å melde seg i konkurransen, noe som omstrukturerte hele handelsmønsteret i nord. På denne tiden hadde Bothner ca. 240 ansatte og leverte varer til 1500 frittstående kjøpmenn rundt om i landsdelen.


Søren Bothner omkom i [[1981]] i en bilulykke på vei hjem fra sin årlige jakttur på Finnmarksvidda. Han var da 82 år gammel.
Søren Bothner omkom i [[1981]] i en bilulykke på vei hjem fra sin årlige jakttur på Finnmarksvidda. Han var da 82 år gammel.


Søren Bothner var en stor Harstad-patriot og ga betydelige gaver til byen. Bl.a. donerte han en stor sum til bygging av [[Harstad krematorium]], den ene av de to klokkene i [[Harstad kirke]] og ikke minst viste han sin samfunnsånd ved sammen med sin kone [[Jeanette Bothner]] ([[1903]]-[[1980]]) å opprette [[Jeanette og Søren Bothners Legat]] i [[1971]], til hvilket han donerte 90% av aksjene i den ennå lønnsomme bedriften Brødr. Bothner A/S.


Søren Bothner var en stor Harstad-patriot og ga betydelige gaver til byen. Bl.a. donerte han en stor sum til bygging av [[Harstad krematorium]], den ene av de to klokkene i Harstad kirke og ikke minst viste han sin samfunnsånd ved sammen med sin kone [[Jeanette Bothner]] ([[1903]]-[[1980]]) å opprette [[Jeanette og Søren Bothners Legat]] i [[1971]], til hvilken han donerte 90% av aksjene i den ennå lønnsomme bedriften Brødr. Bothner A/S.
== Utmerkelser: ==
== Utmerkelser: ==
*[[Kongens fortjenstmedalje]] i gull
*[[Kongens fortjenstmedalje]] i gull
*Harstad kommunes fortjenstmedalje  
*[[Harstad kommunes fortjenstmedalje]]


{{DEFAULTSORT:Bothner, Søren}}
{{DEFAULTSORT:Bothner, Søren}}

Sideversjonen fra 19. okt. 2008 kl. 22:00

Mal:Thumb høyre Søren Bothner, født 9. september 1899 i Kristiansund, død 7. oktober 1981, pølsemaker, handelsmann og industrigründer. Søren Bothner er en av de helt store gründerne i nordnorsk næringsliv gjennom tidene.

Som nyfødt kom han til fiskeværet HolmenværSenja, der hans far, Willads Bothner, nylig hadde kjøpt været sammen med sin svigerfar Oluf Øveraas. Holmenvær hadde vært det største fiskeværet på Senja, men ble etter hvert utdatert da båtmotorene kom. Familien Bothner flyttet til Harstad da Søren var 16 år. Her kom han til å få ett års tid i arbeid i Provianteringsrådet, som hadde ansvar for matforsyning under første verdenskrig. Provianteringsrådet drev også slakteri og pølsemakeri under ledelse av en pølsemakermester. Dette arbeidet må ha inspirert ham til å ta utdannelse i pølsemaker- og slakterfaget. Den fikk han i Oslo, Drammen, Trondheim og Mosjøen og han tok svennebrev i begge fagene.

Deretter reiste han ut i verden som vandrende gesell, som på den tiden var vanlig «utdannelse» for håndverkssvenner som ville kvalifisere seg for håndverksborgerskap (mesterbrev). På denne måten skaffet han seg både mesterpapirer, erfaring fra flere ledende bransjebedrifter og fikk dessuten språkkunnskaper fra Tyskland og England på kjøpet.

På 1920-tallet så Bothner at Harstad kunne utvikle seg til en naturlig bunkringsstasjon for dampskips- og trålerflåten på kysten. Begrunnelsen hans var at Kristian Holst hadde bygd Nord-Norges eneste kullkran i 1922, og at Harstad dermed hadde posisjonert seg til å bli bunkringshavn for trelasttrafikken på Arkhangelsk og den voksende utenlandske trålerflåten. Disse langveisfarerne hadde sikkert behov for å proviantere i Harstad, mente Bothner.

Dette ga muligheter for å levere matvarer til båtene. Det var allerede flere konkurrenter om denne geskjeften, som ofte besto i et kappløp om å komme først om bord i båtene. «Kapringen» måtte helst skje før skipet var lagt til kai. Dette ville Søren Bothner være med på, og i 1926 startet han og broren Odd Bothner bedriften Brødr. Bothner A/S. De leide lokaler i Søren Hartvigsen-gården (Rikard Kaarbøs plass 1) og åpnet slakter- og kolonialforretning der. Det ble en vanskelig start, og etter halvannet år trakk Odd seg ut av forretningen og emigrerte til Argentina.

Nå var Søren eneeier og meldte seg på i «kappseilasen» om skipsleveransene. Det lyktes han med, for sjømannskap hadde han tidlig måttet lære seg. Det var harde tider med mye arbeid, men det passet bra til Bothners natur, og etter få år hadde han byens ledende bransjeforretning. I 1935 kjøpte han Hartvigsen-gården, som vi den dag i dag kaller Bothner-gården, og utvidet senere tomten i sentrum. Familien flyttet da inn i leiligheten i øverste etasje.

I 1936 sysselsatte Bothner 8-9 personer og omsatte for 147.000 kroner (= ca. 4,3 mill. 2007-kr). I 1944 ble det påbygging av gården, og Brødr. Bothner A/S gikk for alvor over fra håndverks- til industribedrift med hermetikk som spesialområde. Siden gikk det slag i slag med utvikling av moderne konserveringsmetoder, nye systemer for distribusjon og emballasje. Det gjorde Bothner til en pioner i Norge på dette området.

Hele etterkrigstiden var preget av vekst og fremgang for firmaet, og virkelig fart ble det i 1964 da det ble bygd nytt produksjonsanlegg på Hamnneset på 10.000 kvadratmeter. Nå ble markedet utvidet til å dekke hele Nord-Norge, og her konkurrerte bedriften kun med bondesamvirkets S/L Nord Norges Salgslag. I denne perioden var Brødr. Bothner A/S en meget lønnsom bedrift.

På slutten av 1970-årene begynte sørnorske storprodusenter og matvarekjeder å melde seg i konkurransen, noe som omstrukturerte hele handelsmønsteret i nord. På denne tiden hadde Bothner ca. 240 ansatte og leverte varer til 1500 frittstående kjøpmenn rundt om i landsdelen.

Søren Bothner omkom i 1981 i en bilulykke på vei hjem fra sin årlige jakttur på Finnmarksvidda. Han var da 82 år gammel.

Søren Bothner var en stor Harstad-patriot og ga betydelige gaver til byen. Bl.a. donerte han en stor sum til bygging av Harstad krematorium, den ene av de to klokkene i Harstad kirke og ikke minst viste han sin samfunnsånd ved sammen med sin kone Jeanette Bothner (1903-1980) å opprette Jeanette og Søren Bothners Legat i 1971, til hvilket han donerte 90% av aksjene i den ennå lønnsomme bedriften Brødr. Bothner A/S.

Utmerkelser: