Sørlandsbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:39

Kart over Sørlandsbanen

Foto: Illustrasjon hentet fra boken Sørlandsbanen av Per Selvig (1935).

Motiv fra Sørlandsbanen der den passerer under Griegs vei på Sandsværmoen i Kongsberg kommune.

Foto: Stig Rune Pedersen (2016).

Sørlandsbanen er en jernbanestrekning som går fra Drammen til Stavanger via Kongsberg og Kristiansand. Den eldste delen er strekningen fra Drammen til Kongsberg, som var klar i 1872. Strekningen fra Kongsberg til Kristiansand var på det nærmeste klar i 1938, men ble ikke åpna før i 1944 etter at okkupasjonsmakta hadde sluttført arbeidet. Opprinnelig ble den omtalt som Vestlandsbanen, men i 1913 bestemte Stortinget at den i stedet skulle kalles Sørlandsbanen. Sørlandet hadde siden 1902 blitt et stadig mer populært navn på landsdelen banen krysser.

Fra 6. januar 2008 omfatter Sørlandsbanen hele strekningen mellom Drammen og Stavanger.

Numedalsbanen ble anlagt i forbindelse med kraftutbygging, og var også tenkt som bindeledd mellom Sørlandsbanen og Bergensbanen. Da Bergensbanen i stedet fikk en annen trasé ble Numedalsbanen stående som sidebane til Sørlandsbanen med person- og godstrafikk. I dag er det kun godstrafikk på Numedalsbanen, og den administreres som del av Sørlandsbanen øst.

Mye av strekninga er lagt innover i landet, og ikke langs kysten der det bor flest folk. Årsaken til dette er dels at kostnadene med tunnelbygging ble mindre, og dels at banen ligger mer beskytta mot fiendtlige angrep fra sjøen. Kragerø, Grimstad, Arendal, Treungen, Flekkefjord og Ålgård ble forbundet med banen over sidebaner: Kragerølinjen, Grimstadbanen, Arendalsbanen, Treungenbanen, Flekkefjordbanen og Ålgårdbanen. Fra Kragerølinjens åpning i 1927 og fram til 1935 var Kragerø endestasjon for Sørlandsbanens tog.

Fram til 1991 var Sørlandsbanen kobla til Hirtshals i Danmark med ei jernbaneferge for godstrafikk.

Etter konkurranseutsetting av jernbanen tok Go-Ahead Norge i 2019 over ansvaret for persontrafikk på Sørlandsbanen. Linjene der kjøres under navnet Sørtoget.

Galleri

Vestfossen stasjon på Sørlandsbanen.
Foto: Bent Ek
Kongsberg stasjon på Sørlandsbanen.
Foto: Stig Rune Pedersen
Hjuksebø stasjon hvor Sørlandsbanen møter Bratsbergbanen og Tinnosbanen.
Foto: Trond Strandsberg/Wikimedia Commons (2008).
Nordagutu stasjon
Foto: Harald Dahlen/Norsk jernbanemuseum (1985–1990).
Gjerstad stasjon på Sørlandsbanen, Aust-Agder.
Foto: Jarle Vines/Wikimedia Commons
Vatnestraum, tidligere stasjon i Iveland kommune, Aust-Agder.
Foto: Siri Johannessen (2013).
Togbillett fra Veggli til Kristiansand, 1967.
Foto: Stig Rune Pedersen

Kilder

Banedata 2013, Thor Bjerke (red.) Hamar/Oslo 2013.
Sørlandsbanen på Wikipedia på bokmål og riksmål.
Buskerud fylkeskommune: artikkel om ny-åpningen av banen for godstransport i 2016.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|No-nb digibok 2014111238018 0023 1.jpg|Kart over Sørlandsbanen|Illustrasjon hentet fra boken ''Sørlandsbanen'' av Per Selvig|1935}}
 {{thumb|Sørlandsbanen Sandsværmoen Kongsberg 2016.JPG|Motiv fra Sørlandsbanen der den passerer under Griegs vei på Sandsværmoen i Kongsberg kommune.|[[Stig Rune Pedersen]]|2016}}
-'''[[Sørlandsbanen]]''' er en [[jernbane]]strekning som går fra [[Oslo]] til [[Stavanger]] via [[Kongsberg]] og [[Kristiansand]]. Den eldste delen er strekningen fra Oslo til Kongsberg, som var klar i 1872. Strekningen fra Kongsberg til Kristiansand var på det nærmeste klar i 1938, men ble ikke åpna før i 1944 etter at okkupasjonsmakta hadde sluttført arbeidet. Opprinnelig ble den omtalt som Vestlandsbanen, men i 1913 bestemte [[Stortinget]] at den i stedet skulle kalles Sørlandsbanen. [[Sørlandet]] hadde siden 1902 blitt et stadig mer populært navn på landsdelen banen krysser.
-Strekninger som inngår i Sørlandsbanen er [[Drammenbanen]] fra Oslo til Drammen, deler av [[Randsfjordbanen]] / [[Kongsbergbanen]], deler av [[Bratsbergbanen]], deler av [[Flekkefjordbanen]] samt [[Jærbanen]].
+'''[[Sørlandsbanen]]''' er en [[jernbane]]strekning som går fra [[Drammen]] til [[Stavanger]] via [[Kongsberg]] og [[Kristiansand]]. Den eldste delen er strekningen fra Drammen til Kongsberg, som var klar i 1872. Strekningen fra Kongsberg til Kristiansand var på det nærmeste klar i 1938, men ble ikke åpna før i 1944 etter at okkupasjonsmakta hadde sluttført arbeidet. Opprinnelig ble den omtalt som Vestlandsbanen, men i 1913 bestemte [[Stortinget]] at den i stedet skulle kalles Sørlandsbanen. [[Sørlandet]] hadde siden 1902 blitt et stadig mer populært navn på landsdelen banen krysser.
+Fra 6. januar 2008 omfatter Sørlandsbanen hele strekningen mellom Drammen og Stavanger.
 [[Numedalsbanen]] ble anlagt i forbindelse med kraftutbygging, og var også tenkt som bindeledd mellom Sørlandsbanen og Bergensbanen. Da Bergensbanen i stedet fikk en annen trasé ble Numedalsbanen stående som sidebane til Sørlandsbanen med person- og godstrafikk. I dag er det kun godstrafikk på Numedalsbanen, og den administreres som del av Sørlandsbanen øst.
-Mye av strekninga er lagt innover i landet, og ikke langs kysten der det bor flest folk. Årsaken til dette er dels at kostnadene med tunnelbygging ble mindre, og dels at banen ligger mer beskytta mot fiendtlige angrep fra sjøen. [[Arendal]] og [[Grimstad]] ble forbundet med banen over sidespor; [[Arendalsbanen]] og [[Grimstadbanen]].
+Mye av strekninga er lagt innover i landet, og ikke langs kysten der det bor flest folk. Årsaken til dette er dels at kostnadene med tunnelbygging ble mindre, og dels at banen ligger mer beskytta mot fiendtlige angrep fra sjøen. [[Kragerø]], [[Grimstad]], [[Arendal]], [[Treungen]], [[Flekkefjord]] og [[Ålgård]] ble forbundet med banen over sidebaner: [[Kragerølinjen]], [[Grimstadbanen]], [[Arendalsbanen]], [[Treungenbanen]], [[Flekkefjordbanen]] og [[Ålgårdbanen]]. Fra Kragerølinjens åpning i 1927 og fram til 1935 var [[Kragerø stasjon|Kragerø]] endestasjon for Sørlandsbanens tog.
 Fram til 1991 var Sørlandsbanen kobla til Hirtshals i Danmark med ei [[jernbaneferge]] for godstrafikk.
+Etter konkurranseutsetting av jernbanen tok [[Go-Ahead Norge]] i 2019 over ansvaret for persontrafikk på Sørlandsbanen. Linjene der kjøres under navnet [[Sørtoget]].
 == Galleri ==
 <gallery widths=175 heights=175>
-Fil:Vestfossen Jernbanestasjon BE-2004-09-13d.jpg|Vestfossen jernbanestasjon på Sørlandsbanen.{{byline|Bent Ek}}
+Fil:Vestfossen Jernbanestasjon BE-2004-09-13d.jpg|[[Vestfossen stasjon]] på Sørlandsbanen.{{byline|Bent Ek}}
-Fil:Kongsberg jernbanestasjon oktober 2016.jpg|Kongsberg jernbanestasjon på Sørlandsbanen.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
+Fil:Kongsberg jernbanestasjon oktober 2016.jpg|[[Kongsberg stasjon]] på Sørlandsbanen.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
-Fil:Gjerstad stasjon.JPG|Gjerstad stasjon på Sørlandsbanen, Aust-Agder.{{byline|Jarle Vines/Wikimedis Commons}}
+Fil:Hjuksebø stasjon2.jpg|[[Hjuksebø stasjon]] hvor Sørlandsbanen møter [[Bratsbergbanen]] og [[Tinnosbanen]].{{byline|Trond Strandsberg/Wikimedia Commons|2008}}
+Fil:Nordagutu stasjon.png|Nordagutu stasjon{{byline|Harald Dahlen/[[Norsk jernbanemuseum]]|1985–1990}}
+Fil:Gjerstad stasjon.JPG|Gjerstad stasjon på Sørlandsbanen, Aust-Agder.{{byline|Jarle Vines/Wikimedia Commons}}
 Fil:Iveland, Vatnestraum stasjon 01.JPG|Vatnestraum, tidligere stasjon i Iveland kommune, Aust-Agder.{{byline|Siri Johannessen|2013}}
 Fil:Togbillett til Kristiansand 1967.JPG|Togbillett fra Veggli til Kristiansand, 1967.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
@@ Linje 21: / Linje 26: @@
 ==Kilder==
+*Banedata 2013, Thor Bjerke (red.) Hamar/Oslo 2013.
 * {{WP-lenke|Sørlandsbanen|nb}}.
 *[http://www.bfk.no/Nyheter/Hovedsiden/Nyheter-2016/Numedalsbanen-gjenapnet-for-godstrafikk/ Buskerud fylkeskommune: artikkel om ny-åpningen av banen for godstransport i 2016].
+{{bm}}
 [[Kategori:Sørlandsbanen| ]]
 [[Kategori:Jernbanelinjer]]
 [[Kategori:Sørlandet]]

Sørlandsbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:39

Galleri

Kilder

Navigasjonsmeny

Søk