Sørvik Meieri (Harstad)

Sørvik Aktiemeieri (Harstad) ble etablert i 1895, og brant ned i 1928.

Sørvik Aktiemeieris bygning.
Annonse i utstillingskatalogen for Harstadutstillingen 1911.

Gode produkter

Ved «Den 12te almindelige Landbrugsudstilling i Kristiania 1907» ble meieriet premiert for sitt smør, og under Harstadutstillingen 1911, som ble arrangert i perioden 8. - 22. juli fikk meieriet bronsemedalje for sine oppnådde 10 poeng for de 50 kg. smør de hadde med seg på utstillingen.

Fusjon

Etter brannen fant flertallet av aksjonærene i Sørvik at de var best tjent med å få til en sammenslutning med Harstad meieri. Henvendelser ble gjort og det kom til møte med styret i harstadmeieriet, som etter en tid besluttet å gå inn i reelle forhandlinger. Da måtte samtidig meieriet få en ny forretningsmodell, og andelslag var da det mest nærliggende. Bøndene som sognet til Harstad meieri valgte en komité bestående av Leif Kulseng, Gunelius Mikkelsen, Kasfjord, Hilmar Søvik og disponent Rusten til å utrede saken med forslag til lover for nydannelsen.

Stormøte med Harstad

Onsdag 12. juni 1929 ble det avviklet konstituerende generalforsamling i andelslaget der mellom 80 – 90 personer møtte. Til å lede møtet som pågikk i fem stive klokketimer, ble valgt formannen i Harstad Meieri, Arne Gamnes. Det ble kilbotningen Mathias Haugan som åpnet debatten med en kraftig refs til styret i aksjeselskapet for måten den nedsatte komité var satt sammen på.

Kampvoteringer om lover og forordninger

Peder Jacobsen, Vollstad søkte å demme opp for noe av stridighetene som oppsto da man drøfta hvordan utbyttet skulle fordeles i den nye organisasjonen, og klarte å stanse forslaget om 5 % rente på aksjekapitalen slik både Peder Madsen på Halsebø og Soli fra Sollia ville ha det. Så kom saken om når det var beste tida for å avvikle generalforsamling. Komiteen hadde landet på mars måned, noe Peder Madsen fant meget uheldig, da flere andelshavere da ville være på fiske. Han slo frampå om først i februar – eventuelt i løpet av april, som ble vedtatt. I samme sak kom også opp at forslagsfristen skulle være to måneder før møtet, men Terje Normann på Røkenes foreslo en måned, som ble vedtatt. Og da andelshavernes stemmestyrke skulle fastsettes ble det skikkelig halloi. Disse hadde ordet: Terje Normann åpnet med å bestride komiteens redelighet i forhold til innstillingen som lød på at 1 til 5 andeler skulle gi en stemme, mens 6 til 15 andeler ville gi to stemmer og at de som hadde 16 og flere andeler kunne få 3 stemmer. (En andel var satt lik en ku på båsen). Arne Gamnes forsvarte komiteen, mens Hj, Johansen fra Leikvik framholdt at det var lite demokratisk at to mann med samme interesse ikke hadde like mange stemmer. Peder Toften og Mads Madsen var enige med siste taler, og slik ble det: En stemme per hode.

Harstad Meieris nye styre

Før man gikk til valg av styret debattertes representantskapets sammensetning, som til slutt ga som resultat at det skulle bestå av 12 medlemmer, ikke 11 slik komiteen foreslo med 6 fra nordbygda og 5 fra sørbygda. Gunelius Mikkelsen, Kasfjord ble Harstad (nye) Meieris første styreformann, som nestformann ble valgt Leif Kulseng, Røkenes og Mads Madsen, Halsebø ble styremedlem. Som vararepresentanter kom Peder Kilhus og Mathias Haugan inn.

Innlemmelsen

Andelslaget Harstad Meieri var derved etablert – med påfyll fra tidligere Sørvik Meieri ble fusjonen en realitet fra 1. juli 1929.

Kilder

  • Utstillingen i Harstad 1911 Katalog, Trykt i Centraltrykkeriet Trondhjem, 1911.
  • «Udstillingen i Harstad. Resultatet av bedømmelsen i meieriafdelingen ved udstillingen i Harstad 1911» i Harstad Tidende 13. juli 1911.
  • Folkeviljen 13. juni 1929
  • Harstad meieri