Søren Hartvigsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Satt inn illustrasjon)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Bothner-gården i Harstad.jpg|Den såkalte [[Bothner-gården]], Rikard Kaarbøs plass 1, ble bygd i 1909 av Søren Hartvigsen. [[Brødr. Bothner A/S]] leide første etasje fra 1926, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.|[[Gunnar Reppen]]|2008}}
{{thumb høyre|Bothner-gården i Harstad.jpg|Den såkalte [[Bothner-gården]], Rikard Kaarbøs plass 1, ble bygd i 1909 av Søren Hartvigsen. [[Brødr. Bothner A/S]] leide første etasje fra 1926, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.|[[Gunnar Reppen]]|2008}}
[[Fil:Annonse fra Søren Hartvigsen i Senjens Tidende 02.03. 1888.jpg|miniatyr|Søren Hartvigsens annonse i [[Senjens Tidende]] 2. mars 1888 - foran det første [[Handesstevnet paa Harstad]].]]
[[Fil:Annonse fra Søren Hartvigsen i Senjens Tidende 02.03. 1888.jpg|miniatyr|Søren Hartvigsens annonse i [[Senjens Tidende]] 2. mars 1888 - foran det første [[Handesstevnet paa Harstad i 1888]].]]
'''[[Søren Hartvigsen|Søren Martin Normann Hartvigsen]]''' (født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]]) var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer». <br />
'''[[Søren Hartvigsen|Søren Martin Normann Hartvigsen]]''' (født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]]) var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer». <br />



Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 14:39

Mal:Thumb høyre

Søren Hartvigsens annonse i Senjens Tidende 2. mars 1888 - foran det første Handesstevnet paa Harstad i 1888.

Søren Martin Normann Hartvigsen (født 1839 i Harstad, død 1917) var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og Merkevesenets tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer».

Søren var gift med Susanna Marie Dahl Lejer (1834-1929) fra Strand i Lødingen. De hadde tre barn. Petra, Ragnvald og Hilda. Datteren Petra Jensine, f. 1867, var gift med slaktermester Aron Rasmussen. De bygde to standsmessige hus, Hans Egedes gate 33 og Heggen Allé 6. Ragnvald Sørensen (1869-1956) bodde på Øvre Sama, der faren kjøpte sommersted i 1898. Han var gift med Marta Kinsarvik. Her vokste Ragnvalds sønn, Lars Normann Sørensen opp. Han ble kjent over hele landet som forfatter, og radiojournalist i Norsk Rikskringkasting. Nummer tre av barna til Søren og Susanne var Hilda Eline, f. 1874.

Omkring 1880 begynte Søren å skysse med hest langs de veiene som da var fremkommelige, og i 1890 fikk han bestalling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra Tromsø amt og fra Trondenes kommune. Under kongebesøket 1907 kjørte han kong Haakon VII gjennom Salangen, Bardu med egen vogn og leide hester.

Søren var nr. 10 av de 12 barna til husmann Hartvig Eriksen Normann (1797-1864) og Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann (1802-1872) Hun var født i Harstad - datter av Mikkel Normann, som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig festet i 1820-årene husmannsplassen Harstadsjøen, som hadde et areal på ca. 100 mål. I 1864 overtok Søren Hartvigsen plassen mot å betale farens gjeld og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot han til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i Harstadhamn som han flyttet til Rikard Kaarbøs plass.

Foran det første handelsstevnet i Harstad, sommeren 1888, ser vi at Søren Hartvigsen er forutseende nok til å annonsere gode markedsbodsplasser og ditto adkomst fra sjøen i Senjens Tidende, som da var eneste avis i Harstad og Sør-Troms.

Frem mot 1900 skjøt det opp en rekke hus i Harstadsjøen, og Søren kunne innkassere storparten av festeavgiftene. I 1909 oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad – den som etter 1926 skulle gå under navnet Bothner-gården på Rikard Kaarbøs plass. Blant andre hadde «Telegrafen» i mange år sine lokaler i andre etasje, og første etasje ble bortleid til manufakturforretningene Tollef Olsen (1864-1951), (Tofta) og Torolf Enga. I tredje etasje hadde familien leilighet. Fra 1926 leide Brødr. Bothner A/S første etasje, og i 1935 kjøpte Søren Bothner gården.

Kilder

  • Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok, Harstad 1956.
  • Senjens Tidende (1887-1888)