Sørsamar: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(Vidare lesing)
(15 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Vietjere (Nordset i Rendalen, 1160-1260 evt).jpg|''[[Viehtjere]]'' (‘runebommehammar’) frå Nordset i Rendalen, datert til kring 1160&ndash;1260 evt.}}'''[[Sørsamar|Sørsamane]]''' er den gruppa av samar som tradisjonelt bur lengst i sørvest av dei samiske folka. I vidare forstand er [[umesamar|umesamane]] inkludert, og gruppa inkluderer da så å seie alle samar som tradisjonelt har budd sør for [[Saltfjellet]] i [[Norge]] og sør for [[Arjeplog]] i [[Sverige]]. Språklig sett viser [[sørsamisk]] arkaiske trekk. Det finst to motstridande hovudsyn på sørsamisk historie. </onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Vietjere (Nordset i Rendalen, 1160-1260 evt).jpg|''[[Viehtjere]]'' (‘runebommehammar’) frå Rendalen i Østerdalen, datert til kring 1160&ndash;1260 evt.}}'''[[Sørsamar|Sørsamane]]''' er den gruppa av samar som tradisjonelt bur lengst i sørvest av dei samiske folka. I vidare forstand er ofte [[umesamar|umesamane]] inkludert, og gruppa inkluderer da så å seie alle samar som tradisjonelt har budd sør for [[Saltfjellet]] i [[Norge]] og sør for [[Arjeplog]] i [[Sverige]]. Språklig sett viser [[sørsamisk]] arkaiske trekk. Det finst to motstridande ytterpunkt i synet på sørsamisk historie: det tradisjonelle synet, som er at samane har vore til stades i området i uminnelige tider og representerer urbefolkninga i Skandinavia; og [[Yngvar Nielsen]] sin [[framrykkingsteorien|framrykkingsteori]], som seier at mangelen på historiske kjelder om samisk nærvere i Midt- og Sør-Norge beviser ''[[ex silentio]]'' at samane har rykka inn frå nord og at dette ikkje skjedde før på 1700- og 1800-talet. Ei etter kvart svært fyldig liste over historiske kjelder &mdash; i form av både skriftlige dokument og [[arkeologi]]ske funn &mdash; har ført til at forsvaret for framrykkingsteorien har meir eller mindre stilna sidan 1990-åra. </onlyinclude>


[[kategori:sørsamer|  ]]
== Språk ==
[[kategori:samer]]
{{thumb|C04018 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg|Snåsa bibliotek er Snåasen gærjagåetie på sørsamisk.|Olve Utne}}
:''Sjå òg '''[[sørsamisk]]'''.''
[[Sørsamisk]] språk skil seg ut frå dei samiske nabospråka ved eit konservativt konsonantsystem, inkludert bevarte nasalar i utlyd, og mangel av [[stadieveksling]]. Vokalsystemet er prega av eit omfattande [[omlyd]]ssystem. I ordskatten utmerkjer sørsamisk seg med eit stort antal lånord frå [[urnordisk]].
 
== Arkeologi ==
 
== Byggjeskikk ==
{{thumb|28375 Ankarede - gaaetie.jpg|Sørsamisk ''[[gåetie]]'' i [[Ankarede]].|Olve Utne}}
Det mest særprega i den sørsamiske byggjeskikken er at veggene i bogestongskåta går opp i ein spiss heller enn i ein kuppel slik som vi typisk ser det i nordsamiske [[gamme|gammar]].
 
{{thumb|Sami Storehouse.jpg|Sørsamisk ''[[buvrie]]'' på Skansen i Stockholm.|M. Prinke}}
 
== Religion ==
 
== Musikk ==
 
== Vidare lesing ==
 
*[https://www.idunn.no/heimen/2018/01/samer_er_vort_rette_nationale_navn_hundre_aars_soersamisk Kolberg, Asbjørn: «"Samer er vort rette nationale navn" – hundre års sørsamiske representasjoner i nordtrønderske aviser», i ''Heimen'' 1/2018.]
 
[[kategori:sørsamisk historie og kultur|  ]]
[[kategori:samisk historie og kultur]]
[[kategori:Helgeland]]
[[kategori:Namdalen]]
[[kategori:Innherred]]
[[kategori:Stjørdalen]]
[[kategori:Gauldalen]]
[[kategori:Orkdalen]]
[[kategori:Fosen]]
[[kategori:Nordmøre]]
[[kategori:Nord-Østerdalen]]
{{nn}}

Sideversjonen fra 28. jan. 2019 kl. 09:03

Viehtjere (‘runebommehammar’) frå Rendalen i Østerdalen, datert til kring 1160–1260 evt.

Sørsamane er den gruppa av samar som tradisjonelt bur lengst i sørvest av dei samiske folka. I vidare forstand er ofte umesamane inkludert, og gruppa inkluderer da så å seie alle samar som tradisjonelt har budd sør for Saltfjellet i Norge og sør for Arjeplog i Sverige. Språklig sett viser sørsamisk arkaiske trekk. Det finst to motstridande ytterpunkt i synet på sørsamisk historie: det tradisjonelle synet, som er at samane har vore til stades i området i uminnelige tider og representerer urbefolkninga i Skandinavia; og Yngvar Nielsen sin framrykkingsteori, som seier at mangelen på historiske kjelder om samisk nærvere i Midt- og Sør-Norge beviser ex silentio at samane har rykka inn frå nord og at dette ikkje skjedde før på 1700- og 1800-talet. Ei etter kvart svært fyldig liste over historiske kjelder — i form av både skriftlige dokument og arkeologiske funn — har ført til at forsvaret for framrykkingsteorien har meir eller mindre stilna sidan 1990-åra.

Språk

Snåsa bibliotek er Snåasen gærjagåetie på sørsamisk.
Foto: Olve Utne
Sjå òg sørsamisk.

Sørsamisk språk skil seg ut frå dei samiske nabospråka ved eit konservativt konsonantsystem, inkludert bevarte nasalar i utlyd, og mangel av stadieveksling. Vokalsystemet er prega av eit omfattande omlydssystem. I ordskatten utmerkjer sørsamisk seg med eit stort antal lånord frå urnordisk.

Arkeologi

Byggjeskikk

Sørsamisk gåetie i Ankarede.
Foto: Olve Utne

Det mest særprega i den sørsamiske byggjeskikken er at veggene i bogestongskåta går opp i ein spiss heller enn i ein kuppel slik som vi typisk ser det i nordsamiske gammar.

Sørsamisk buvrie på Skansen i Stockholm.
Foto: M. Prinke

Religion

Musikk

Vidare lesing