Sagatun folkehøgskole

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skolebygningen på Sagatun folkehøgskole.
Foto: Jensens (2007).
Ankervillaen.
Foto: Jensens (2008).

Sagatun folkehøgskoleHamar var Norges første folkehøgskole. Den ble stiftet i 1864 av Herman Anker (1839-1896) og Olaus Arvesen (1830-1917), og var et sentrum for liberalt tankegods den tida den var i drift. Sammen med Hamar seminar var Sagatun en av de utdanningsinstitusjonene som ga Hamar betegnelsen «skoleby» i andre halvdel av 1800-tallet.

Skolen

Folkehøgskolen ble åpnet 1. november 1864, og holdt det første året til i Torggata 43, som hørte til baker Klungseth. Allerede året etter sto bygningene på Sagatun ferdig, og skolen flyttet inn der, og tok navnet Sagatun for seg sjøl.[1] Anker og Arvesen drev skolen fram til 1873, da Arvesen tok over drifta alene.

Høsten 1876 hadde Sagatun 20 elever, mot 50 på Seminaret.[2] På denne tida var det drakamp mellom liberale og konservative krefter på Hamar, og konservative krefter i byen tordnet mot folkehøgskolen. Etter hvert kom Arvesen til å konsentrere seg mer om sin politiske virksomhet og sin gjerning som redaktør for Hamar Stiftstidende og Oplandenes Avis. Da han ble valgt som stortingsmann i 1891, la han så ned skolen.[3]

Bygningene

Eldre bilde av Sagatun
Foto: Ole Tobias Olsen (1860-1880).

De fire bygningene ble bygd av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet, som er mest kjent for å ha tegnet Stortingsbygningen. Olaus Arvesens bolig har adressa Sagatunvegen 47A, gymnastikkbygningen er i nummer 47B, sjølve skolebygningen i nummer 47C, og Herman Ankers bolig, også kjent som Ankervillaen, er i nummer 48. Sistnevnte har ei langt mer forseggjort utforming enn resten av bygningene, som er nokså enkle, og er i sveitserstil med noen nygotiske elementer. Ankervillaen kan ha blitt bygd ferdig noe senere enn de andre, siden Anker ikke var flyttet inn i 1865. Bygningene ble fredet i 1984.

Lærere

Elever

Referanser

  1. Lillevold, Hamars historie, side 240.
  2. Lillevold, Hamars historie, side 310.
  3. Lillevold, Hamars historie, side 318.

Kilder

Lenker